I år delte Kreftforeningen ut 207 millioner kroner til kreftforskning. Jeg har mottatt et treårig stipend og dette muliggjør min forskning på nye prognostiske markører i brystkreft. En stor andel av Kreftforeningens midler er samlet inn gjennom innsamlingsaksjoner og donasjoner fra privatpersoner, så det er både en stor ære og et stort ansvar å gå i gang med dette arbeidet.
Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge, og en av 12 kvinner vil i løpet av sitt liv oppleve å få denne diagnosen. Brystkreft er ikke én sykdom, men en samling av ulike sykdommer, noe du kan lese mer om i dette blogginnlegget. Heldigvis er sannsynligheten for å bli helt frisk fra sykdommen stor. Takket være forbedret diagnostikk og behandling har overlevelsesratene økt fra 70 % til 90 % de siste 30 årene. Men det kan dessverre være vanskelig å forutsi hvilke pasienter som er blant de 10 % med dårligst prognose, og to kvinner med en tilsynelatende lik brystkreftdiagnose som mottar lik behandling, kan få helt ulikt utfall av sykdommen.
MR bilde av et bryst med tumor. Bildet til venstre viser brystets anatomi med fettvev i lysgrå og brystvev i mørkgrå. Bildet til høyre viser samme bryst, men her er det brukt et kontrastmiddel som gjør at tumor lyser opp i hvitt. Figur fra Jose Teruel, MR Cancer gruppen.
Tenk hvis en vevsbiopsi eller en enkel blodprøve kunne fortelle oss pasientens prognose?
Da ville pasienter med en god prognose kunne motta ingen eller en mildere behandling, og dermed slippe de uheldige bivirkningene som strenge behandlingsregimer kan føre til, mens pasienter med en dårlig prognose kan bli gitt en mer intensiv behandling som muligens kan redde liv eller virke livsforlengende. Dette er noe av det jeg vil arbeide med de neste tre årene, takket være tildelte forskningsmidler fra Kreftforeningen.
I samarbeid med kollegaer i MR Cancer- gruppen her på NTNU vil jeg undersøke mengden av små molekyler, kalt metabolitter, i vevsbiopsier og blodprøver fra brystkreftpasienter. Disse små molekylene sier oss noe om cellenes energiomsetning (metabolisme) og det er velkjent at kreftsvulster har en energiomsetning som skiller seg fra friskt vev. Vi bruker magnetisk resonans spektroskopi (MRS) og massespektrometri (MS) til å måle hvilke metabolitter som er tilstede i cellene, og mengden av disse.
Kreftbiologi er svært komplekst, og for å få et best mulig bilde av hva som foregår i kreftsvulsten vil vi også undersøke svulstens uttrykk av gener og proteiner. Prøvematerialet vi jobber med er mer enn fem år gammelt, og dette gir oss en unik mulighet til å knytte funnene våre opp mot fem års overlevelse. Målet er å finne markører som kan fortelle oss om pasienten har en god eller dårlig prognose, og dette vil kunne gi oss verdifull informasjon utover de tradisjonelle prognostiske faktorene som legene har å forholde seg til i dag. En andel av pasientene vi undersøker har mottatt strålebehandling, og vi vil også undersøke om metabolske endringer i blod kan fortelle oss hvilke pasienter som får alvorlige bivirkninger i form av skade på hjertet.
En oversikt over alle tildelingene fra Kreftforeningen til forskere i Trondheim kan leses i blogginnlegget 20 millioner til forskning fra Kreftforeningen.