Når kroppen skyter over mål

Eivind Ottersen Samstad

Fredag 6. februar disputerer Eivind Ottersen Samstad  ved Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (CEMIR). Han har forsket på krystallinsk materiale i kroppen, som kvarts,- urinsyre-, og kolesterolkrystaller. – Når kroppen prøver å kvitte seg med disse krystallene, aktiveres immunforsvaret, men av og til skyter kroppen over mål. Responsen blir så kraftig…

Les mer

Hjerte- og karsykdom er assosiert med økt risiko for leddgikt

leddgiktinfarkt

Blogger: Vibeke Videm Dobbelt så mange av de som fikk leddgikt (revmatoid artritt) en gang mellom HUNT2 (les mer om Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag her) og HUNT3 hadde angina eller hadde hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag før HUNT2 sammenlignet med de som ikke fikk leddgikt. Dette tror vi ikke er noen tilfeldighet. Åreforkalkning…

Les mer

Fredagsforelesning om redusert dødelighet av hjerteinfarkt

Hjerte i hånd

På Bibliotek for medisin og helse lager vi hver uke en liten utstilling med bøker som er aktuelle for fredagsforelesninga. Bøkene er selvfølgelig til utlån. Se program for fredagsforelesningene her.   Age and gender differences in incidence and case fatality trends for myocardial infarction – a 30 year follow-up study.…

Les mer

Fredagsforelesning 28.mars: Redusert dødelighet av hjerteinfarkt – bedre livsstil eller bedre behandling?

  • Foredragsholder: Kaare Harald Bønaa
  • Tid: Fredag klokken 08.00-08.30.
  • Sted: Kunnskapssenteret på Øya, KA12 i første etasje.

I løpet av de siste 30-år er det skjedd en dramatisk nedgang i dødelighet av hjerteinfarkt i Norge. Skyldes dette at folk har lagt seg til sunnere levevaner – eller er helsevesenet blitt flinkere til å behandle pasienter med hjerteinfarkt? Det er temaet for ukens fredagsforelesning som holdes av overlege og professor Kaare Harald Bønaa ved Klinikk for Hjertemedisin og Institutt for kreftforskning og molekylær medisin.

hjerteblogg

Etter den andre verdenskrig og frem til 1980-tallet økte dødelighet av hjerteinfarkt i Norge. Økningen var så stor at for første gang i moderne historie gikk forventet levealder for menn ned.

Men så snudde trenden, og de siste 10-årene har det vært en dramatisk reduksjon i infarktdødeligheten.

Men så snudde trenden, og de siste 10-årene har det vært en dramatisk reduksjon i infarktdødeligheten. Denne reduksjonen har funnet sted samtidig med store forbedringer i medisinsk behandling – både prehospitalt og under sykehusoppholdet. For eksempel kan tidlig åpning av en tett koronararterie med trombolyse eller utblokking (PCI) – av mange beskrevet som en av de viktigste nyvinninger innen moderne hjertemedisin – forhindre utvikling av hjerteinfarkt.

Men dødelighet av hjerteinfarkt påvirkes også av folks levevaner. I Norge har det vært en stor reduksjon i antall røykere, blodtrykk og kolesterolnivå er redusert, og andelen som rapporterer at de er fysisk aktiv er økende. Hvor mye har disse endringene påvirket dødelighet?

Går det i det hele tatt an å beregne hvor mye av endringen i infarktdødelighet som skyldes bedre behandling og hvor mye som skyldes bedre livstil? Og kan man beregne om reduksjonen i dødelighet skyldes at det er færre som bli syk eller at flere av de syke overlever?

Kaare Harald Bønaa er overlege i intervensjonskardiologi ved Klinikk for hjertemedisin og professor i kardiovaskulær epidemiologi ved NTNU. Han har publisert en rekke artikler som omhandler risikofaktorer for hjerteinfarkt, og er leder for flere forskningsprosjekt som omhandler forekomst, diagnostikk, og behandling av hjerteinfarkt.

Fredagsforelesningen har lang tradisjon ved St. Olavs Hospital. Nytt fra 2014 er at forelesningene arrangeres i enda tettere samarbeid med Det medisinske fakultet, NTNU. Hit kommer høyt kompetente fagpersoner fra ulike miljø for å forelese om ulike tema.  Møtet er åpent for alle. Programmet legger vekt på hva forskning og fagutvikling kan bety for bedre pasientbehandling.

Referanser:

Mannsverk J, Wilsgaard T, Njølstad I, Hopstock LA, Løchen M-L, Mathiesen E, Thelle DS, Rasmussen K, Bønaa KH. Age and gender differences in incidence and case fatality trends for myocardial infarction – a 30 year follow-up study. The Tromsø study. Eur J Prev Cardiology 2012;19:927-934.

Bønaa KH. Dødelighet av hjerteinfarkt. Tidsskr Nor Legefor 2011;131:440.

Fredagsforelesningen har lang tradisjon ved St. Olavs Hospital. Nytt fra 2014 er at forelesningene arrangeres i enda tettere samarbeid med Det medisinske fakultet, NTNU.

Hit kommer høyt kompetente fagpersoner fra ulike miljø for å forelese om ulike tema.  Møtet er åpent for alle.

Programmet legger vekt på hva forskning og fagutvikling kan bety for bedre pasientbehandling.

Avdekker nye molekylære mekanismer ved hjertesvikt

Unikard_hjertesvikt

Hva skjer når et hjerte svikter? Forskere ved K.G. Jebsen – senter for hjertetrening/Cardiac Exercise Research Group (CERG) har i detalj studert  hjertecellefunksjon og kalsiumregulering i levende hjerteceller fra pasienter som har utviklet hjertesvikt etter et infarkt. Forsker Morten André Høydal forteller om studien og funnene i denne videobloggen på…

Les mer

Sukker + inflammasjon = sant?

cupcake

Blogger: Eivind Samstad       Immunforsvaret har sensorer som gjenkjenner inntrengere som bakterier og virus, men også skade på celler i kroppen. Aktivering av immunforsvaret gir inflammasjon, som har til hensikt å fjerne inntrengere og reparere skade. Inflammasjon kjennetegnes ved rødme, varme, smerte, og hevelse. Inflammasjon må reguleres nøye,…

Les mer

Inflammasjonsmarkører kan si noe om risiko for iskemisk hjertesykdom’

Illustrasjon av hjertet. Laget av Inga Thorsen Vengen.

Enkelte inflammasjonsmarkører ser ut til å være knyttet til økt risiko for iskemisk hjertesykdom (angina pectoris og hjerteinfarkt), ifølge tre studier utført av Cand.med. Inga Thorsen Vengen ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), NTNU. Motivasjonen bak studiene har vært å identifisere flere mulige risikofaktorer for hjertesykdom, spesielt med…

Les mer