Det er fremdeles stor usikkerhet rundt årsakene til cerebral parese (CP), men ny forskning tyder på at hjerneskaden som fører til CP rammer barn med lav fødselsvekt mens de ennå er i mors liv.
Hos barn som er født for tidlig, er årsakene ofte en kombinasjon av en rekke risikofaktorer, mens hos barn født til termin kan det være barnets egen evne til å motstå uheldige hendelser ved fødselen som gjør at noen barn for CP, mens andre ikke gjør det.
I tillegg ser det ut til å være en sammenheng mellom høy forekomst av CP og lav nyfødtdødelighet i enkelte fylker.
– Det kan være flere forklaringer på dette, sier PhD-stipendiat Magne Stoknes ved Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer (LBK), NTNU. Én forklaring er at man redder flere som allerede har CP (som har fått skade i mors liv), og som ellers ikke ville overlevd.
– Overlevelsen var høyere i fylker med lite areal, men disse fylkene hadde også en høyere andel CP, noe som kan tyde på at avstand til sykehus kan ha en viss betydning. Vi kan derfor ikke si med sikkerhet om sammenhengen skyldes forskjeller i kvalitet, eller ytre faktorer.
Individuelle faktorer
|
Når man ser på risikofaktorene som har vært tilstede under svangerskap og rundt fødsel hos barn rammet av CP, er det ingen klare faktorer som skiller seg ut, og ofte er det ulike kombinasjoner av risikofaktorer. Det er også usikkert når i svangerskapet CP oppstår:
– Bakgrunnen for at et barn får en hjerneskade som fører til cerebral parese er kompleks. Sannsynligvis ligger svaret i at det er en rekke risikofaktorer som hver for seg eller sammen bidrar til en prosess som fører til hjerneskade, og disse risikofaktorene virker sammen i en gitt rekkefølge (såkalte causal pathways).
– I tillegg kan det se ut til at noen barn er mindre «motstandsdyktige» enn andre mot ulike kombinasjoner av risikofaktorer, slik at det er ulike kombinasjoner av risikofaktorer som fører til CP hos hvert barn, forklarer Stoknes.
Fortsatt et puslespill
Forskningen bidrar allikevel med en ny bit til et større puslespill, men det gjenstår fortsatt mange brikker før vi med sikkerhet kan si hvorfor noen barn rammes av CP og hvordan dette eventuelt kan forebygges.
Stoknes sier forskerteamet nå ønsker å gå videre med større studier som går enda grundigere inn på hvordan ulike risikofaktorer virker sammen for å bidra til hjerneskade som igjen forårsaker CP.
Studiene
Forskningen til Stoknes er basert på tre studier. Den første studien som så på lav fødselsvekt ved termin inkluderte 400 488 norske barn født i perioden 1996-2003 hvorav 36 604 ble født med lav fødselsvekt. Av disse igjen var det 104 som ikke overlevde, og 69 som fikk CP.
Den andre studien som så på sammensetninger av risikofaktorer inkluderte 176 979 barn født i perioden 1996-98, hvorav 241 barn ble rammet av CP.
I den siste av studiene hvor forskerne sammenligner andelen nyfødtdødsfall med forekomst av CP blant barn som overlever, ble det brukt data fra 468 443 barn født i perioden 1996-2003, hvorav 1020 barn fikk diagnosen CP.
Disputas
Magne Stoknes disputerer over temaet “Novel Approaches to the Study of Risk Factors for Cerebral Palsy” den 8. april 2013 kl. 12.15 i ØHA11 ved NTNU.
Prøveforelesningen finner sted kl. 10.15 samme dag.
Publikasjoner
- Cerebral palsy and neonatal death in term singletons born small for gestational age. Stoknes M et.al.
- The effects of multiple pre- and perinatal risk factors on the occurrence of cerebral palsy. A Norwegian register based study. Stoknes M et.al.