Blogger. Laila Tingvold, postdoktor ved Senter for omsorgsforskning
Politikere vil at frivillighet skal bidra til å løse fremtidens omsorgsutfordringer. Da må de ta høyde for at sykehjem og hjemmetjenester ofte bruker flere år på å bygge opp samarbeidet mellom frivillige, ansatte og brukere av omsorgstjenestene.
Trenger frivillige
Kommunen får ansvaret for stadig flere og mer pleietrengende beboere.
– Vi kommer ikke til å ha folk til å ivareta de tjenestene vi må yte uten at frivillige rykker inn, sa ordføreren Kristin Røymo (Ap) i Tromsø sa i Dagens næringsliv 17. august i år:
Også staten ser på frivillighet i de kommunale omsorgstjenestene som en del av løsningen på morgendagens utfordringer ved sykehjem og i hjemmetjeneste. Ved å styrke sosiale og kulturelle aktiviteter kan beboere leve mer meningsfulle liv og oppleve økt livskvalitet.
Da må politikerne ta høyde for at sykehjem og hjemmetjenester ofte bruker flere år på å bygge opp samarbeidet mellom frivillige, ansatte og brukere av omsorgstjenestene.
Den vanskelige starten
Frivilligheten fungerer når både den frivillige og mottageren av omsorgtjenester opplever tilfredshet omkring kontakten. Dette gir helsegevinster for begge parter. Men hvis innsats fra frivillige er løsningen på fremtidens omsorgsutfordringer: Hvordan skal det etableres og organiseres?
I et fireårig forskningsprosjekt har Senter for omsorgsforskning, øst ved NTNU i Gjøvik studert frivillig innsats i kommunal omsorgstjeneste. 316 sykehjemsledere og helse- og sosialsjefer i femti kommuner ble invitert til å delta i undersøkelsen. Av de inviterte besvarte 242 tjenesteledere spørreskjema, noe som gir en svarprosent på 77. Etter å ha analysert svar fra spørreundersøkelsen, utpekte temaene «koordinering» og «mobilisering» av frivillige seg som interessante for videre studier. Vi gjennomførte derfor casestudier med kvalitative dybdeintervjuer med tjenesteledere og aktivitetsledere i frivillige organisasjoner.
Vi ser at igangsetting av frivilling innsats gjerne går i flere faser og at det er flest utfordringer i oppstartsfasen. Utfordringene går mellom frivillige og ansatte, frivillige og brukere og ikke minst innenfor ledelse og implementering av frivillig arbeid i omsorgstjenester. Og hvor det er hektiske hverdager, travelt personell og beboere med svekket helse.
Ansatte må inkluderes
Ledere i noen sykehjem forteller at de i første fase av dette arbeidet hadde ansatte som var kritiske til å involvere frivillige. De fryktet at det ville bli mer jobb på dem dersom frivillige kom til avdelingen. Samtidig opplever de ansatte at de ikke har tid til den gode samtalen, eller å gå tur, og at de er plaget med dårlig samvittighet.
Tjenestesteder som har lykkes med frivillighet har jobbet for å bygge en kultur for dette over flere år og de har gjerne hatt en eller flere faste personer til å organisere arbeidet. Disse har avholdt jevnlige møter med de frivillige organisasjonene, og delt informasjon om frivillighet med staben i faste møter. Det har blitt formidlet kunnskap om hvorfor man trenger frivillige, diskutert hvilke oppgaver frivillige skal ha og hvordan samarbeidet mellom frivillige og ansatte skal organiseres.
Avgjørende at sjefen ser nytten
Én nøkkel til suksess er at avdelingsleder og ledelsen generelt ser nytten og viktigheten av den innsatsen frivillige gjør. En leder sa:
”Frivillighet i seg selv erstatter ingen hender, men er et supplement og en samhandling».
I undersøkelsen kommer det fram at de som lykkes har en koordinator «som tar tak» og organiserer samarbeidet. Det er også viktig å forstå at frivillighet er komplisert og at ingenting kommer av seg selv.
Skap langvarig samarbeid
Når det kommer en frivillig som «jobber med hjertet» til en avdeling på sykehjemmet, krever det ofte en del innsats den første tiden for å tilrettelegge samværet mellom den frivillige og beboerne. Det er viktig å få inn frivillige som står i lengst mulig løp fordi alle ønsker kontinuitet.
Sykehjem som lykkes i sitt arbeid med innsats fra frivillige trekker også fram at det er viktig å starte nedenfra og å spørre beboerne om de har et ønske, om det er noe de vil gjøre eller vil være med på. Det trengs også faste møter med staben innen omsorgstjenesten der frivillighet alltid nevnes, og alltid er tema.
Ansatte trenger kontinuerlig kunnskap om frivillighet og hvordan de skal møte de frivillige når de kommer til avdelingen. Det er viktig å til en god mottagelse av den frivillige, og deretter å få til en god overgang mellom beboer og frivillig slik at det gir trygghet for begge parter.
Sjekk forventningene
Andre ting som er viktig for å lykkes er:
- Avklar forventninger hos den frivillige, og innarbeid forståelse for de frivilliges roller og oppgaver på avdelingene
- Konkretiser frivillighet, hvem kommer, når kommer den frivillige, hvem tar imot. Skriv ned hva som ble gjort og hvordan det gikk.
Casestudiene viser også at tjenestestedene så langt tar i bruk frivillighet i omsorgstjenestene på forskjellige måter. Noen starter med en koordinator i en viss stillingsandel og avholder deltagende prosesser med beboere og ansatte. Andre setter i gang en satsing på frivillighet uten midler eller øremerket stilling til å organisere og koordinere innsatsen fra de frivillige som melder seg. Dette gir høyst varierende resultat og kvalitet.
Undersøkelsen tyder på at mange tar for lett på frivillighet. De som lykkes har gjerne lagt ned et langvarig og målrettet arbeid i bunnen.