Author Archives: Kari Williamson

Nye synspunkter på risikoen for komplikasjoner etter hjerteoperasjon

Tone Bull EngerBlogger: Tone Bull Enger, Stipendiat, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Data fra pasienter som har gjennomgått åpen hjertekirurgi ved St. Olavs Hospital viser at individuelle variasjoner i inflammatoriske og hemodynamiske signalveier bidrar til å forklare en økt risiko for komplikasjoner etter hjertekirurgi. Måling av genetiske variasjoner og ulike nivåer av sirkulerende molekyler i blod bidrar til en bedret risikoklassifisering sammenliknet med tradisjonelle kliniske risikofaktorer alene. Man har også sett at langtidsdødeligheten etter hjertekirurgi ikke har endret seg over de siste 15 årene, og dette styrker hypotesen om at langtidsdødeligheten blant hjerteopererte avhenger av pasientrelaterte mer enn kirurgiske risikofaktorer. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Blod, Forskning, Hjerte-kar

Det første møtet – ultralydundersøkelse i svangerskapet

Kari Williamson

Blogger: Kari Williamson

 

 

 

 

Man ligger der med gel på magen og titter mot ultralydskjermen. Der er han, det lille nurket som skal komme om fire-fem måneder. Følelsene, spørsmålene, gledene og bekymringene strømmer på, og jordmor nikker forståelsesfullt.

Det er vel slik vi ser for oss opplevelsen av den første ultralydundersøkelsen som tilbys alle gravide kvinner ved 18 svangerskapsuker. Det ligger mye medisinsk og teknisk forskning bak denne halvtimen, men hva med det menneskelige aspektet? Hva med den gravide og hennes partner? Hvordan opplever de dette møtet?

Ultralyd tilbys alle gravide kvinner i uke 18 av svangerskapet.

Det har jordmor Liv Øyen ved NTNU og Nasjonalt senter for fostermedisin ved St. Olavs Hospital, sett nærmere på. Etter nesten 30 år som jordmor og rundt 14 år som ultralyd-lærer, har møtene med gravide kvinner og deres partnere blitt mange. Noen sentrale spørsmål har dukket opp:

  • Hva er egentlig en ultralydundersøkelse i svangerskapet?
  • Hvordan bør den gjøres? Hva skal formidles?
  • Hva synes de gravide kvinnene selv om tilbudet de får ved 18 uker?

Medisin og menneske

Ultralydundersøkelsen tilbys først og fremst av medisinske grunner. I informasjonsbrosjyren fra Helsedirektoratet om ultralyd i svangerskapet (pdf), står det at undersøkelsen er en gjennomgang av foster og livmor for å få informasjon om fosterets alder, antall fostre, morkakens plassering, og fosterets anatomi og utvikling.

Men spør du vordende foreldre om ultralydundersøkelsen, så er det ikke dette de er opptatt av. De vil vite om alt er som det skal, men det er selve opplevelsen av å se barnet sitt for første gang som de snakker om. Det er faktisk et nytt liv der inne, noen skal bli foreldre.

Øyen har intervjuet åtte gravide kvinner som del av sin masteroppgave, og svarene tyder på at de ønsker at jordmor skal vise forståelse for hvor sterkt dette møtet egentlig er. De ønsker seg også en dialog – ikke bare en enveisstrøm av tekniske, medisinske data. De ønsker rett og slett å bli møtt som mennesker, som en familie.

Dette høres kanskje vanskelig å få til på knappe 30 minutter, men Øyen tror det egentlig ikke skal så mye til. Kjernen er at hvis du ser menneskene som kommer til deg, og de føler seg sett, så har du tatt hensyn til akkurat dem.

Dette er noe Øyen ønsker å bringe inn i ultralydutdanningen for jordmødre blant annet gjennom Tor-Johan Ekelands teori om terapeutisk kommunikasjon. Den går ut på at kommunikasjon og informasjon ikke er det samme. For virkelig å kommunisere må det være en relasjon tilstede.

Ultralydbilde av en hånd.

Målet for Øyen, er å utdanne levende jordmødre som er opptatte av parene som kommer og setter menneskene først, i stedet for et ensidig fokus på teknikken. «Det viktigste er å knytte bånd mellom mor, far og barn. Det er det som står i høysetet,» som en av de gravide i undersøkelsen sa.

Tross alt heter det jo svangerskapsOMSORG.

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, NTNUmedicine

Ultralyd – mye mer enn søte fosterbilder

Blogger: Kari Williamson Kari Williamson

 

 

 

 

Ultralyd er noe de fleste kjenner til, men visste du at noen av ultralydhistoriens største bragder kommer fra Trondheim? En onsdag i mai samlet tidligere og nåværende ultralyd-forskere seg for å feire milepæler, bursdager – og for å se fram mot 2025.

Høydepunkter fra Trondheim inkluderer:

  • 1976: prototypen til PEDOF lages (det første ultralydapparatet som kan måle blodstrømshastigheter).
  • 1978: mulig å måle ateriell blodstrøm hos foster, metode utviklet av Sturla Eik-Nes.
  • 1982: Kardiolog Liv Hatle og ingeniør Bjørn Angelsen gir ut boka «Doppler Ultrasound in Cardiology», som er den første metodeboken som utgis på feltet.
  • 1993: 3D-ultralyd utvikles for hjernesvulster. Et samarbeid mellom nevrokirurg Geirmund Unsgård og teknologene i universitetsmiljøet.
  • 2009: VScan – håndholdt ultralydapparat er en realitet.

De fleste kjenner ultralyd via gynekologi og obstetrikk – hvem har vel ikke sett ultralydbilder av foster og babyer. Professor og seksjonsoverlege ved NTNU og St. Olavs Hospital, Sturla Eik-Nes, kunne vise fram utviklingen innen ultralyd fra 1960 da fosteret vistes som linjer på en graf, og til fargelagte 3D bilder i 2000.

Fosterbilder via ultralyd i 1960, 1970, 1990 og 2000.

Fosterbilder via ultralyd i 1960, 1970, 1990 og 2000.

Men bildene er ikke bare der for å kunne se det ufødte barnet, de har også av viktig medisinsk funksjon. På 80-tallet kunne man måle blodstrømmen hos fosteret med ultralyd, og så blodstrømmen mellom mor og placenta, og placenta og barn. Dette betydde bl.a. at man kunne utføre blodoverføringer til det ufødte barnet ved behov.

Ultralyd var også avgjørende for at fosteret ble en pasient i seg selv, med egne spesialister til å følge med.

Diagnose og kirurgi – via ultralyd

Bjørn Angelsen snakker om månelandingsprosjektet.

Bjørn Angelsen trekker paralleller mellom utviklingen av ultralyd med månelandingsprosjektet.

Ultralyd brukes ikke bare innen gynekologi og obstetrikk – et vel så stort bruksområde er hjerte- og kar diagnose og kirurgi. Det kan brukes for å se på utposninger på aorta (aneurisme) og for å se om blodet går riktig gjennom hjertet.

Under hjertekirurgi kan man bruke ultralydprober som måler gjennomstrømningen i blodårer, og visuell ultralyd kan vise hvor det f.eks. er plakk i blodårer som kan forårsake infarkt.

Trondheim var også åstedet for verdens første 3D-ultralyd veiledede hjerneoperasjon i 1997, to år etter etableringen av Nasjonalt kompetansesenter for 3D ultralyd ved NTNU og St. Olavs Hospital. I fjor ble senteret utvidet til Nasjonal kompetansetjeneste for ultralyd og bildeveiledet behandling.

Behandlende ultralyd

Noe som kanskje kan komme som en overraskelse for mange utenfor det medisinske miljøet, er at ultralyd ikke bare brukes for å se på ting inne i kroppen eller å måle blodstrømninger – det kan også etterhvert brukes i aktiv behandling.

Det er flere forskningsprosjekter på gang som ser på levering av medisiner direkte til syke organer ved å kombinere nanopartikler eller mikrobobler med ultralyd. Det man gjør er å feste legemidler, f.eks. cellegift, til nanopartikler eller mikrobobler, og når disse kommer fram til områdene som skal behandles, brukes ultralydbølger til å hjelpe disse partiklene fra blodårene og over til det syke organet eller vevet for å få en målrettet behandling.

Ultralyd gjennom spåkula

Ultralydteknologien i seg selv er også fortsatt under utvikling. Teknikere både her i Trondheim og rundt om i verden jobber bl.a. med å forbedre bildekvaliteten, gjøre bruken lettere, øke automasjon og redusere kostnader.

Det ses også på om dagens og fremtidens datateknologi kan utnytte mer av informasjonen fra ultralydbildene som ikke er opplagt for det blotte øyet.

Følg med her på #NTNUMedicine for å høre mer om noen av disse prosjektene!

I oktober kan du også besøke ultralydutstillingen i Medisinsk museum i Kunnskapssenteret på universitetssykehuset St. Olavs Hospital.

Gratulerer med dagen!

  • 75 år: Kjell Arne Ingebrigtsen
  • 60 år: Kjell Kristoffersen, Hans Torp, Arne Grip
  • 50 år: Institutt for fysikalsk elektronikk
  • 40 år: Dopplersignaler fra aorta
  • 30 år: IREX/Vingmed Meridian (Grand Plan, Sys I)
  • 20 år: Digital beamformer, Sys V
  • 10 år: 4D ultralyd, elektronisk transducer

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, Generell helserelevans, Hjerte-kar, Kreft, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Når og hvorfor rammer CP?

Det er fremdeles stor usikkerhet rundt årsakene til cerebral parese (CP), men ny forskning tyder på at hjerneskaden som fører til CP rammer barn med lav fødselsvekt mens de ennå er i mors liv.

Ordsky CP.Hos barn som er født for tidlig, er årsakene ofte en kombinasjon av en rekke risikofaktorer, mens hos barn født til termin kan det være barnets egen evne til å motstå uheldige hendelser ved fødselen som gjør at noen barn for CP, mens andre ikke gjør det.

I tillegg ser det ut til å være en sammenheng mellom høy forekomst av CP og lav nyfødtdødelighet i enkelte fylker.

– Det kan være flere forklaringer på dette, sier PhD-stipendiat Magne Stoknes ved Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer (LBK), NTNU. Én forklaring er at man redder flere som allerede har CP (som har fått skade i mors liv), og som ellers ikke ville overlevd.

– Overlevelsen var høyere i fylker med lite areal, men disse fylkene hadde også en høyere andel CP, noe som kan tyde på at avstand til sykehus kan ha en viss betydning. Vi kan derfor ikke si med sikkerhet om sammenhengen skyldes forskjeller i kvalitet, eller ytre faktorer.

Individuelle faktorer

  • CP rammer ca. 120 barn i Norge hvert år. Omtrent 8000 mennesker i Norge lever med CP.
  • CP forårsakes av skader i hjernens bevegelsessenter og kan inntreffe under svangerskapet, under fødsel og opp til en alder av to-tre år.
  • Kjente risikofaktorer inkluderer: prematur fødsel, infeksjon i svangerskapet, sykdom hos mor, assistert befruktning, flerlinger, sykdom i morkake, lav fødselsvekt (small for gestational age – SGA), unormalt leie på foster, for tidlig fostervannsavgang, kunstig igangsetting av fødsel og oksygenmangel (hypoksi) hos den nyfødte.

Når man ser på risikofaktorene som har vært tilstede under svangerskap og rundt fødsel hos barn rammet av CP, er det ingen klare faktorer som skiller seg ut, og ofte er det ulike kombinasjoner av risikofaktorer. Det er også usikkert når i svangerskapet CP oppstår:

– Bakgrunnen for at et barn får en hjerneskade som fører til cerebral parese er kompleks. Sannsynligvis ligger svaret i at det er en rekke risikofaktorer som hver for seg eller sammen bidrar til en prosess som fører til hjerneskade, og disse risikofaktorene virker sammen i en gitt rekkefølge (såkalte causal pathways).

– I tillegg kan det se ut til at noen barn er mindre «motstandsdyktige» enn andre mot ulike kombinasjoner av risikofaktorer, slik at det er ulike kombinasjoner av risikofaktorer som fører til CP hos hvert barn, forklarer Stoknes.

Fortsatt et puslespill

Forskningen bidrar allikevel med en ny bit til et større puslespill, men det gjenstår fortsatt mange brikker før vi med sikkerhet kan si hvorfor noen barn rammes av CP og hvordan dette eventuelt kan forebygges.

Stoknes sier forskerteamet nå ønsker å gå videre med større studier som går enda grundigere inn på hvordan ulike risikofaktorer virker sammen for å bidra til hjerneskade som igjen forårsaker CP.

Studiene

Forskningen til Stoknes er basert på tre studier. Den første studien som så på lav fødselsvekt ved termin inkluderte 400 488 norske barn født i perioden 1996-2003 hvorav 36 604 ble født med lav fødselsvekt. Av disse igjen var det 104 som ikke overlevde, og 69 som fikk CP.

Den andre studien som så på sammensetninger av risikofaktorer inkluderte 176 979 barn født i perioden 1996-98, hvorav 241 barn ble rammet av CP.

I den siste av studiene hvor forskerne sammenligner andelen nyfødtdødsfall med forekomst av CP blant barn som overlever, ble det brukt data fra 468 443 barn født i perioden 1996-2003, hvorav 1020 barn fikk diagnosen CP.

Disputas

Magne Stoknes disputerer over temaet «Novel Approaches to the Study of Risk Factors for Cerebral Palsy» den 8. april 2013 kl. 12.15 i ØHA11 ved NTNU.

Prøveforelesningen finner sted kl. 10.15 samme dag.

Publikasjoner

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Nervesystemet og hjernen

Gjør håndholdt ultralyd mer tilgjengelig

Lommeultralyd (Vscan) i bruk. Foto Geir Mogen NTNU.

Lommeultralyd (Vscan) i bruk. (Foto Geir Mogen/NTNU)

Håndholdt ultralyd skal gjøres enda mer tilgjengelig for fastleger og bruk innen akuttmedisin gjennom videre forskning og utvikling av teknologiske løsninger, sier Ultralydgruppa ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB), NTNU.

Den største barrieren for mer utstrakt bruk av ultralyd innen prehospital akuttmedisin og primærhelsetjenesten er mangel på kompetanse hos ikke-spesialistene, både når det gjelder å gjennomføre avbildning av høy kvalitet og i tolkning av funn.

Gjennom mer avansert teknologi skal brukeren få direkte audiovisuelle instruksjoner, automatiske målinger av relevante fysiologiske parametere og forslag til tolkninger (computer aided diagnostics) i sann-tid.

Mobile kommunikasjonsløsninger med nettsky-teknologi (cloud computing) skal videreutvikles for effektiv lagring og kommunikasjon med spesialhelsetjenesten, tilpasset både akuttsituasjoner og vanlige konsultasjoner ved legekontor.

Håndholdt ultralydteknologi som er enklere i bruk vil kunne medføre en betydelig innovasjon og endret praksis for helsevesenet der målet er å kunne tilby pasientene raskere diagnostikk og bedre oppfølging.

Prosjektet er et samarbeid med støtte fra Norges Forskningsrådet mellom Ultralydgruppa, GE Vingmed Ultrasound A/S, Fimreite Software A/S, Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og spesialist i allmennmedisin Lasse Folkvord. Det har et budsjett på ca. 40 millioner kroner.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Skader og ulykker

Forutsier komplikasjoner etter hjertekirurgi

Det er nå mulig å forutsi risiko for hjerteproblemer og langvarig behov for respiratorbehandling etter hjertekirurgi før pasienten blir lagt på operasjonsbordet.

– Våre modeller kan brukes til å identifisere høyrisiko pasienter, noe som gir et godt grunnlag for et informert samtykke; for å avgjøre om man skal anbefale kirurgi eller ei; og for å veie opp risiko mot nytte for individuelle pasienter, sier PhD kandidat Yunita Widyastuti ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), NTNU.

Anatomisk modell av hjertet. iStockphoto

De tre modellene for å forutsi hjerteproblemer, langvarig behov for respiratorbehandling og langvarig opphold på intensivavdelingen, er mer presise for norske pasienter enn tidligere modeller. Dette fordi de er basert på pasientdata fra ca. 5000 hjertepasienter operert ved St. Olavs Hospital i Trondheim i perioden 2000-2007.

Selv om modellen for å forutsi behov for intensivbehandling er relativt nøyaktig, så er denne modellen mindre nyttig enn de andre siden liggetid på intensivavdelingen ofte avhenger av sykehuspolicy.

De nye modellene er basert på samme type hjerterelaterte variabler som tidligere modeller, men variablene veies på en annen måte som gjør dem mer relevante for norske pasienter, forklarer Widyastuti.

Disputas

Yunita Widyastuti forsvarer PhD avhandlingen «Risk factors for common complications following adult heart surgery» 13. desember 2012 kl. 12.15 i MTFS auditoriet på NTNU.

Prøveforelesningen «The impact of blood product transfusion on mortality and morbidity after cardiac surgery» blir gitt kl. 10.15 samme sted.

Relaterte publikasjoner

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

Lærer ungdom smerte av foreldrene?

Det er en sammenheng mellom kronisk smerte hos foreldre og kronisk uspesifikk smerte hos ungdom, ifølge ny forskning fra Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK) ved NTNU.

Kvinne med hodepine. Foto: iStock– Dette er interessant, og sannsynligvis er det her en blanding av miljø og genetiske årsaker, sier PhD kandidat Gry Børmark Hoftun.

– Når vi så på ungdom med skilte foreldre, så vi en sterkere sammenheng mellom smerte hos ungdom og smerte hos den av foreldrene de bodde sammen med. For eksempel blant ungdom som bodde hos mor var det en sterk sammenheng mellom smerte hos mor og smerte hos ungdommen, men ingen klar sammenheng med smerte hos far.

Det siste funnet peker i retning av at miljø har stor betydning. Det vil si at foreldrene kan fungere som rollemodeller for sine barn, altså lært smerteadferd.

– Disse funnene er nyttige å ta med seg når man skal undersøke eller behandle barn med kronisk uspesifikk smerte. Det er viktig å gjøre foreldrene klar over denne sammenhengen og at barn tar etter sine foreldre i reaksjonsmønster. Med andre ord, det er viktig og ikke ha for mye fokus hverken på egen eller barnets smerte. Man bør heller fremme bruk av avledningsteknikker, sier Hoftun.

Nær halvparten har kroniske smerter

Nær halvparten (44 %) av de 7373 ungdommene som svarte på spørsmålene om smerte i Ung-HUNT 3, oppga at de har uspesifikke kroniske smerter – dvs. at de har kroniske smerter som man ikke kan finne noen medisinsk årsak til.
De fleste av disse oppga at de har smerter på mer enn ett sted, og 80 % av de med smerter sier det påvirker fritidsaktiviteter og dagliglivet.

Dette er viktig kunnskap, ikke minst for å berolige bekymrede foreldre som tror at barn med kronisk smerte har en alvorlig sykdom. Oftest er dette ikke tilfelle, det er tvert i mot vanlig at barn og ungdom plages med smerte og dette skyldes som regel andre faktorer enn alvorlig sykdom.

Jenter mer plaget enn gutter

Det er også mange flere jenter enn gutter som oppgir kroniske smerter. Hele 54 % av jentene oppgir smerter, mens blant guttene er det kun en tredjedel. Men er det virkelig slik at jenter har mer vondt enn gutter?

– Jentene oppgir i alle fall mer smerte. Bakgrunnen for dette er uviss, men det kan ha litt å gjøre med kjønnsroller der gutter skal være ‘tøffe’ og håndtere smerte, mens jenter snakker mer om smerte og deler mer med venner. Også kjønnshormoner kan ha betydning, da flere studier har vist at forskjellen mellom gutter og jenter oppstår når de kommer i tenårene. Det er også vist at kjønnshormoner påvirker smertebanene forskjellig, forklarer Hoftun.

– Samtidig er både angst og depresjon hyppigere hos jenter, og dette er tilstander som igjen er forbundet med kronisk smerte.

Mulige årsaker?

Forskerne så også på andre faktorer forbundet med kronisk smerte.
– Det som viser størst sammenheng med ungdomssmerte er symptomer på angst og depresjon, sier Hoftun.

Hun advarer om at denne studien ikke kan si om angst og depresjon er årsak til kronisk smerte eller om det er smerte over tid som gir angst og depresjon, men sier at det finnes en del andre studier som støtter den første teorien.

– Vi så også at overvekt, røyking og alkohol er sterkt assosiert med smerte, sier hun. Dette er kunnskap som kan være nyttig å ta med i møter med ungdom som blir henvist med uspesifikke kroniske smerter. Samtidig som man spør ungdommen om røyk og alkohol, kan man gjøre dem klar over denne sammenhengen. Dette kan være et utgangspunkt for å behandle smerte og for å fremme en sunn livsstil.

I tillegg må man fokusere på psykisk helse, og tilby hjelp dersom man mistenker at ungdommen lider av angst eller depresjon eller har andre psykiske problemer.

Går det over?

Det hadde vært interessant å følge opp ungdommen fra HUNT 3 for å se hvor mange som fortsatt rapporterer kronisk smerte som voksne, og videre se på hva som karakteriserte disse i ungdomstiden, konkluderer Hoftun.

Disputas

Gry Børmark Hoftun disputerer over avhandlingen Chronic Non-Specific Pain in Adolescence Prevalence, Disability, and Associated Factors – Young-HUNT and HUNT 3, 2006-2008, fredag 30. november kl. 12.15 I MTA, NTNU.

Prøveforelesningen Forholdet mellom smerterapportering og rapportering av andre subjektive symptomer, og mulige forklaringer på medisinsk uforklart multisymptomatologi, gis kl.10.15 samme sted.

Relaterte publikasjoner

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, NTNUmedicine

MR metode gir flere brystkreftsvar

MRS resultater av brystkreftBrystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge og det letes utrettelig etter nye diagnoseverktøy og bedre behandlinger. Forskere ved MR senteret på NTNU har kartlagt de metabolske profilene til forskjellige typer brystkreft og håper at dette kan lede til bedre prognostiske verktøy.

Maria Tunset Grinde ved MR senteret har vist at high resolution magic angle spinning magnetic resonance spectroscopy (HR-MAS MRS) og genekspresjonsanalyser reflekterer ulike karakteristikker i brystkreft i sin doktorgradsavhandling.

– Jeg tror at HR-MAS og HR-MAS i kombinasjon med geneskpresjonsanalyse kan bli et verktøy i framtida. En del pasienter responderer ikke så veldig godt på behandling – men hvorfor gjør de ikke det? Kanskje MRS kombinert med genekspresjonsanalyser kan tilføre ekstra informasjon om hvorfor, sier Grinde.

Prognostiske faktorer

Målet med den første av de tre studiene som utgjør avhandlingen var å kartlegge prognostiske faktorer i brystkreftvev med HR-MAS MRS og multivariate dataanalyser.

Forskerne analyserte 150 av 200 vevsprøver fra brystkreftpasienter for å finne de metabolske kjennetegnene for østrogenreseptor positive- og negative prøver. De resterende 50 prøvene ble brukt for å teste om forskerne klarte å kategorisere disse riktig basert på dataene fra de første 150 prøvene.

– Det fikk vi til ganske bra, sier Grinde. – Av de 50 prøvene, klarte vi å plassere 44 i riktig gruppe. Det betyr at HR-MAS MRS kan være en metode for å klassifisere pasientprøver med forskjellig østrogenreseptorstatus og at østrogenreseptorpositive- og negative prøver har forskjellig metabolsk profil.

Merket sukker gir svar

For å kartlegge de metabolske prosessene til den aggressive brystkrefttypen basal-like og den mindre aggressive luminal-like, så Grinde og de andre forskerne på den glykolytiske aktiviteten – dvs. omdannelsen av druesukker (glukose) til melkesyre (laktat).

Studiet tok utgangspunkt i to ulike dyremodeller der tumorvev fra to brystkreftpasienter var blitt direkte implantert i mus. Prognosene i den ene modellen (luminal-like) er vanligvis bedre enn i den andre (basal-like). Musene ble så gitt 13C-merket glukose før vevsprøver ble hentet ut. Glukosen hadde da blitt omdannet til metabolittene laktat og alanin.

Som forventet, hadde begge tumormodellene høy glykolytisk aktivitet, men når forskerne så på mengden glukose som var igjen i tumorcellene, viste resultatene det motsatte av tidligere studier. Resultatene viste nemlig at det var minst glukose igjen i den mindre aggressive luminal-like typen, dette til tross for at høy glykolytisk aktivitet ofte blir assosiert med aggressive krefttyper.

– Resultatene var kanskje ikke helt som vi hadde forventet – det trenger ikke nødvendigvis være sånn at glykolytisk aktivitet har noe med aggressivitet å gjøre.

Funnene ble bekreftet av genekspresjonsanalysen som viste at de fleste genene som regulerer glykolysen var høyere uttrykt i de luminal-like prøvene.

– Vi synes det er litt artig at det er en god overensstemmelse mellom metabolittene og gen-dataene. Jeg tror at dette er noe som kan bidra til å finne potensielle mål for kreftbehandling i framtida, sier Grinde.

Vevsprøver gir nye resultater

I den tredje og siste studien ble vev fra både brystkreftpasienter og xenograftmodeller analysert med spesiell fokus på kolin-metabolismen. Kolinmetabolitter spiller en viktig rolle i cellemembranmetabolismen og kreftceller har typisk høye nivå av koliner.

Tidligere studier med prøver fra cellekulturer har indikert at kolin og fosfokolin (PCho) er assosiert med aggressivitet. Men i prøvene fra xenograftmodellene med menneskelig vev så det ut som om det heller var glyserofosfokolin (GPC) som var assosiert med aggressivitet. PCho/GPC ratioen var høy i de luminal-like modellene og lavere i de mer aggressive basal-like xenograftmodellene.

– Det er litt interessant at det er forskjell på cellekulturstudier og vev. Celler i kultur stammer ofte fra ei kreftcelle som er dyrket i kultur og som trives i dette miljøet. Vev fra pasienter og disse xenograftmodellene er mer heterogen slik vanligvis kreftvev er i virkeligheten.

Forskerne kjørte også genekspresjonsanalyser på vevet som bekreftet sammenhengen mellom kolinene og gener som regulerer kolinmetabolismen. De fant også veldig god overensstemmelse mellom prøvene fra brystkreftpasientene og xenograftmodellene.

Videre forskning

Metodene for å analysere stoffskifte i kreftceller utvikles til stadighet, og Grinde kan fortelle at man i San Fransisco gjør kliniske tester på en metode som heter hyperpolarisert MRS, på prostatakreft. Denne metoden kan gi en signaløkning som er 10.000-ganger kraftigere enn tradisjonell 13C MRS.

– Det er helt utrolig signaløkning med den teknikken og du kan bruke den til å måle glykolytisk aktiviteten i pasienter. Det er noe som vi tror kan komme mer og mer, spår Grinde.

Disputas

Maria Tunset Grinde skal forsvare phd avhandlingen «Characterization of breast cancer using MR metabolomics and gene expression analysis» 24. oktober 2012, kl. 12.15 i Auditoriet ØHA11 Øya. Prøveforelesning starter kl.10.15 på samme sted.

Relaterte publikasjoner:

HR-MAS MRS

High resolution magic angle spinning magnetic resonance spectroskopy (HR-MAS MRS) er en metode for å studere stoffskifte i vevsprøver. Med vanlig MRS må vevet ekstraheres, men med HR-MAS MRS forblir vevet intakt og man kan derfor bruke det til flere analyser som for eksempel histopatologi og genekspresjonsanalyser.

13C HR-MAS MRS

Med MRS er det mest vanlig å studere signaler fra protonene, men man kan også se på signaler fra andre MR-følsomme atomkjerner som for eksempel karbon-13 (13C). 13C MRS enn mindre sensitiv enn proton (1H) MRS pga. ca. 1% av karbonisotopene er 13C. 13C-MRS brukes mest for metabolismestudier av 13C-merkede metabolitter, for eksempel glukose (druesukker). Glukosen tas opp av tumorcellen og omdannes til laktat og alanin som inneholder et 13C-isotop.

Metabolitter

Metabolitter er molekyler som tar del i, eller lages av, stoffskiftet i cellene.

Xenograftmodeller

Xenograftmodeller er modeller der vev eller celler er implantert fra en art (for eksempel et menneske) til en annen art (for eksempel en mus). De fleste xenograftmodellene som brukes i kreftforskning er basert på cellekulturer. I xenograftmodellene i denne studien er basert på vev som er direkte implantert fra brystkreftpasienter til mus.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft

Gjør dykking i ekstreme omgivelser tryggere

Oppvarmet tørrdrakt.Med økende vitenskapelig og kommersiell aktivitet i arktiske og antarktiske havområder, er det mer og mer viktig å minimere risikoen rundt dykking i ekstreme omgivelser. Dette er fokuset for en fersk phd avhandling ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB) ved NTNU.

Michael Lang har studert de fysiologiske effektene ved dykking i ekstreme omgivelser og har evaluert undervanns-ytelsen til noe av det utstyret nødvendig for å gjøre slike dykk så trygge som mulig.

– Polar-dykking under is er både vitenskapelig og politisk interessant, men det medfører fysiologiske, utstyrsmessige, trenings og operasjonelle utfordringer, sier han.

Lang, som har vært tilknyttet The Smithsonian Scientific Diving Program og The National Science Foundation Antarctic Program i USA, har sett på bruken av oksygen beriket pustegass (nitrox), dykkecomputere, regulatorer for is-dykking og beskyttelse mot kulde for dykkerne.

I studien med oksygen beriket pustegass som en komprimert pustegass under trykk, fant Lang ut at ved enkelte dybder førte en høyere andel oksygen (men ikke over en PO2 på 1.6 ATA) og en lavere andel av nitrogen til at bunntiden økte og dekompresjonen ble mer effektiv. Dessuten kan nitrox i form av komprimert luft bli ansett som trygg.

Tekniske framskritt

Dekompresjons-statusen for dykking i ekstreme omgivelser kan også overvåkes effektivt gjennom bruk av dykkercomputere. Lang fant ut at dykkecomputere er spesielt nyttige for repeterte dykk på ulike dyp og over flere dager, eller dekompresjons-dykking.

– Noen dykkecomputere tillater også kulde som en dekompresjons stress risiko faktor, og funksjonene for overvåking av oppstigings hastighet, real-time kalkulering av nitrogen balansen, overvåking av luft forbruk og profilnedlasting, gjør dykkercomputerne til et solid og pålitelig verktøy for å minske sjansene for dykkersyke, forklarer Lang.

Noe av dykker utstyret som blir utsatt for ekstra påkjenninger i kalde omgivelser er regulatoren. Egne regulatorer har blitt utviklet for is-dykking, men allikevel opplever man at de fryser. Lang regnet med at ytelsen var avhengig av varemerke, og resultatene bekreftet at noen regulatorer hadde lavere feilrate enn andre, men selv de beste regulatorene kan fryse eller svikte i polare strøk.

En annen faktor for å utvide bunn tiden ved is dykking er bruk av termal beskyttelse som elektrisk oppvarmet tørrdrakt undertøy, hansker og sokker, og heldekkende ansiktsmasker med dobbel andretrinns regulatorer og isolatorventiler. Dette er også en del av Langs fortsatte forskning.

Phd avhandling

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

MR og MRS gir bedre prostatakreft diagnose

Prostatakreft er en av de hyppigste kreftformene i Norge, men så langt har ikke de kliniske diagnoseverktøyene kunnet si så mye om hvor i prostata kreften sitter, eller hvor aggressive kreften er i enkeltpasienter. En ny metode utviklet ved MR-senteret kan gi klarere svar.

Ved å kombinere magnetisk resonans avbildning (MRI) med MR spektroskopi (MRS) har PhD kandidat Kirsten Margrete Selnæs utviklet en metode som gjør at man kan si noe om hvor i prostatakjertelen kreften befinner seg, og hvor langt den har kommet. Metoden kan også gi en klarere ide om hvor aggressiv kreften er, noe som er avgjørende for eventuell behandling.

MR resultater fra prostatakreft.

Måler aggressiviteten

– Et av problemene med prostatakreft er å vite hvem som har aggressiv kreft og som trenger behandling, og hvem som kan avvente behandling, sier Selnæs.

Hun brukte to forskjellige MR metoder få å finne svar på spørsmålet om aggressivitet. Først blir vevsprøver fra prostatakjertelen sett på utenfor kroppen (ex vivo). Vevsprøven blir kjørt gjennom et MR spektrometer som gir et spekter eller metabolsk profil. Forskerne ser da etter verdier som skiller seg ut i den kreften som er aggressiv.

I ex vivo testene fant forskerne to mulige biomarkører for prostatakreftaggressivitet: metabolittene citrat og spermin.

Samme test kan så gjøres på pasienter i kroppen (in vivo), men dette gir mindre detaljer. Allikevel fant Selnæs at målingene fra ex vivo testene samsvarer med testene gjort in vivo. Dette kan bety en mer detaljert diagnose før man eventuelt går inn og opererer ut prostata.

– Til nå har vi ikke kunnet skille den aggressive fra den mindre farlige kreften i klinikken, men vi håper nå å være nærmere en metode for å skille disse uten å måtte operere, sier Selnæs.

– Med screening av prostatakreft er det veldig mange som blir oppdaget, men som aldri vil få en sykdom de vil bli plaget av. Så langt har det ikke funnets noen metode for helt sikkert å si hvem som vil dø av kreften, og hvem som kan slippe behandling.

Detaljert kart

Selnæs har også sammenlignet MRS resultatene med MR bilder for å få en detaljert oversikt over hvor vevsprøvene stammer fra.

Vanligvis når man samler vevsprøver fra prostata tar man en biopsi, og selv om man vet at prøven kommer fra f.eks. høyre eller venstre side av prostata, vet man ikke noe mer.

Ved å kombinere MRI med MRS in vivo i pasienten kan man gi urologen mer presise data for hvor biopsien bør tas – forskjellen er omtrent som å prøve å navigere fra et fotografi sammenlignet med et kart med presise GPS koordinater.

Det man gjør, er å bruke MR bildene til å identifisere områder som ser suspekte ut, og så kjøre MRS tester på disse. Hvis MRS resultatene også viser et typisk «kreft-resultat», kan man være mer sikker på at det faktisk er kreft – man har rett og slett flere bevis.

For å komme fram til dette, brukte Selnæs en ny metode utviklet ved Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), hvor man kan vite nøyaktig hvor i prostata vevsprøver er samlet fra. Dette gir muligheten for å sammenligne det visuelle bildet fra MR med målingsresultatene man får ved MRS.

Videre forskning

Selv om Selnæs er ferdig med doktorgradsarbeidet, er forskningen på ingen måte omme. Funnene med biomarkørene skal valideres gjennom større pasient studier, og man skal gjennomføre en aktiv overvåkningsstudie med pasienter som etter kliniske vurderinger, kan vente med behandling.

– Vi vil ta MR når de blir inkludert i studien, og etter ett år når de har rutinekontroll. Og så vil vi se om det er noe i MR bildene eller MR spektrene som kan si noe om hvem som fortsatt bør overvåkes, forklarer Selnæs.

Disputas

Kirsten Margrete Selnæs disputerer 25. september 2012, kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter (MTFS).

I forbindelse med disputasen avholdes et seminar om prostatakreft og MR dagen før, 24. september.

Relaterte publikasjoner

 

Magnetisk resonans avbildning (MRI) er en metode for å ta snitt-bilder av deler av kroppen ved hjelp av radiobølger og magnetfelt uten kjente biologiske skadevirkninger.

Magnet resonans spektroskopi (MRS) er en metode for å se på metabolismen (stoffskiftet) i celler og gir informasjon om cellens biokjemiske reaksjoner.

Metabolitter er molekyler som tar del i, eller lages av, stoffskiftet i cellene.

Prostatakreft er en ondartet svulst i prostatakjertelen og er den vanligste kreftformen blant menn i Norge.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine