Gjesteblogger: Postdoktor Siver Moestue
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
På de fleste områder i livet gjør vi personlige valg basert på interesser, evner, smak og behag. Kjøper vi nye ski tilpasser vi spennet etter kroppsvekt (hvis vi har valgt klassisk-ski), vi kan bestemme oss for en rubbsone der grovheten på rubben tilpasses frasparket og teknikken vår eller vi kan eksperimentere med skismurning i alle regnbuens farger for å få et par ski som gir optimal match mellom skiløper, dagsform, føre og løypevalg.
Velger du gamle treski eller glassfiber?
Kreftpasienter har det gjerne annerledes. Satt på spissen er valgmulighetene deres når det gjelder legegemiddelbehandling omtrent som dem Magnar Myrmo hadde i 1974: Glassfiberski eller treski? Kreft behandles ofte med cellegift, og for de fleste krefttyper har man bare et par-tre faste behandlingsopplegg å velge mellom. One size fits all – pasienter med samme diagnose skal ha samme medisin.
Dette behandlingsprinsippet rimer dårlig med det vi vet om kreft. Sykdommen forårsakes av mutasjoner i genene våre. En lang rekke forskjellige mutasjoner kan kombineres på mange forskjellige måter – det er sannsynligvis ingen pasienter som har helt like kreftsvulster. Den behandlingen som virker godt på en pasient kan være helt uten effekt hos en annen. Derfor har forskningen i mange år gått i retning av individuell behandling.
Et eksempel er brystkreft, der pasienter med HER2-positiv sykdom siden 2000 har blitt tilbudt behandling med det monoklonale antistoffet Herceptin. Dette har ført til betydelig bedre overlevelse for disse pasientene, som i utgangspunktet har relativt dårlig prognose.
Den gode nyheten er at en rekke nye medikamenter nå gjennomgår kliniske utprøvninger og forhåpentligvis vil mange slike tilpassede, målrettede legemidler bli tatt i bruk i årene framover. Den dårlige nyheten er at vi fortsatt ikke kan peke ut hvilke pasienter som skal ha hvilken behandling med 100 % sikkerhet.
Når det gjelder Herceptin, for eksempel, er det relativt mange pasienter med HER2-positiv brystkreft som enten er resistente ved diagnosetidspunktet eller som utvikler resistens i løpet av behandlingen. Grunnen er trolig at noen kombinasjoner av mutasjoner i kreftcellene setter dem i stand til å vokse og dele seg uavhengig av om HER2-reseptoren blokkeres.
Herceptin har gitt bedre overlevelse for flere brystkreftpasienter
For å få fullt utbytte av den nye generasjonen målrettede legemidler mot kreft er vi derfor nødt til å finne gode strategier for å gi rett medisin til rett pasient. Dette har Kreftforeningen skjønt, og årets motto for Krafttak mot Kreft-aksjonen er ”JA til forskjellsbehandling”. Viktig og riktig valg av tema!
Vårt forslag til løsning på problemet er IKKE å kartlegge alle gener og mutasjoner hos alle pasienter. Dette er teknisk mulig, men kreftceller er kompliserte og vi er langt unna å forstå hvordan alle komponentene i cellene snakker sammen.
Vi ønsker isteden å utvikle avanserte MR-teknikker som kan påvise effekten av behandling kort tid etter oppstart. Hvis kreftcellene påvirkes av legemidlet vil som oftest metabolismen endres – cellene vokser ikke like fort og trenger derfor ikke like mye energi og molekylære byggeklosser for videre vekst.
I en fersk studie har vi vist hvordan fosfolipidmetabolismen endres når vi behandler en spesielt aggressiv undergruppe av brystkreft med såkalte PI3K-hemmere. Disse endringene kan vi måle ved hjelp av MR-spektroskopi. Foreløpig har vi klart det i små vevsprøver (biopsier), men ved å utvikle spesielle MR-teknikker mener vi at det skal være mulig å påvise behandlingseffekter direkte i pasienter.
Kreftcellenes metabolisme er litt enklere å forstå seg på enn alle mutasjonene, så vi er egentlig ganske optimistiske…
Vi har også store forventninger til den nye PET-MR skanneren som settes i drift ved St. Olavs Hospital i løpet av året. PET og MR utfyller hverandre godt, og med det nye utstyret kan vi drive molekylær avbildning på et annet nivå enn tidligere. Dette kan utnyttes til å følge behandlingseffekten hos enkeltpasienter. Muligheten til å plukke ut pasienter som får en behandling som ikke virker på deres kreftsvulst er viktig av flere årsaker. Pasienthensynet er selvsagt viktigst – pasientene kan umiddelbart få tilbud om å bytte til en annen behandling som kanskje har bedre effekt. Men det er også et poeng at langtidsbehandling med noe som ikke virker er svært kostbart for helsevesenet. Behandlingen er i seg selv gjerne dyr, men pasientene opplever også ofte uønskede bivirkninger (BÅDE potensielt farlig OG dyrt å behandle).
Vi i Trondheim har gode forutsetninger for å bli flinke på personlig tilpasset kreftbehandling basert på bildediagnostikk, både med tanke på avansert medisinsk utstyr og et tett samarbeid mellom klinikk og universitet. Veien til bedre kreftbehandling går gjennom skreddersøm, og vi ønsker å bidra til at den enkelte pasient får riktig medisin til rett tid.