Blogger: Maria Stuifbergen

Vegar Rangul, disputerer 13. juni 2013

”Klekkeriet” står det på den røde brakka som er satt opp ved siden av åkeren i Levanger. Man skulle tro det lille røde bygget er en utvidelse av bondegården like ved. Men når du går inn på de provisoriske lokalene er det langt fra hønekakling du møter. Stille og arbeidsro, noen avisutklipp fra forskningsresultater på en dør, en ung mann som rolig jobber foran pc-en.  Mest oppsiktsvekkende er vel kanskje denne roen, for han her er Vegar Rangul, som skal disputere neste uke. En kort stund trodde vi på HUNT at han ville ha æren av å være doktor #100 som disputerer på HUNT materiale. Men det går fort i doktorsvingene på HUNT….. Dette kommer jeg tilbake til.

Første doktoravhandling på HUNT materiale i 1989

Hvem hadde ventet at Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag ville danne grunnlaget for over 100 doktoravhandlinger? I hvert fall ikke Jostein Holmen, da han tok sin doktorgrad i 1992 om blodtrykket i Nord-Trøndelag. Han var nummer 2  i rekken av HUNT-stipendiater, 8 år etter at den første helseundersøkelsen startet. Den aller første doktoravhandlingen ble skrevet av Arild Bjørndal i 1989. Tittelen var «En pille for alt som er ille?: en analyse av psykofarmakaforbruket i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-86». Dette var en rapport (monografi) skrevet på norsk.  – Det var ikke uvanlig på den tiden, husker Jostein Holmen. – Spesielt i vårt fagfelt, helsetjenesteforskning, var det fullt akseptert å skrive monografier – det gjorde også jeg.

Senere kom det flere epidemiologer som engasjerte seg i forskning med HUNT, og i dette fagfelt er det vanlig å skrive en avhandling basert på publikasjoner i engelskspråklige vitenskapelige tidsskrifter. Dette har etter hvert blitt standard for de fleste avhandlinger. Også språket ble raskt erstattet fra norsk til engelsk: bare nummer 1, 2, 7 og 13 hadde en norsk tittel.

Vegar Rangul, disputerer 13. juni 2013

Flere doktorgrader, mer fokus, mindre volum

På spørsmål om det er flere forskjeller mellom doktorgradsarbeid da og nå, tror Holmen at stipendiater i dag blir loset inn i en mye mer strømlinjet og  effektiv prosess enn før, hvor de produserer et fast antall publikasjoner innenfor mer begrensede problemstillinger. – Det var kanskje mer bredde på doktorgradsarbeider før, og de var nok ofte også større i omfang, sier han. – Da kunne folk holde på i mange år og utdype et område. Stipendiater i dag har ikke tid til det – de må levere innen tre år, og da blir det viktig at de begrenser sine oppgaver. Men jeg har ingen holdepunkter for å si at kvaliteten i dag er dårligere enn før,  og det er klart at en slik tilnærming bærer frukter. Det var etter at vi ble en del av NTNU i 2001 at det virkelig tok av, sier Holmen.

Det var etter at vi ble en del av NTNU i 2001 at det virkelig tok av

Kobling med andre datakilder

En annen faktor som bidro til flere avhandlinger er at HUNT data og biologisk materiale i langt større grad en før blir koblet mot andre opplysninger. Noen eksempler er nasjonale registre om for eksempel kreft, dødsårsak, trygd eller sykehusjournaler med diagnoser. I tillegg er det flere stipendiater som bruker materialet som en del av doktorgraden, og ikke baserer hele avhandlingen kun på HUNT. Men alle avhandlinger hvor HUNT blir brukt, teller!

Fra diabetes til rus

Spekteret av forskningsemner som bruker materialet fra Nord-Trøndelag er vidt. Når vi ser på de siste 20 avhandlingene handler de blant annet om: diabetes, vektutvikling, genetikk og lungekreft, ungdommer og rus, urininkontinens, kjønnsforskjeller i helse, kronisk smerte blant ungdommer, alkoholbruk, religion og helse, angst og depresjon, søvnløshet, og partnerlikhet over årene. Og så vil vi snart oppleve nummer 104: Om ungdommer og fysisk aktivitet. For det viste seg at det var enda flere som hadde disputert med bruk av «våre» data enn vi på HUNT forskningssenter var klar over. Materialet blir nemlig brukt av forskere i hele Norge, og da kan det noen ganger bli litt vanskelig å holde oversikt over når disputaser finner sted.

(…) det viste seg at det var enda flere som hadde disputert med bruk av «våre» data enn vi på HUNT forskningssenter var klar over.

Flere enn 100 doktorgrader

Tilbake til klekkeriet er heldigvis ikke Vegar Rangul lei seg når han får vite at han ikke er nummer 100 allikevel. Bare folk blir kjent med funnene hans om følgene av fysisk (in)aktivitet i ungdomsårene for senere risiko på hjerte- og karsykdom er han fornøyd. – Og det er jo egentlig fantastisk at HUNT materiale gir næring til så mange doktorgrader!

– Ja, det e heilt otrole!, smiler også nord-trønderen Holmen fornøyd.

Jostein Holmen, her med avhandling nr 1 og 2 i hånda, og med «klekkeriet» i bakgrunnen.

Gå til oversikt over alle doktorgrader med HUNT-materiale

Ordliste:

• PhD / doktorgrad  = Philosopher’s Degree den høyeste unversitære grad man kan oppnå gjennom studier
•  (PhD) /(doktorgrads) stipendiat = en som studerer til doktorgrad
• (doktor)avhandling = arbeidet man skriver for å få graden PhD og som ligger til grunn for vurderingen
• disputas =  en type eksamen hvor doktorgradsstipendiaten forsvarer sitt arbeid som nedfelt i avhandlingen
• å disputere = ta disputas