Inflammasjonsmarkører kan si noe om risiko for iskemisk hjertesykdom’

Illustrasjon av hjertet. Laget av Inga Thorsen Vengen.Enkelte inflammasjonsmarkører ser ut til å være knyttet til økt risiko for iskemisk hjertesykdom (angina pectoris og hjerteinfarkt), ifølge tre studier utført av Cand.med. Inga Thorsen Vengen ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), NTNU.

Motivasjonen bak studiene har vært å identifisere flere mulige risikofaktorer for hjertesykdom, spesielt med tanke på at mange av dem som legges inn med akutt hjerteinfarkt ikke har de tradisjonelle risikofaktorene som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, overvekt, osv.

Man vet at inflammasjonsforsvaret er aktivert i åreforkalkningsprosessen (aterosklerosen), og disse tre studiene forsøker å øke forståelsen av sykdomsutviklingen, og dermed å finne nye risikomarkører.

Diabetes forhøyer risiko

De to første studiene er basert på diabetikere, som er en gruppe med høy risiko for iskemisk hjertesykdom, blant annet fordi høyt blodsukker trigger inflammasjonsforsvaret. Vengen benyttet seg av data fra HUNT 1 studien, hvor 200 personer med nyoppdaget diabetes ble fulgt over 20 år. Blodprøvesvar ble koblet opp mot dødsårsak iskemisk hjertesykdom.

Fire inflammasjonsmarkører ble målt: Creaktivt protein (CRP), neopterin, laktoferrin og myeloperoxidase (MPO).

Vengen fant at diabetikere med høye nivåer av neopterin og CRP, hadde økt risiko for å dø av iskemisk hjertesykdom uavhengig av tradisjonelle risikofaktorer.

Neopterin er en markør som ser ut til å ha klar sammenheng med at plakk revner og tetter igjen årene (se faktaboks Aterosklerose). Neopterin så ut til å være en mer spesifikk markør enn CRP, som reflekterer en mer generell inflammasjonstilstand i kroppen, (og er derfor sannsynligvis ikke like tett knyttet opp mot aterosklerose.)

I den andre studien fra dette materialet, så forskere på markører fra nøytrofile granulocytter, som er sentrale celler i plakk og ikke fungerer optimalt hos diabetikere. Der viste det seg at de med høyt laktoferrin hadde økt risiko for å dø av iskemisk hjertesykdom. MPO hadde ikke samme effekt.

Genetiske variasjoner

I den tredje studien undersøkte Vengen om genetiske forandringer som endrer inflammasjonsforsvaret kunne ha en sammenheng med risikoen for aterosklerose.

Variasjoner i genet som kontrollerer proteinet mannose-bindende lektin (MBL) ble undersøkt, og de som hadde en genetisk variasjon som ledet til mangel på MBL hadde dobbelt så høy risiko for hjerteinfarkt.

Denne studien er basert på resultater fra HUNT 2, hvor de 370 yngste (alder 29-62 år) som fikk hjerteinfarkt ble matchet mot 370 kontrollpersoner.

Veien videre

Vengen sier at veien er fortsatt lang før disse funnene kan komme i klinisk bruk.

– Det er en veldig stor forskjell på å finne assosiasjoner – ting som opptrer samtidig – med hjerteinfarkt, og å finne årsak. Men det vi finner kan føre til nye hypoteser om årsaker.

Funnene i studiene med diabetikerne har vært såpass interessante at forskerne allerede har tatt dette videre til en stor studie med alle diabetikerne i HUNT 2 for å gjøre noen av de samme analysene, men også se om nye funn dukker opp. Med en større studie kan kanskje funnene generaliseres mer.

Disputas

Doktorgradsavhandlingen «Inflammasjon og aterosklerose, Risikofaktorer i HUNT-studiene» forsvares kl. 12.15, 15.juni 2012. Prøveforelesning kl. 10.15, LA21: «Cardiovascular disease prevention in diabetes mellitus».

 

Aterosklerose og iskemisk hjertesykdom

Aterosklerose (også kjent som åreforkalkning) er en betennelsesprosess i blodåreveggen hvor fett og kolesterol samles opp, og inflammasjonsforsvaret blir aktivert. Dette klarer derimot ikke å rydde opp, og det blir en konstant aktivering av inflammasjonssystemet som leder til en ond sirkel hvor det tiltrekkes mer fett, og mer inflammasjonsceller, som igjen bygger seg opp til plakk. Når blodåren blir for trang og/eller plakket brister, blir det en propp i åren, som igjen kan føre til hjerteinfarkt.

Iskemisk hjertesykdom er forårsaket av aterosklerose i blodårene til hjertet, som ved hjerteinfarkt og angina pectoris (hjertekrampe).

Publikasjoner

This post is also available in: English