Blogger: Kristine Hermansen Grunewaldt
Barn som er født for tidlig har ofte nedsatt arbeidsminne noe som er viktig blant annet for å kunne lære nye ting og mestre utfordringer i hverdagen. Å spille dataspill er for de fleste barn artig og fengende. Dersom nettopp dette kunne bedre arbeidsminnet, ville en slik treningsform kunne være en god hjelp for de premature barna.
Vi ville derfor undersøke om et databasert treningsprogram hadde effekt i en gruppe svært for tidlig fødte førskolebarn med fødselsvekt under 1500 gram.
Etter 5 ukers trening oppnådde barna bedre resultater på tester med krav til arbeidsminnet. De oppnådde dessuten også bedring av resultater på tester som gikk på andre kognitive funksjoner som er essensielle for at et barn skal kunne lære, huske og følge med på skolen.
Etter 5 ukers trening oppnådde barna bedre resultater på tester med krav til arbeidsminnet.
Barn som fødes for tidlig, har større risiko for å utvikle nevrologiske forstyrrelser enn termin fødte (fullbårne) barn. De har ofte også nedsatt konsentrasjonsevne og arbeidsminne sammenlignet med de barna som er født etter et fullgått svangerskap.
Alt dette er ferdigheter som vi trenger for å kunne lære, planlegge og løse problemer i det daglige livet. Problemer innenfor disse områdene vil derfor kunne ha store konsekvenser for barnet både sosialt og med tanke på lærevansker og prestasjoner på skolen, noe som igjen kan ha negativ konsekvens langt inn i voksen alder.
Nyere studier viser at arbeidsminnet kan bedres gjennom trening, og et databasert treningsprogram utviklet ved det Karolinska Intitutet i Stockholm har tidligere vist lovende resultater både hos barn med ADHD og hos ungdommer som ble født prematurt med svært lav fødselsvekt.
Nyere studier viser at arbeidsminnet kan bedres gjennom trening
I vår studie inkluderte vi 20 førskolebarn i alderen 5-6 år med en fødselsvekt under 1500 gram. Barna trente med programmet hjemme på sin egen datamaskin 10-15 minutter daglig, 5 dager i uken over totalt 5 uker.
Selve programmet er bygd opp som et dataspill hvor barna besøker et tivoli med 7 forskjellige roterende øvelser (Bilde 1). Barnet ser et bilde på dataskjermen hvor noen vennlige ulldotter med ansikter popper opp i en bestemt rekkefølge (Bilde 2). Barnet må så huske sekvensen og klikke på de samme ulldottene i riktig rekkefølge etterpå.
Programmet er laget slik at når barnet blir flinkere og klarer mange sekvenser på rad, så økes vanskelighetsgraden.
Alle barna ble testet med et stort nevropsykologisk testbatteri både før og etter treningen, og det ble i tillegg foretatt en omfattende kartlegging av adaptiv funksjon, angst og symptomer på oppmerksomhetsvansker med spørreskjema til foreldrene, før og etter trening.
Etter treningen viste de premature førskolebarna en bedring i resultatene på trente, men også på ikke trente arbeidsminne-tester. I tillegg viste de en klar positiv effekt knyttet til auditiv/fonologisk oppmerksomhet (spiller en sentral rolle innenfor språkferdigheter som igjen er viktige for å lære å lese og utvikle matematiske ferdigheter) og visuell og verbal hukommelse.
Dette betyr at treningen synes å ha en overføringseffekt fra trening av arbeidsminnet også til andre kognitive funksjoner.
I studiet konkluderte vi derfor med at premature barn med fødselsvekt under 1500 g har positiv effekt av et databasert treningsprogram av arbeidsminne gjennomført i førskolealderen. Det er mulig at slik trening kan redusere kognitive problemer som påvirker framtidig skolegang og dermed senere arbeidsliv.
Dette betyr at treningen synes å ha en overføringseffekt fra trening av arbeidsminnet også til andre kognitive funksjoner.
Studiet er dog gjort på en relativt liten gruppe barn slik at større studier må gjøres før en generell anbefaling om arbeidsminnetrening før skolestart til svært for tidlig fødte barn kan gis.