Myndighetene må tenke mer helsefremmende arbeid fremfor forebygging. Det er en av hovedkonklusjonene i NTNUs innspill til Folkehelsemeldingen 2015. Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider meldingen, og forskere fra tre fakultet ved NTNU har bidratt med innspill til den. Den ferdige Folkehelsemeldingen kommer våren 2015.
Nødvendigheten av et kunnskapsbasert folkehelsearbeid
Et bærekraftig folkehelsearbeid må bygge på et vitenskapelig fundament. Regjeringen har som mål å gjøre folkehelsearbeidet mer kunnskapsbasert, og NTNU ønsker å bidra til dette.
Norge har alle forutsetninger for å få et godt datagrunnlag som grunnlag for å beskrive folkehelseutfordringene og iverksette effektive tiltak. I tillegg til sentrale helseregistre trenger vi data om levevaner og risikofaktorer. Vi trenger bedre kunnskap om sosiale helseforskjeller og kunnskap om hvilke forhold som fremmer og styrker helsen i befolkningen. Gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT, bidrar NTNU i stor grad med å skaffe til veie slik nødvendig informasjon. En ny undersøkelse, HUNT 4, er under planlegging med oppstart i 2017.
Å eliminere årsakene bak årsakene
Mange av de store folkesykdommene, inkludert overvekt, diabetes, hjertekarsykdommer, psykiske lidelser, smertesyndromer, har i tillegg til sine årsaksfaktorer også felles risikofaktorer i form av vanskelige livsbetingelser og levekår. Flere folkesykdommer tenderer følgelig til å hope seg opp hos de samme pasientene.
Flere folkesykdommer tenderer følgelig til å hope seg opp hos de samme pasientene
Den mest effektive forebygging av sykdomsopphopning, bør derfor rettes mot de «dype», underliggende årsaksforhold. Det dreier seg ofte om manglende sosial trygghet og tilhørighet, samt vanskjøtsel, vold og misbruk, men også mattrygghet, helsefremmende bo og arbeidsmiljø. Forekomsten av rot-årsaker, og følgelig også av de store folkesykdommene, er klart assosiert med sosiale gradienter. Jo høyere du befinner deg på den sosiale rangstigen, jo bedre helse har du. Å utjevne og motvirke sosiale ulikheter er vårt lands største helsepolitiske utfordring.
Forskning på sosial ulikhet har til nå konsentrert seg om å finne årsaker til at det går dårlig med noen. Forskingen må i like stor grad dreies til hvorfor det, fra et dårlig utgangspunkt går så bra med store deler av befolkningen, m.a.o. fra det tidligere svakhets-perspektivet til å finne og arbeide med hvilke ressurser i samfunnene som gir styrke, og å styrke disse.
Fokus på det helsefremmende
Når en da skal forebygge ulike typer sykdom, må en starte med sykdomsårsakene og forsøke å eliminere disse. Dette krever endringer i tankesettet rundt helse og sykdom. Da mange av helseutfordringene er samfunnsskapte, må samfunnsvitenskapene tyngre inn for å bidra til at vi skaper systemer og strategier som treffer i befolkningen. En god del av trykket må derfor skifte fra forebyggende til helsefremmende arbeid.
En god del av trykket må derfor skifte fra forebyggende til helsefremmende arbeid.
For å fremme helse generelt, og psykiske aspekter ved helsa spesielt, behøver vi mer kunnskap om motstandskraft. I tillegg bør vi også utvikle mer kunnskap om hvordan man best kan nå fram til belastede risikogrupper med relevant kunnskap og forebyggende tiltak.
Arbeidsplassen er av WHO anerkjent som en av de høyest prioriterte områdene for helsefremmende arbeid. Helsefremmende arbeidsplasser er derfor viktig for å bedre folkehelsen. Arbeidsmiljø og klimaundersøkelsen (ARK) er et eksempel på et vitenskapelig intervensjonsprogram som inkluderer kartlegging av arbeidsmiljø, implementering av deltagerstyrte tiltak i ulike organisasjoner, som har gitt oss et viktig kunnskapsgrunnlag for hvordan jobbe helsefremmende i arbeidslivet.
Du kan lese hele rapporten med innspillene fra NTNU her. Dette er noen av tiltakene NTNU foreslår i rapporten:
1) Tiltak for barn og unge
-
Gode barnehager – det viktigste satsningsområdet?
Det som skjer i barnehagen får stor betydning for barns trivsel, utvikling, fysisk helse og læring, og har særlig positiv effekt for risikoutsatte og sårbare barn. Det bør satses mer på å sikre god barnehagekvalitet, både i form av gode rammebetingelser og kompetanseheving.
-
En skole som setter faglig og psykososial utvikling i sammenheng.
Sosio-emosjonelle forhold i skolen må prioriteres i høyere grad når læringsfremmende faktorer drøftes. Dette vil fremme «psykisk helse» på lang sikt.
-
Idrett og barn.
Idretten har fått store oppgaver i folkehelsearbeidet, noe som er utfordrende for idrettsklubbene. Det er videre sentralt å fokusere på alle som faller ut av organisert idrett. Vi trenger å skape gode oppvekstmodeller for alle.
-
Støtte til foreldre i risiko.
Trygg tilknytning til foreldrene har nær sammenheng med god helse videre i livet. Vi trenger mer kunnskap om hvordan foreldres og nære pårørendes omsorgsevne kan støttes slik at barn ikke utsettes for omsorgssvikt, vold eller misbruk.
2) Tiltak innen psykisk helse
-
Ensomhet og psykiske vansker.
Ensomhet er en stor utfordring på det psykiske helseområdet og fører til en økning i angst og depresjon, som igjen er den største enkeltårsaken til uførhet. Angst og depresjon oppstår sjelden første gang i voksen alder. Vi trenger mer viten for å behandle og forebygge disse tilstandene.
-
Økt fokus på fysisk aktivitet og psykisk helse.
Fysisk aktivitet virker forebyggende på den psykiske helsa. Det vi trenger å vite mer om er effektene av kombinert medikamentell behandling og fysisk trening i behandling av psykiske lidelser.
3) Tiltak for helsevennlig livsstil
-
Viktigheten av gode data og gode fagmiljø.
Når så mange i befolkingen ikke er tilstrekkelig fysisk aktive tyder det på at tiltakene som har vært iverksatt har hatt begrenset effekt. For å utvikle mer treffsikre tiltak trengs det mer kunnskap om hvorfor så mange velger å være fysisk inaktive.
-
Overvekt.
Mer viten om bakenforliggende årsaker til overvekt hos barn vil bedre behandling og forebygging ikke minst i voksen alder. Det er vesentlig og viktig at dette angripes på systemnivå, selv om hver enkelt skal medvirke til egen helse.
-
Gjøre sunne levevaner selvsagte.
Kosthold, fysisk aktivitet og avhold fra røyking og rusmidler er viktig, men fokuset må ikke overskygge budskapet om hva sosiale og relasjonelle forhold betyr for helsa. «Sunne valg» må framstå som enkle og selvsagte valg i hverdagen, ikke ting man må «ta seg sammen» for å gjennomføre.
-
Individrettet helsefremmende arbeid – primærhelsetjenestens rolle.
Primærhelsetjenesten har en viktig oppgave i å stimulere og støtte innbyggerne til en helsevennlig livsstil, og personer med økt risiko for alvorlig sykdom bør ha ekstra god tilgang.
-
Aktivitetsskapende arkitektur.
Aktivitetsskapende utforming av våre fysiske omgivelser kan ha en avgjørende innvirkning på vår atferd. Den bør inspirere og motivere til økt fysisk aktivitet og deltagelse i sosialt liv. Særlig er dette av betydning for barn og unge, men også grupper som ikke deltar i organisert trening.
4) Tiltak for en aktiv aldring
-
Nødvendig kunnskap om aktive eldre.
Det er behov for kunnskap om helsefremmende tiltak som bygger opp under aktiv aldring slik at funksjonsnivå og livskvalitet opprettholdes lengst mulig. Generasjon 100-prosjektet ved NTNU vil gi oss noen svar på om fysisk trening gir eldre mennesker et lengre og bedre liv.
5) Tiltak for å skaffe datagrunnlaget for kunnskap om folkehelsa – og hva må til for å drive et effektivt og hensiktsmessig folkehelsearbeid i kommunene?
-
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag – HUNT.
Oppdatert helsedata om vår befolkning er nødvendig for å kunne forstå dagens helseutfordringer og iverksette effektive tiltak. HUNT er sentral i denne sammenhengen. HUNT er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. HUNT4, planlagt igangsatt fra 2017 vil gi oss nye data som blir sentralt både med tanke på nasjonal politikk, samt regionalt og kommunalt planarbeid.
-
Hva må til for å drive et effektivt og hensiktsmessig folkehelsearbeid i kommunene?
Effektivt folkehelsearbeid i kommunal regi forutsetter kunnskap om innbyggernes helsetilstand. Nasjonale registerdata er ikke nok. Vi trenger data fra undersøkelser som HUNT, LEV VEL Malvik m.fl. Verdal og Levanger er gode eksempler på kommuner som aktivt bruker HUNT-data i planleggingen av tiltak for å fremme befolkningens helse og trivsel.