Blogger: Sindre Pedersen
Førstebibliotekar / ph.d. på Bibliotek for medisin og helse
NTNU har Kunnskap for en bedre verden som visjon for sin virksomhet, men i praksis er mye av kunnskapen som publiseres i dag ikke tilgjengelig for resten av verden. Størsteparten publiseres i tidsskrift der man må betale for å få lese innholdet. For å sikre at du som er forsker på NTNU eller St. Olavs Hospital skal ha tilgang til å lese artikler i disse tidsskriftene, brukte Universitetsbiblioteket ved NTNU i 2013, 51.3 millioner på utgifter til periodika der tidsskriftabonnement utgjør den klart største andelen.
Mye av NTNUs forsknings er ikke tilgjengelig for resten av verden CC BY-NC-SA
Tilgangen på kunnskap avhenger altså av økonomisk evne hos den enkelte institusjon. Stadig økende priser på tidsskrift-abonnement, kombinert med en forverret verdensøkonomi, gjør at mange bibliotek nå ser seg tvunget til å foreta vesentlige innskrenkninger i tilbudet.
Den samme problemstillingen er aktuell for en del høgskoler, instituttsektoren og offentlig forvaltning for å nevne noen. Hvordan skal for eksempel forvaltningen utøve kunnskapsbasert praksis uten tilgang på det meste av aktuell forskning? Bør ikke forskning som er offentlig finansiert være offentlig tilgjengelig?
I dag brukes offentlige midler tre ganger når vitenskapelige arbeider publiseres i tidsskrifter med abonnement; å dekke lønn og utgifter til de som utførte forskningen, å dekke lønnen til fagfeller som skal gå gjennom og vurdere publikasjonen, og til slutt til å betale for at forskere skal få tilgang på denne publikasjonen gjennom abonnement ved institusjonen. Denne ordningen er først og fremst lukrativ for forlagene og det er verdt å nevne at Elsevier, giganten på området, kunne bokføre en klekkelig profittmargin på hele 39% i 2013 (826 million engelske pund). Disse pengene kommer i all hovedsak fra offentlige midler i form av budsjettene til akademiske bibliotek.
Løsningen –Open Access
Åpen publisering (Open Access) er ny måte å publisere der leseren gis gratis on-line tilgang på vitenskapelige artikler. Denne måten å publisere har vokst fram som et alternativ som øker raskt i popularitet. Open Access-publisering kan foregå på to måter. Den første kalles Green Open Access og handler om å arkivere fagfellevurderte artikler (siste aksepterte versjon) i åpne arkiv (institusjons- eller fagspesifikke arkiv). Gold Open Access handler om å publisere artikler i åpne fagfellevurderte tidsskrifter der omkostningene ved publisering flyttes bort fra leserne og dekkes inn gjennom for eksempel publiserings-avgifter. En spesiell form for Gold Open Access finner man hos enkelte hybridtidsskrifter som er abonnement basert men tilbyr forfatteren å «kjøpe fri» sin artikkel (open choise). Åpen publisering i slike «hybridtidsskrifer» betyr dessverre dobbelt betaling siden bibliotekene også må tegne vanlige abonnement for å gjøre resten av innholdet tilgjengelig. De fleste publiseringsfond støtter ikke denne formen for Open Access. Mer informasjon om Open Access finner du på nettstedet openaccess.no.
For å sikre at kunnskap kan deles uavhengig av økonomiske forutsetninger har Norges forskningsråd (NFR) og EU begynt å stille strenge krav til åpen tilgang til forskningsresultater fra prosjekter som de bidrar til å finansiere. I NFR sin reviderte strategiplan ligger det sterke oppfordringer til Open Access-publisering, mens i EUs forskningsprogram Horisont 2020 er det krav om fri tilgang til publikasjoner fra finansierte prosjekt. I tråd med NTNUs filosofi om Kunnskap for en bedre verden er det en uttalt målsetning i publiseringspolitikken fram mot 2020 at vitenskapelige publikasjoner hos NTNU-ansatte i hovedregel skal publiseres «Open Access».
Flere studier har vist at Open Access-publisering har en positiv effekt på hvor ofte en artikkel blir sitert. Et forskningsprosjekt som så nærmere på ulike naturvitenskaplige disipliner viste at Open Access-publisering framfor publisering i betalingstidsskrifter økte antall siteringer med 8% (McCABE & SNYDER 2014: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ecin.12064/full). Samme trend ble rapportert i en fersk gjennomgang av 2000 artikler publisert mellom 2010 og 2013 i det tverrfaglige hybridtidsskriftet Nature Communications (http://www.nature.com/press_releases/ncomms-report2014.pdf).
Frikjøpte artikler ble i snitt sitert 11 ganger sammenlignet med et snitt på åtte siteringer for artiklene som krevde betaling. Samme studie vise også at fritt tilgjengelige artikler ble lest dobbelt så hyppig som betalingsartiklene.
NTNUs publiseringsfond
Viste du at det er opprettet et publiserinsfond som skal tilrettelegge for økt Open Access publisering ved NTNU? Som korresponderende forfatter kan du få dekket inntil kr 20 000 av omkostningene hvis du øsker å publisere i et Open Access-tidsskrift. Søknadsskjema og mer detaljer rundt kriterier for å søke finner på universitetsbibliotekets nettsider om publisering ved NTNU. Mange ved NTNU har allerede fått støtte men er det fortsatt raust med midler i fondet for 2014 og ordningen vil også bli videreføreført i 2015.