Blogger: Tonje Strømmen Steigedal
I kroppen vår foregår det en stadig fornying av celler. Hos friske personer er dette veldig nøye regulert slik at gamle celler kontrollert blir fjernet, mens nye, friske celler kommer til. Kreft oppstår når denne reguleringen kommer ut av kontroll som følge av for eksempel mutasjoner i arvematerialet. Det vil da dannes en kreftsvulst bestående av store mengder kreftceller.
Lungevev fra de omtalte musene. Friske lungeceller i blått med metastase (kreftceller) vist i brunt. (Foto: TS Steigedal)
I miljøet rundt kreftcellene finnes det også mange andre typer celler som er med på å påvirke hvordan kreftsvulsten utvikler seg. Denne typen celler kalles stromale celler og kan for eksempel være fibroblaster (bindevevsceller), makrofager (betennelsesceller) og endotelceller (blodåreceller). Kreftceller kan programmere de stromale cellene til sin fordel slik at kreftcellene får enda bedre vekstvilkår.
I tillegg til kreftceller og stromale celler finnes det også mange andre molekylære komponenter i tumorens mikromiljø. Eksempler på slike proteiner er vekstfaktorer som stimulerer celledelingen og cytokiner som regulerer betennelsesreaksjoner. I tillegg finnes det også store stillasproteiner utenfor cellene og disse sørger for struktur og støtte til alle cellene. Uten slike stillasproteiner ville kroppen vår vært som en haug hvor alle ulike celletyper var blandet sammen tilfeldig. Denne typen støtteproteiner kaller vi ekstracellulær matriks.
Utnytter sine omgivelser
Kreftcellene utnytter de andre cellene og proteinene i tumor mikromiljøet til sin egen fordel slik at den kan vokse, dele seg og til slutt spre seg (metastasere) til andre organer. Det rettes nå stadig mer fokus på å kartlegge og forstå tumor mikromiljøets sammensetning i forbindelse med kreftutvikling.
Det er mye som tyder på at sammensetningen av tumor mikromiljøet spiller en avgjørende rolle for hvordan kreftsvulster utvikler seg, og om de sprer seg. Og kanskje kan denne informasjonen si noe om hvordan svulsten vil reagere på behandling. Vi jobber nå med å karakterisere kreftsvulsters mikromiljø og målet er å forstå hvordan sammensetningen av mikromiljøet spiller inn for kreftutviklingen.
Vi har jobbet med en musemodell av brystkreft som er modifisert slik at musene utvikler brystkreft i et forutsigbart forløp. Ved å analysere tumor mikromiljøets sammensetning i svulster fra ulike kreftstadier kan vi si noe om hvordan det forandrer seg gjennom tumorforløpet. Vi har brukt avanserte metoder for å kartlegge den fullstendige sammensetningen av proteiner i tumor mikromiljøet.
Svulstprøver fra de modifiserte musene: 1) Lav grad tumor (rødt: kreftcellenes cellekjerner) med veldig lite synlig ECM/collagen (blått). De hvite områdene er fett. 2) Sen-stadium – invasiv aggressiv tumor tettpakket med kreftceller og mye ECM/collagen. Svulsten blir fibrøs og hard. (Foto: TS Steigedal)
Nye markører for brystkreft?
Vi ser nå at enkelte av disse proteinene også ser ut til å finnes i brystkreft hos mennesker og vi ønsker nå å forstå hva slags funksjon proteinene har. Dersom vi kan forstå hva slags rolle de spiller for kreftcellene kan vi kanskje bruke disse proteinene som nye markører for diagnostikk og prognose, og målet er også å identifisere nye mål for behandling og terapi av brystkreft.