Blogger: Ann-Katrin Stensdotter, professor ved Institt for helsevitenskap.
Seminarets tittel lover ikke godt: Står vi virkelig overfor en «Apokalypse nå?» Nei, men kanskje i morgen, om vi ikke tar problemene på alvor og handler raskt. Årets temaer, antimikrobiell resistens og migrasjon, er to kritiske og akutte områder som krever handling, men vi har ingen ferdige løsninger. Temaene var i tråd med Forskningsdagenes tema, nemlig «grenser». Mikrober og bakterier respekterer ingen grenser, og følger med bevegelser til mennesker, dyr og produkter. Migranter krysser grenser av ulike årsaker, noen frivillig for å søke et bedre liv, andre ufrivillig, tvunget på flukt for å overleve. Utfordringer som dette påkaller grenseoverskridende innsatser. Utfordringene må sees fra celle til samfunn, fra basalforsking og innovasjon til politisk agenda, og sist men ikke minst – implementering.
Denne tverrfaglige og tverrsektorielle utfordringen ble godt vist frem ved den sjuende Globale Helsedagen, arrangert av Det medisinske fakultet i samarbeid med Fakultet for helse og sosialvitenskap og St. Olavs hospital. Vi håper derfor at Global Helsedag i fremtiden skal engasjere enda flere, på tvers av profesjoner og sektorer.
Genetisk epidemiologi
Sesjonen om antimikrobiell resistens startet på cellenivå med Steven Djordjevic, professor i infeksjonssykdommer ved University of Technology, Sydney. Hans forskningsområde er genetisk epidemiologi, og han prøver å identifisere de genene som kodes for ulike typer av resistens. Han viste kompleksiteten med resistente mikrober knyttet til antibiotika når vi blir syke, i matproduksjon og avfallshåndtering. Mikrober bytter genetisk materiale med hverandre og utvikler derfor raskt resistens. For å forebygge multiresistens er det kritisk å raskt finne ut om og eventuelt hvilken type antibiotika som har effekt. Djordjevic pekte på at dersom resistenstrenden fortsetter er det estimert at 10 millioner mennesker vil dø av infeksjoner i 2050. Kan genetisk epidemiologi være en nøkkel til løsningen?
Holdningsendringer
Sabrina John Moyo, postdoktor ved Universitetet i Bergen viste hvordan bakterier for hver ny type av antibiotika har utviklet resistens. Sabrina ga eksempler fra hjemlandet Tanzania som tydelig viser at det må holdningsendringer til, både blant pasienter og legen. Om legen ikke forordner antibiotika, oppfattes det som han eller hun ikke gjør jobben sin, og risikerer å miste pasienter og inntekt. Medisiner er dyrt, og det er vanlig praksis i mange lavinntektsland å velge den rimeligste typen, bruke noen dager til effekten har inntrådt, og spare resten av dosen til neste gang man blir syk. Dårlig hygiene bidrar også til spredning, som forsterkes i områder med dårlig tilgang til rent vann. Også i Norge krever imidlertid mange pasienter at legen skal skrive ut antibiotika, og antibiotika kjøpes i Syden uten resept. Global helse gjelder også oss i Norge – hver og en må ta sitt ansvar for ikke å bidra til å spre antibiotikaresistens.
Antibiotikaresistens og mat
Yngvild Wasteson, professor i mattrygghet og infeksjonsbiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet fortalte at ca. 80 % av verdens antibiotika brukes i dyreindustrien for økonomisk vinning, på dyr som ikke en gang er syke. Kjøttkonsumet er sterkt økende, og dermed også spredning av resistente mikrober som vi som forbrukere får i oss gjennom maten. Dyr kan være friske bærere av bakterier som mennesker blir syke av. Hvor mange ganger har vi ikke blitt varslet om å steke kyllingen skikkelig og vaske alt som vært i kontakt med det rå produktet? Et lyspunkt er at Norge bruker minst antibiotika i matproduksjon (ca. 5mg/kg). Til sammenligning bruker f.eks. Kypros og Spania 80 ganger mer enn dette. En mindre god nyhet fra Danmark er funn av resistente bakterier i kjøtt – det kan vise seg å være en dårlig affære for helsen å kjøpe billig dansk flesk.
Samhandling
Trygve Ottersen fra Folkehelseinstituttet og UiO mente av verden kanskje måtte ha en ny avtale for antimikrobiell resistens på lik linje med en klimaavtale. Verdens helseorganisasjon (WHO) har en aksjonsplan for antimikrobiell resistens og en internasjonal helseforskrift. På den ene siden brukes antibiotika i for stor grad, men på den andre siden har mange ikke tilgang på medisin når det trengs. Forskning, innovasjon og politisk handlingskraft må samhandle, slik at vi ikke i 2050 befinner oss der vi startet før vi hadde antibiotika.
Etter lunsj gikk programmet videre til et annet viktig tema, migrasjon og helse. Austen Davis fra NORAD innledet sesjonen og viste at antallet migranter i verden har tredoblet seg siden 1965 til i dag. Kun 6% av disse er flyktninger.
Helseomsorg i krig
Morten Rostrup, professor ved UiO og overlege ved Universitetssykehuset i Oslo var en av grunnleggerne av Leger uten grenser i Norge, og reiser stadig ut på oppdrag i krigsherjede områder. Han leverte en rystende fortelling om migrasjon knyttet til katastrofer med et rikt bildemateriale som er vanskelig å gjengi med ord; om behandling i telt i en krigssone, og om samarbeid med rebeller og menneskesmuglere for å komme seg frem til nødlidende. Mens vi har sittet hjemme foran TV-en har Morten og hans kolleger smuglet 600 alvorlig skadde og syke med båt i full storm ut av krigssonen i Syria. Når bombene faller og respekten for internasjonale hjelpeorganisasjoner blir mindre og mindre må imidlertid selv Leger uten grenser trekke seg ut – men pasienter og lokale helsepersonell blir overlatt til seg selv midt i krigens kjerne.
Rett til behandling?
Albrecht Jahn, professor ved universitetet i Heidelberg leder en forskergruppe med fokus på migranters helse og prioritering av ressurser. FNs bærekraftsmål sier at universell helsedekning skal omfatte alle. Tyskland er det land som i senere tid tatt imot flest flyktninger og har derfor innført restriksjoner for adgang til helsedekning. Det har ikke redusert innvandringen, men det er derimot vist økte kostnader som følge av at små problem har blitt store grunnet for sen behandling.
Konsekvenser av urbanisering
Ingunn Marie S. Engebretsen, professor ved Senter for internasjonal helse ved UiB fortalte om utfordringer med kultur og livsstil som følge av migrasjon. På 50-tallet levde 30 % av verdens befolkning i by, mens tilsvarende andel for 2050 estimeres til 60 %. Urbanisering betyr økonomisk tilvekst, men er også en utfordring for bærekraftig utvikling. I Afrika lever for eksempel 860 millioner mennesker i slumområder. Som innflyttere til byer blir man heller ikke alltid inkludert, og segregasjon heller enn integrasjon kan oppstå, med konsekvenser for livskvalitet og helse.
Integrasjon
Bernadette Kumar, direktør for NAKMI (Norwegian Center for Minority Health Research) leverte en flammende tale i hurtigtempo om reisen fra å komme til et nytt land, til integrasjon. Migrant Integration Policy Index | MIPEX 2015 peker på 7 fokusområder for vellykket integrasjon. For Norge er både kvalitet og tilgjengelighet regnet som høy. Siden 1970 har innvandring til Norge økt fra 1 % til 15 %. Ca. 22 % er flyktninger, og omtrent halvparten av disse blir her. Nasjonal strategi om innvandreres helse sier at alle helsearbeidere skal ha basal kjennskap til ulike migrantgruppers helsetilstand og kulturelle utfordringer. Helsetjenesten skal videre sørge for god kommunikasjon. Dette stiller krav til utdanning av helsearbeidere, og global helse er dermed også høyst aktuelt her i Norge.
For integrasjon, en meningsfull hverdag og ivaretakelse av innvandreres kompetanse har NTNU startet Academic Guest Network. En av deltakerne er Tewolde Tekie, med bachelor i psykologi fra University of Asmara, Eritrea. Han fortalte om sin reise og håper at han kan bli en ressurs for å hjelpe enslige mindreårige flyktninger som kommer hit med mange vanskelige opplevelser i bagasjen.
Programkomiteen takker alle foredragsholdere og fremmøtte for en inspirerende dag! En spesielt takk til studentkorene «Bilyd» og «Foetus Ex Ore» for musikalske innslag.