Blogger: Gøran T. Andersen
Botox eller botulinum toksin er en særdeles sterk nervegift, men på verdensbasis er bruk av Botox i medisinsk og kosmetisk behandling meget utbredt og stoffet har mange bruksområder. På grunn av sin egenskap som nervegift så har Botox blitt produsert som biologisk våpen av flere nasjoner, blant annet Irak, Japan og Sovjetunion. 1 gram av krystallisert botulinum toksin er nok til å ta livet av mer enn 1 million mennesker. Men dosen som anvendes til medisinsk bruk av Botox er svært lav og medisinsk bruk av Botox er trygg uten noen alvorlige bivirkninger.
1 gram av krystallisert botulinum toksin er nok til å ta livet av mer enn 1 million mennesker.
Forskningsgruppa til Duan Chen
Botox er nå godkjent til bruk for en rekke forskjellig tilstander, blant annet som behandling for muskelspasmer, mot ekstreme svetting i armhulene, mot blærespasmer og mot kronisk migrene. I tillegg benyttes det også mot spasmer i spiserøret og ved spasmer eller kroniske sår i analkanalen. Bruksområdet for Botox blir stadig utvidet og det forskes nå her ved NTNU hvorvidt dette medikamentet kan anvendes på klasehodepine, overvekt og magekreft.
Forskermiljøet til Professor Duan Chen har i lengre tid gjennomført grunnforskning relatert til magekreft ved studier av dyr som utvikler denne sykdommen. Fra epidemiologiske studier av mennesker med magekreft og observasjoner i dyremodeller for magekreft kunne man se en sammenheng mellom kreftsvulstens plassering i magesekken og mengden nerveforsyning svulsten har.
Man fant oftere kreft i de områdene av magesekken som var best forsynt med nerver. På bakgrunn av disse observasjonene startet Professor Duan Chen forskning for å avdekke den biologiske sammenhengen mellom graden nerveforsyning og kreftutvikling i magesekken og for å undersøke om dette kunne gi nye behandlingsmuligheter.
Man fant oftere kreft i de områdene av magesekken som var best forsynt med nerver.
Det finnes forskjellige dyremodeller for magekreft; magekreft kan enten initieres ved genetisk manipulasjon eller ved hjelp av kreftfremkallende stoffer tilsatt i maten. Professor Duan Chen og hans forskningsgruppe brukte slike dyremodeller for magekreft og fjernet så kirurgisk nerveforsyningen til magesekken ved å kutte over nervene.
For andre kreftformer har vi per i dag ikke vitenskapelig grunnlag for å prøve ut Botox injeksjoner. Om det kommer lovende resultater i forhold til Botox injeksjoner for magekreftpasienter kan denne formen for behandling eventuelt være aktuelt å teste ut på andre krefttyper i fremtiden. (illustrasjonsbilde: istockphoto.com)
Etter flere måneders observasjonstid ble magesekken hos disse dyrene sammenlignet med magesekken hos tilsvarende ubehandlede dyr og man så da overraskende store forskjeller i kreftutviklingen hos disse dyrene. De dyrene uten nerveforsyning til magesekken hadde langt mindre svulster enn dyrene med intakt nerveforsyning.
I disse dyremodellene utvikles kreftsvulstene i magesekken mellom 6-12 måneders alder, og kutting av nerveforsyningen tidlig i dyrenes liv, før kreftsvulst utviklingen, medførte klart forsinket og mindre svulstutvikling. Ved kutting av nerveforsyning etter 12 måneders alder, det vil si ved allerede etablert svulstsykdom, fant man også at kuttingen bremset videre kreftutvikling eller at svulsten krympet i størrelse.
Fra disse funnene var det tydelig at nerveforsyningen til magesekken bidro til å forsterke kreftutviklingen hos disse dyrene og at blokkering eller fjerning av nerveforsyningen kunne ha en potensiell betydning for behandling.
Det finnes flere metoder for å stanse nerveforsyning til magesekken og det er her Botox kommer inn i bildet. Botox blokkerer ikke bare nerveforsyningen til muskler, men Botox kan også blokkere nerveimpulsene hos de indre organene. I neste runde forsøkte derfor Professor Duan Chen og hans forskningsgruppe å sette Botox-injeksjoner direkte i magesekken i disse dyremodellene for å se om dette virket på samme måte i forhold til kreftutvikling som kirurgisk fjerning av nerveforsyningen. De fant da en tilsvarende effekt på kreftutviklingen i dyrene som ble behandlet med Botox som for dyrene som fikk nervene fjernet kirurgisk.
At nerveforsyningen til solide organer kan påvirke kreftutviklingen er en ny oppdagelse innenfor kreftforskningen og dette kan potensielt representere en ny innfallsvinkel når det gjelder behandlingsmetoder for kreftsykdom.
Dette er bare et kort resyme av den forskningen som har blitt gjort i forskningsgruppen til Professor Duan Chen vedrørende nervesystemets rolle for kreftutviklingen i magesekken. Forskergruppen til Professor Duan Chen har hatt et tett internasjonalt samarbeid med forskere i Japan, Tyskland og USA vedrørende disse studiene og forskningen strekker seg fra celleforskning og dyremodeller til kliniske studier. Resultatene fra denne forskningen som har pågått i over syv år vil bli publisert i en større artikkel senere i år.
At nerveforsyningen til solide organer kan påvirke kreftutviklingen er en ny oppdagelse innenfor kreftforskningen og dette kan potensielt representere en ny innfallsvinkel når det gjelder behandlingsmetoder for kreftsykdom. Parallelt med forskningen til professor Duan Chen har andre forskningsmiljøer undersøkt nervesystemets betydning for prostatakreft og man har gjort tilsvarende funn på nerveforsyningens rolle i kreftutviklingen. Disse resultatene fra Claire Magnon et. Al. ble i fjor publisert i Science.
(…) det gjenstår enda å undersøke om Botox eller annen blokkering av nerveforsyningen til magesekken vil virke på samme måte for pasienter med magekreft.
Det foreligger nå gode og reproduserbare resultater for at Botox og fjerning av nerveforsyningen til magesekken bremser kreftutviklingen i forskjellige dyremodeller for magekreft. Men det gjenstår enda å undersøke om Botox eller annen blokkering av nerveforsyningen til magesekken vil virke på samme måte for pasienter med magekreft.
Magekreft representerer en alvorlig kreftsykdom hvor den eneste helbredende behandlingen er kirurgi eventuelt i kombinasjon med cellegift før og etter operasjonen. Dessverre er magekreft en snikende sykdom som ofte gir symptomer for sent og for en god del pasienter er kreftsykdommen så omfattende på diagnosetidspunktet til at operasjon er mulig. For disse pasientene per i dag er cellegift eneste behandlingsmuligheten for å bremse kreftsykdommen.
Vi har nå tenkt å etterprøve om Botox kan bremse kreftutvikling og bedre prognosen til pasienter med magekreft hvor alle andre behandlingsmuligheter allerede er utprøvd. Vi har fått godkjent et pilotprosjekt hvor inntil 10 pasienter kan rekrutteres. Botox vil da injiseres direkte i svulsten via gastroskopi og effekten på svulststørrelsen vil evalueres med røntgen undersøkelse (CT) 8 uker etter injeksjonen. Botox alene vil ikke kunne kurere magekreft, men hvis dette virker kan denne behandlingsmetoden representere en ny form for tilleggsbehandling for magekreft.
Det ble nylig sendt et PULS-intervju på NRK med forskningsgruppen til Professor Duan Chen vedrørende disse studiene.
Dette intervjuet er forkortet slik at en god del informasjon vedrørende prosjektet ikke ble formidlet. Prosjektet for Botox injeksjoner i forhold til kreftbehandling er kun aktuelt for pasienter med magekreft hvor alle andre behandlingsmuligheter er utprøvd, og det er i tillegg en del andre mindre tilleggskriterier som må være oppfylt.
Ved spørsmål knyttet til overnevnte forskning kan Professor Duan Chen (duan.chen@ntnu.no) eller Gøran Andersen (goran.t.andersen@ntnu.no) kontaktes.