Blogger: Line Meretehe Oldervoll
Forsker ved Insitutt for sosialt arbeid og helsevitenskap
Selv om man har blitt frisk av en kreftsykdom, kan man slite med seneffekter av kreftbehandlingen i lang tid etter avsluttet behandling. En vanlig seneffekt er utmattelse (fatigue), noe som for mange fører til at det er vanskelig å komme tilbake i jobb igjen.
For å hjelpe kreftpasienter å komme tilbake i jobb, tilbys ulike rehabiliteringsprogrammer gjennom ordningen «Raskere tilbake» finansiert av helseforetakene og/eller NAV. Disse omfatter en kombinasjon av fysisk trening, undervisning og samtalegrupper. Noen rehabiliteringsprogrammer innebærer at deltakerne oppholder seg på rehabiliteringssenter over en eller flere uker, mens andre programmer innebærer at deltakerne møter opp en eller flere ganger i uka mens de bor hjemme.
Sammen med kolleger ved NTNU og forskere ved Radiumhospitalet i Oslo har jeg sammenlignet to ulike opptreningsprogram brystkreftpasienter for å se hvor mange av deltakerne fra de to opptreningsprogrammene som kom tilbake i jobb. Til sammen fulgte vi opp 84 sykemeldte brystkreftpasienter.
Den ene gruppen av pasienter oppholdt seg på Røros rehabiliteringssenter i tre uker, i tillegg til at de fikk en oppfølgingsuke 2-3 måneder etter oppholdet, mens det andre opptreningsprogrammet fikk et poliklinisk dagrehabiliteringsprogram på Radiumhospitalet en gang i uken i 7 uker mens de bor hjemme. Målet med begge rehabiliteringsprogrammene var å redusere frafall fra arbeidslivet gjennom fokus på bedre fysisk, mental og sosial helse.
Vi antok på forhånd at pasientene som deltok på det mest omfattende programmet (3 + 1 uke) ville føre til det beste resultatet. Her sammenlignet vi selvrapportert arbeidsstatus, fatigue og helserelatert livskvalitet.
Studien viste tydelige forbedringer i pasientenes tilbakegang til arbeidslivet, følelse av utmattelse (fatigue) og livskvalitet etter endt rehabilitering blant pasienter – i begge programmene. Det var heller ikke forskjell mellom de to opptreningsprogrammene når det gjaldt antall som kom tilbake til arbeid.
… viser at et dagrehabiliteringsprogram kan være vel så nyttig som et mer intensivt og dyrere program med døgnrehabilitering
Resultatene er interessante og viser at et dagrehabiliteringsprogram kan være vel så nyttig som et mer intensivt og dyrere program med døgnrehabilitering for brystkreftpasienter som har relativt god funksjon etter behandling. For en del pasienter som bor geografisk langt unna rehabiliteringstilbud er imidlertid et døgnrehabiliteringstilbud en god løsning. Innleggelse er også viktig for dem som er så dårlige at de har behov for annen medisinsk behandling i tillegg til rehabiliteringen. I et helseøkonomisk perspektiv er dette gunstig, og det er også til fordel for de pasientene som kan bo hjemme i stedet for å bli innlagt.
Studien hadde ingen kontrollgruppe og vi vet fortsatt ikke hvordan det går med pasienter som ikke får noen oppfølging i form av rehabilitering etter endt behandling. Studien er liten med få deltakere (kun 84) og vi ser at det trengs mer forskning med studier av bedre metodisk kvalitet for å undersøke hvem som trenger hvilken type rehabilitering i etterkant av kreftsykdom og behandling.
Referanse: Oldervoll et al., Int J Phys Med Rehabil 2014, 2:2