Blogger: Maria Henningsen
Seniorkonsulent ved Forskningsseksjonen ved Det medisinske fakultet
Global helsedag ved Det medisinske fakultet (DMF) har blitt en fast tradisjon, og ble i forrige uke arrangert for sjette gang på Kunnskapssenteret, som et samarbeid mellom DMF, St. Olavs og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Et stort og engasjert publikum (360 påmeldte) vitner om en stadig økende bevissthet om helse som et globalt anliggende og ansvar.
Helsepersonell med beskyttelsesdrakt i Sierra Leone. Foto fra Bjørn Fougners foredrag.
Årets tema, ebola og fedme, er ikke to sykdommer vi ofte har hørt omtalt i en og samme setning, ulik i sin natur som de er. Den ene oppfattes ofte som en selvforskyldt følge av materiell rikdom og overflod, den andre feide sist år som en flodbølge hardt og nådeløst over de mest fattige og sårbare delene av jordens befolkning. Men verden blir stadig mindre, og vi ser at ulike helseutfordringer som tidligere var geografisk begrenset, stadig vinner terreng i nye land og verdensdeler. Vi mennesker er kanskje ikke så ulike som vi tror?
Evnen til å bekjempe disse utfordringene avhenger imidlertid sterkt av økonomiske forutsetninger. Professor Richard Sullivan fra King’s College London, UK, innledet første sesjon, non-communicable diseases, med et foredrag om kreftomsorg og bruk av ressurser.
Professor Richard Sullivan fra King’s College London og professor Elisabeth Darj, NTNU. Foto: Maria Henningsen
Kreft er en kompleks sykdom å sette inn i et økonomisk system, men det anslås at kun en liten prosentandel av verdens land har råd til å finansiere innbyggernes behov for kreftomsorg. Og de globale forskjellene er enorme – her i Norge opererer vi med makstid fra diagnose til igangsetting av behandling på et par uker, mens det i hele Øst-Afrika finnes ett eneste kreftsykehus. Interessant nok er det imidlertid ikke påvist en direkte sammenheng mellom kostnad og effekt, for eksempel overlevelse og livskvalitet. Den globale utfordringen er ikke bare å finansiere behandling, men også identifisere de mest kostnadseffektive modellene for kreftomsorg.
Sullivan pekte i sitt innlegg også på at når velstanden øker i u-land, adapteres samtidig risikofaktorer for kreft som vi kjenner best fra den vestlige delen av verden. Bildet av en dame på landsbygda i Afrika bærende på en svær Cola-boks med en hamburger på hodet var et tydelig symbol på dette.
Dekan Bjørn Gustafsson ved NTNU og dekan David Urassa fra Muhimbili University of Health and Allied Sciences i Tanzania
Professor David Urassa fra Muhimbili University of Health and Allied Sciences i Tanzania forklarte den økende forekomsten av fedme og livsstilssykdommer i lavinntektsland med flere faktorer, men forskning viser at rask urbanisering ofte fører med seg en sedat livsstil og et usunt kosthold. Tallene taler sitt tydelige språk: I 2008 skyldtes ca. 63% av alle dødsfall såkalte non-communicable diseases – og 80 % av disse var i lavinntektsland. Skal utviklingen reverseres, må noe gjøres.
Professor Bård Kulseng og hans forskerkolleger ved Senter for fedmeforskning og innovasjon ved det integrerte universitetssykehus i Trondheim har kanskje ikke alle svarene, men hans innlegg ga ytterligere dybde til fedme som et globalt helseproblem. Også i innlegget fra fysioterapeut Ronel Roos fra University of Witwatersrand i Sør-Afrika om arbeidet med å forebygge og intervenere mot livsstilssykdommer ga tro på at det nytter å ta opp kampen.
Foran, f.v.: Dr. Rajendra Koju, Jeena Shrestra, Ronel Roos og Anne Kristin Vanvik. Bak: Ph.d.-kandidater fra Dhulikhel Hospital.
Deretter ble det foretatt et elegant sprang til Nepal, nærmere bestemt Dhulikhel Hospital i Kathmandu, som har et nært forhold til St. Olavs Hospital og NTNU gjennom både studentutveksling og forskningssamarbeid. Berettelsene og bildende som ble vist av administrerende direktør Dr. Rajendra Koju om virkningene av jordskjelvet i april i år gjorde et uutslettelig inntrykk. Men Kojus erfaringer fra arbeidet med behandling av hjerte- og karsykdommer i omgivelser med svært lite ressurser blir stående som et eksempel på at man kommer langt med pågangsmot og et sterkt ønske om å hjelpe, selv om det er ytterst begrenset med ressurser og utstyr. Det samme inntrykket ga foredraget til Jeena Shresta, fysioterapeut fra et dagsenter for CP-rammede barn i Nepal.
Etter lunsj var det tid for en reise rundt i katastroferammede områder av verden sammen med representanter fra ulike medisinske team. Overlege Brynjulf Ystgaard ved St. Olavs Hospital har i over 20 år deltatt i ulike internasjonale nødhjelpsoperasjoner og er en av grunnleggerne bak den frivillige organisasjonen CapaCare. Hans opplevelser ga et spennende innblikk i de ulike aspektene som må tas i betraktning når en helsearbeider skal ut på internasjonale oppdrag, for eksempel ved naturkatastrofer eller i krigsherjede områder.
Gapminders World Map
Professor Johan von Schreeb fra Karolinska Institutet i Stockholm er en annen kjent skikkelse innen katastrofemedisin. Hans innlegg fokuserte blant annet på de siste årenes forsøk på organisering av de ulike medisinske teamene som ofte strømmer til steder der det har oppstått en akutt krise. Intensjonene er de beste, men man må handle med hodet, ikke bare med hjertet. Von Schreeb pekte dessuten på de enorme globale økonomiske forskjellene innen velferd, og hvilke konsekvenser dette får når katastrofen inntreffer. Gapminders World Map fra 2012 var et tydelig bilde på dette, og det anbefales en kikk på denne og andre visuelle fremstillinger på nettsiden.
I følge von Schreeb representerte utbruddet av Ebola i Vest-Afrika i 2014 et paradigme skifte innen nødhjelp. Da det ikke finnes noen dokumentert behandling, ble fokuset å beskytte resten av samfunnet og egne arbeidere, ikke helbrede de som allerede var syke. Det internasjonale samfunnets relativt raske respons kan derfor hevdes å være mer en innsats for verdens – og eget lands sikkerhet mer enn ren barmhjertighet, hevdet professoren. Flere nyere forskningsartikler hevder at flere titalls tusen dødsfall ble hindret på grunn av innsatsen, selv om man i etterpåklokskapens lys ser at innsatsen burde vært satt inn enda tidligere.
Hans Hadders ved HiST og Bjørn Fougner ved St. Olavs Hospital
Ebola ble i alle fall et paradigme skifte i karrieren til sykepleier Bjørn Fougner ved St. Olavs Hospital, som i to omganger var i Sierra Leone for å bistå i kampen mot smittespredning. For en helsearbeider er det ekstremt vanskelig å bevitne at folk dør og isolasjon fra resten av befolkningen er det eneste tiltaket du kan sette inn. Å arbeide i en tettsittende beskyttelsesdrakt med stramt tidsskjema på grunn av varmen inni drakten representerte også en ekstrem utfordring. Bjørns beretninger rørte hele forsamlingen, og kanskje finner vi noen av de mange frammøtte studentene i utenlandsoppdrag i fremtiden? De som ble inspirert fikk på slutten av dagen med seg mange tips om både juridiske retningslinjer for bistandsarbeid og mulighet for finansiering av global helseforskning, fra henholdsvis Folkehelseinstituttet og GLOBVAC-programmet (Norges Forskningsråd).
Programkomiteen bestående av NTNU, HiST og St. Olavs Hospital takker alle foredragsholdere og fremmøtte for en inspirerende dag!