Av: Trude Elvebakk, studiesykepleier ved St. Olavs hospital
Svangerskapsdiabetes, en tilstand der den gravide har forhøyede blodsukkernivåer, er forbundet med negative konsekvenser for mor og barns helse på kort og lang sikt. Kjente risikofaktorer for svangerskapsdiabetes er arv, overvekt før graviditeten, hvis mor er over 25 år, høy vektoppgang i svangerskapet og etnisk opprinnelse utenfor Europa. Observasjonsstudier har vist en sammenheng mellom et ugunstig kosthold og svangerskapsdiabetes, samt at et kosthold i tråd med det helsemyndighetene anbefaler kan beskytte mot sykdommen.
Illustrasjonsfoto: iStock
I Norge anbefales gravide kvinner å følge de samme kostanbefalingene som den øvrige, voksne befolkningen. Dette innebærer et kosthold som er rikt på frukt, grønt, fiberrike korn- og matvarer, fisk og magre meieriprodukter, og hvor inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt, sukker og prosesserte matvarer er begrenset. I tillegg anbefales det at gravide avstår helt fra alkohol og at de tar tilskudd av folsyre.
Vi ønsket å sammenlikne kosthold i svangerskapet mellom gravide kvinner som fikk svangerskapsdiabetes og gravide kvinner som ikke fikk det, samt sammenlikne kostholdet til de gravide kvinnene med de norske kostanbefalingene fra 2011 og de nordiske næringsstoffanbefalingene fra 2012.
I studien vår brukte vi kostdata fra 702 gravide kvinner, som hadde gjennomført en glukosebelastningstest i svangerskapsuke 18–22 og 32–36. Kostdata ble samlet inn på de to tidspunktene ved hjelp av et matvarefrekvensspørreskjema. Kostdataene ble gruppert i 15 hovedgrupper av mat- og drikkevarer og næringsstoffinntak ble beregnet. Svangerskapsdiabetes ble diagnostisert i uke 32–36 ut i fra en forenklet versjon av de nye IADPSG* – kriteriene; fastende blodsukker på 5.1 eller mer og/eller 2 – timers blodsukker på 8.5 eller mer.
I alt 40 (6%) av de 702 gravide kvinnene hadde svangerskapsdiabetes i uke 32–36, heretter omtalt som GDM (gestational diabetes mellitus)-kvinnene. På det første måletidspunktet, uke 18–22, skilte GDM-kvinnene seg ut fra de som ikke fikk svangerskapsdiabetes ved at de var litt tyngre, hadde høyere BMI og høyere blodsukkerverdier, samt ved at flere rapporterte at de hadde diabetes i nær familie.
Det var ingen forskjeller mellom GDM-kvinnene og ikke-GDM-kvinnene i inntaket av de 15 hovedmatvaregruppene, ei heller næringsstoffinntak. I forhold til myndighetenes kostanbefalinger, hadde de gravide kvinnene (både GDM og ikke-GDM) for høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, og for lavt inntak av grønnsaker og feit fisk. Inntaket av frukt og grønnsaker kombinert møtte anbefalingene, mens inntaket av fisk og skalldyr var nært den nedre grensen for anbefalt inntak. Næringsstoff- og fiberinntaket var innenfor myndighetenes anbefalinger, med unntak av folat, jern og vitamin D, som var under anbefalt inntak for gravide. Over 240 kvinner (35%) rapporterte at de drakk alkohol i svangerskapsuke 18–22 og 32–36. Alkoholinntaket var lavt for de aller fleste av de som rapporterte alkoholinntak, med et median daglig inntak på 0.5 g ren alkohol. Pils var den hyppigst rapporterte alkoholholdige drikken, etterfulgt av vin.
Sammenhenger mellom blodsukker og kosthold ble undersøkt i statistiske modeller, hvor faktorer som kunne ha påvirket resultatene ble tatt høyde for. Disse faktorene var mors alder, BMI før og under svangerskap, vektoppgang under svangerskapet, diabetes i nær familie og selvrapportert trening før svangerskapet. Vi fant ingen sammenheng mellom kosthold og blodsukker.
Konklusjonen er at vi ikke kunne finne forskjeller i kostholdet til de gravide kvinnene som kunne forklare hvorfor noen utviklet svangerskapsdiabetes, samt at tiltak må settes inn for å sikre tilstrekkelig inntak av alle næringsstoffer og alkoholavhold hos gravide.
* International Association for Diabetes in Pregnancy Study Group
Her kan du lese studien Dietary Intakes and Dietary Quality during Pregnancy in Women with and without Gestational Diabetes Mellitus-A Norwegian Longitudinal Study fra 2018.