Bloggere: Øyvind Sandbakk og Jorunn L. Helbostad
Sandbakk er postdoktor og forskningskoordinator ved Senter for toppidrettsforsking, Institutt for nevromedisin. Helbostad er professor i bevegelsesvitenskap og nestleder ved Institutt for nevromedisin.
På idrettens hederskveld 18. oktober annonserte kulturminister Thorhild Widvey at det fjerde nasjonale forskningssenter for idrett legges til Senter for toppidrettsforskning (SenTIF) og Institutt for nevromedisin ved Det medisinske faktultetet på NTNU. Dette er en viktig bekreftelse på at satsingen NTNU har gjennomført sammen med Olympiatoppen har blitt lagt merke til, og gjennom den nye statusen skal vi innta en nasjonal og samlende rolle i å utvikle kunnskap som bidrar til store, norske idrettsprestasjoner!
NTNU og Olympiatoppen har hatt en forpliktende samarbeidsavtale helt siden 2001, og dette samspillet har blant annet resultert i utvikling av idrettsspesifikke tester som gjennomføres på våre laboratorium, tilrettelagte utdanningsløp for toppidrettsutøvere, og gjennomføring av topptrener- og lederutdanninger. Gjennom opprettingen av SenTIF i 2012 ble samspillet mellom NTNU og Olympiatoppen videre forsterket; SenTIF var NTNU sitt svar på Norges Idrettsforbund og Olympiatoppen sin forespørsel om satsinger på toppidrettsforskning i universitet og høyskoler.
Etter samme modell som samlokaliseringen av Det medisinske faktulet ved NTNU og St. Olavs Hospital er SenTIF lokalisert i det nye Toppidrettssenteret i Granåsen, sammen med mange av topputøverne, deres trenere og Olympiatoppen. Slik har samspillet med praksisfeltet blitt forsterket og NTNU har inntatt en enda viktigere rolle i norsk toppidrett. Ny kunnskap skal forskes fram til beste for idretten og implementeres direkte i miljøene det forskes på. Det har allerede vakt internasjonal oppmerksomhet at et forskningssenter flyttes til idrettens arena!
Vi mener at det er mye å lære fra de som er best i verden i sitt felt, og SenTIF sitt mål er å forstå de mekanismene som ligger bak topp-prestasjonene i idretten. Her presses menneskets prestasjonsevne til det ytterste, og det å forstå læreprosessene som har ført topputøvere til verdenstoppen kan være viktige bidrag for at norsk idrett skal kunne forankre suksesskriterier og lede an i utviklingen som skaper nye, store prestasjoner.
Det er mange synergieffekter mellom fagfeltene ved et tverrfaglig universitet som NTNU, og for eksempel kan sensorteknologi utviklet til computer-spill benyttes til å gjennomføre feltmålinger i langrenn, kombinert og skiskyting, og analyser av gangteknikk hos slagpasienter benyttes til teknikkanalyser i laboratoriet. Rehabilitering og trening av pasienter er også læring med mål å fremme deres prestasjon. Her er det mye å lære fra toppidretten. Et annet eksempel er at flere av NTNUs forskergrupper benytter kunnskap fra toppidretten for å trene ulike pasientgrupper. Å gjennomføre høyintensiv intervalltrening og maksimal styrketrening på hjertepasienter var for få år siden utenkelig. Nå har det blitt hjertemedisin!
Det er også mange likheter mellom toppidretten og toppforskningen. Både NTNU og Olympiatoppen jobber systematisk med å skape unike prestasjonskulturer og har talent- og prestasjonsutvikling i fokus. NTNU har over flere år jobbet strategisk med å få fram gode forskningsgrupper, med en visjon som samler og inspirerer: «Kunnskap for en bedre verden».
På resultatlistene kan NTNU nå sette opp to nobelprisvinnere! Samtidig har Olympiatoppen i en årrekke bidratt til at Midt-Norge har vært verdens beste idrettsregion om vi teller Olympiske medaljer. Å samhandle i skjæringspunktet av disse to organisasjonene både inspirerer og motiverer oss ved SenTIF til å strekke oss litt lenger; vi må fortsette å heve forskningskvaliteten og videreutvikle vårt samspill med idretten for å bli best i verden!
—–