Professor Hans Einar Krokan, Kommandør av den Kongelige Norske St Olavs Orden.
Professor Krokan mottok utmerkelsen for sin innsats innen medisinsk forskning. Utnevnelsen ble overrakt av fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Brit Skjelbred onsdag 2. november
– Det er mange rundt om i Norge som hver dag gjør en utmerket jobb og gir sine helt vesentlige bidrag til nasjonens vekst og utvikling, men det er langt mellom dem som får høre at deres livsgjerning er av ”utmerket fortjeneste for menneskeheten”. Det har du nå fått høre, og vi er mange som gleder oss her med deg i dag, sa fylkesmann Brit Skjelbred på vegne av H.M Kong Harald i talen hun holdt da hun dekorerte Krokan til Kommandør av den Kongelige Norske St Olavs Orden.
Skjelbred fremhevet Krokans posisjon som en av de fremste i verden innen forskning på reparasjon på skader i arvematerialet og organismens evne til å fornye seg, og hvordan hans innsats har hatt vesentlig betydning for at Norge er blitt en viktig partner innen kreftforskning internasjonalt. Videre formidlet hun Krokans særlige interesse for og evne til å dele sin kunnskap og ta i bruk resultatene av forskningen, hans frivillige innsats innen vitenskap og kulturliv med vekt på musikk, og hans ”glimrende” lederegenskaper.
– Samfunnet vårt trenger mennesker som brenner for noe, og som er villige til å sette evner og krefter inn til det beste for omgivelsene. Utmerkelsen du får i dag er vår måte å vise at innsatsen er sett og verdsatt, og at vi er takknemlige for dine bidrag, avrundet Skjelbred til stor applaus fra publikum- familie, venner, kollegaer – og ikke minst, Malm Trekkspillklubb, der Krokan selv er medlem. Malm Trekkspillklubb underholdt og de inviterte gjestene stod nærmest i kø for å formidle sine hedersbemerkninger om den nyutnevnte Kommandøren, blant annet dekan Björn Gustafsson, instituttleder Magne Børset, kollega professor Geir Slupphaug og professor emeritus Jon Lamvik.
Dekan Bjørn Gustafsson gratulerte Krokan med å fremheve av at han har vært, og fremdeles er en av de viktigste bidragsyterne ved fakultet, og at han har hatt særlig en betydningsfull rolle i oppbyggingen av basalforskningen ved fakultetet.
– Hans er internasjonalt fremragende på en jordnær måte, og vi er takknemlige for at du valgte Trondheim selv om du kunne ha valgt andre institusjoner som kanskje er mer anerkjente- med et bedre klima, sa Gustafsson.
Forskerkollega i nesten 30 år, Geir Slupphaug gratulerte på vegne av DNA-reparasjonsgruppa. Han utrykte at han ikke kjenner noen som fortjener denne ordensutnevnelsen bedre enn Krokan:
– Jeg husker en gang for mange år siden vi satt på kontoret ditt og regnet ut hvor langt menneskets DNA egentlig var. Etter litt kalkulatorvirksomhet kom vi frem til at hvis vi la sammen DNAet fra ett menneske til en enkelt tråd , kunne vi strekke den ca. 200 ganger frem og tilbake mellom solen og jorden. Når vi vet at i prinsippet én skade langs denne tråden er nok til å gi arvelig sykdom eller starte utvikling av kreft, skjønner vi at det er et eventyr at dette i det hele tatt går bra. Kunnskap om dette er altså viktig for hele menneskeheten og kan gi utvikling av nye diagnostiske metoder og behandling, for eksempel innen kreft. Her har du bidratt til fundamental ny forståelse av hvordan DNA-reparasjonsprosessene egentlig foregår, og du har bidratt til at Norsk forskning her utgjør et tyngdepunkt internasjonalt.
Fylkesmann i Sør-Trøndelag, Brit Skjelbred, formidler Hans Krokan utnevnelsen på vegne av H.M Kong Harald.
Fylkesmann i Sør-Trøndelag, Brit Skjelbred, formidler Hans Krokan utnevnelsen på vegne av H.M Kong Harald.
Fylkesmann Brit Skjelbred, professor Hans Einar Krokan, Ruth Haaland Krokan og dekan Björn Gustafsson.
Hans Einar Krokan intervjues av NRK Trøndelag.
Betydningen av DNA-reparasjoner for sykdomsutvikling og aldring
Professor Hans Einar Krokan, er født 18. februar 1945 i Folldal, men oppvokst i Malm i Nord-Trøndelag. Han er professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin (IKM). Krokans forskning viser hvordan cellenes arvemateriale (DNA) blir reparert etter at det har blitt skadet. Skader i DNA oppstår både spontant, fordi molekylet ikke er kjemisk stabilt, og på grunn av kjemisk og fysisk påvirkning fra miljøet, der stråling er en viktig årsak. DNA-skader som ikke blir reparert fører til mutasjoner. Dette er den fundamentale årsaken til kreftutvikling og arvelige sykdommer. Krokan har særlig bidratt til forståelsen av hvordan enzymer i cellene reparerer DNA-skader og har sammen med sine medarbeidere oppdaget flere nye enzymer. Enzymer som reparerer DNA beskytter ikke bare mot kreft, men er også helt avgjørende for immunsystemet. I tillegg er DNA-reparasjon viktig i for å forebygge tidlig aldring og noen kroniske sykdommer.
I sitt arbeid med DNA-reparasjon har Krokan samarbeidet og publisert forskning med ledende forskere innen sitt felt, bl.a. professor Tomas Lindahl. Han fikk Nobelprisen i kjemi i 2015. I de senere år har han og hans medarbeidere bidratt med ny innsikt i hvordan det oppstår mutasjoner som fører til lymfekreft i forløperne til antistoff-produserende celler. Deler av hans forskning er beskrevet i boka «Norske forskningsbragder – vitskaplege oppdagingar gjennom 150 år» av Unni Eikeseth.
I tillegg til sin DNA-forskning har Krokan hatt en viktig rolle i utvikling av et legemiddel basert på omega-3 fettsyrer. Dette var i tiden da han var forskningssjef ved Norsk Hydro Forskningssenter. Legemiddelet brukes i dag i store deler av verden for å forebygge og behandle hjertesykdom
Krokan er blant de internasjonalt mest siterte forskerne innen sitt fagområde og har publisert over 200 vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter og bøker, for en stor del i topprangerte tidsskrifter. Krokan var sentral da medisinstudiet ble opprettet i Tromsø og Trondheim. Videre har han veiledet 25 doktorgradskandidater fram til fullførte doktorgrader. Han var den første professor i molekylærgenetikk i Trondheim og har hatt stor betydning for utviklingen av fagområdet.
Flere hedersbevisninger
Krokan er blant annet tildelt Anders Jahres Store Medisinske Pris (delt med Erling Seeberg i 2004), og Kong Olav Vs Kreftforskningspris (2008).
Krokan ble i år 2000 innvalgt som medlem i European Molecular Biology Organization (EMBO), et medlemskap som henger meget høyt. Krokan var det første norske medlem utenfor Oslo. Han er også innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Det Norske Videnskaps-Akademi og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige akademi. Han er æresmedlem i Norsk Biokjemisk Selskap.
Krokans CV i korte trekk
- Cand.med. fra Universitetet i Oslo i 1970
- Dr.med. i biokjemi fra Universitetet i Tromsø 1977
- Forskningsopphold ved Harvard Medical School i Boston
- Førsteamanuensis i biokjemi i Tromsø
- Et år i Bethesda utenfor Washington DC som gjesteforsker ved Det nasjonale kreftinstituttet
- Leder av Biokjemiavdelingen i Tromsø
- Avdelingsleder og forskningssjef ved Norsk Hydro Forskningssenter 1985-88
- Siden 1988 har han vært professor ved NTNU, først i bioteknologi frem til 1993, så i medisin (molekylærbiologi) ved det som i dag er Institutt for kreftforskning og molekylær medisin. (IKM)