Spørsmål
Vi er to jenter som har et biologiprosjekt om lepra. Vi finner ikke mye om hvordan bakterien angriper og vandrer i kroppen. Kan du hjelpe oss med dette?
Svar fra: Jan Egil Afset,
professor
Det var den norske legen G.H. Armauer Hansen som i 1873 beskrev bakterien Mycobacterium leprae som årsak til spedalskhet (også kalt lepra), en sykdom som var meget utbredt i Norge fram til det nittende århundre. Nå for tiden finnes ikke denne sykdommen i Norge, og forekomsten er også sterkt redusert globalt. Opptil 90 % av alle tilfeller nå for tiden finnes i Brasil, Mosambikk, Madagaskar, Tanzania og Nepal. Bakterien Mycobacterium lepra er en stavformet bakterie som vokser meget sakte, og som er vanskelig å dyrke i laboratoriet.
Leprabakterien er vanskelig å dyrke i laboratoriet og dermed vanskelig å forske på. (foto: iStockPhoto)
Hos infiserte pasienter finnes bakterier først og fremst i hud og i neseslimhinnen. Siden det kan være store mengder bakterier i nesesekret antar en at smitte mellom personer først og fremst skjer via slikt sekret, men det er også mulig at smitte kan skje via hud. Den som smittes får sannsynligvis smitten inn gjennom luftveiene eller mindre sannsynlig gjennom hud.
Hvor lang tid det tar fra en person blir smittet til sykdom bryter ut kan varier betydelig, fra noen uker til mer enn 20 år. Forskning har vist at smittede personer som lever under dårlige hygieniske forhold, er dårlig ernært eller har nedsatt motstandskraft av andre årsaker, har økt risiko for å utvikle spedalskhet. I tillegg har kartlegging av menneskers arvemateriale vist at enkelte genvarianter er assosiert med økt risiko for å utvikle spedalskhet.
Etter at en person er smittet, bindes bakteriene til og kan gå inn i spesielle nerveceller, kalt Schwannske celler. Dette kan så fører til nerveskade i det perifere nervesystemet. Bakteriene kan også spises (fagocyteres) av spesielle immunceller (makrofager), og de kan gjenfinnes i huden.
Spedalskhet klassifiseres i to hovedtyper, tuberkuloid og lepromatøs lepra. Tuberkuloid lepra er karakterisert med en sterk cellulær immunreaksjon med mange hvite blodceller men få bakterier i infeksjonsfokus. Ved lepromatøs lepra dannes rikelig med antistoffer, men en svak cellulær immunrespons, og ved denne tilstanden ses rikelig med bakterier i nervevev og makrofager. Som forventet ut fra beskrivelsen over er lepromatøs lepra mest smittsom av de to formene av spedalskhet. Spedalskhet behandles med en kombinasjon av flere ulike antibiotika, med behandlingstid på minimum ett år. Selv om behandlingen er effektiv ses ofte senskader i form av nerveskader, som blant annet kan føre til kroniske sår og nedsatt funksjon armer og bein.