Bloggere: Jimita Toraskar, Ph.d-kandidat ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin og deltaker i Forsker Grand Prix 2016 og Tonje Strømmen Steigedal, forsker ved
Institutt for kreftforskning og molekylær medisin.
– Hvis du kjenner fienden og deg selv, skal du ikke frykte hundre slag
Sun Tzu
Vi vet at brystkreft er fienden, men vi vet fortsatt ikke alt vi trenger å vite om den. Hver krefttype er forskjellig, og hver brystkreftpasient er unik. Ved alle gjennombrudd lurer vi på om vi endelig har løst kreftgåten, men skal vi først bruke litt tid på å kjenne fienden vår bedre?
Hva er utfordringen?
Mennesker består av rundt 4 trillioner bittesmå celler.
I mange år har vi trodd at kreft starter med én celle som tilfeldigvis multipliserer seg for å danne en gruppe av kreftceller – en svulst. Noen typer kreftbehandling mislykkes om celler fra svulsten allerede har begynt å spre seg. Ulike typer kreftceller foretrekker å kolonisere og spre seg til bestemte organer. Brystkreftceller foretrekker å spre seg til lunger, bein, lever og hjerne.
Hvor er utfordringen?
Det er aldri enkelt for kreftcellene å invadere organer.
Når brystkreft sprer seg til lungene vil mange tenke at det er lungekreft. Det er det ikke. Det er faktisk en brystsvulst som vokser i lungene.
Så hvordan tilpasser brystkreftceller miljøet i lungene for å kunne overleve der? Lenge før kreftcellene forlater brystet begynner de å kommunisere med ulike organer og forberede dem på ankomsten. Kreftceller kan noen ganger slippe små bobler som reiser i kroppen og slår seg ned i bestemte organer. Dette gjør de for å forberede organene til kreftcellene kommer. Disse små boblene kalles exosomer, og en økende interesse for dette kan kanskje føre til nye og mer effektive måter å behandle kreft med spredning.
Hvorfor er det et stort problem?
Friske celler frigir også små exosomer for å kunne kommunisere med hverandre, men i motsetning til disse er kreftceller i stand til å slippe ut spesialiserte exosomer som er fullpakket med forskjellige proteiner og arvestoffer som tilrettelegger for spredning. Innholdet i exosomer vil påvirke organet som utsettes for kreftspredning. Antallet og innholdet varierer mellom krefttyper, og aggressive tumorer med høy risiko for spredning skiller vanligvius ut store mengder exosomer. Kreftcellenes evne til å bruke exosomes for å manipulere omgivelsene utenfor gjør det utfordrende å behandle.
Hvordan kan vi løse problemet?
Nøkkelen til å løse en kompleks sykdom som kreft ligger i å sikte seg inn på dens mekanisme på 
molekylnivå.
I vår lab ønsker vi å forstå mekanismene for hvordan brystkreftceller utnytter exosomer for å tilrettelegge for spredning, og dette gjør vi ved å isolere og karakterisere exosomer fra ulike brystkreftmodeller. Ved å identifisere spesifikke proteiner i exosomer, som i stor grad påvirker omgivelsene til organer på en gunstig måte for kreftcellene, kan vi finne ut hva som fører til at brystkreftcellene vokser og sprer seg.
Vi tror at en viktig nøkkel for å hindre brystkreftceller fra å spre seg er å stoppe spillet de spiller utenfor cellen.