Blogger: Magnhild Singstad Høivik
Spørsmål:
Finnes det noen norske resultat på menn med fødselsdepresjon?
Svar:
Det finnes få norske studier som er direkte relevante , men flere svenske studier. Svenskene er kanskje ikke så veldig forskjellige fra oss nordmenn når det gjelder familiekultur og likestilling?
I en norsk studie fant man at det å føde et friskt barn i liten grad økte risikoen for alvorlig depresjon av betydning hos fedre. Kun 1-2 prosent av de 81 mennene som deltok i studien ble deprimerte i løpet av en halvårsperiode etter fødsel, men instrumentet som ble brukt kan være mindre sensitivt for depressivitet hos menn.
I en svensk studie fant man at depressive symptomer også forekom blant fedre. Ilustrasjon: Photos.com
Studien fant derimot en høy forekomst av psykologisk stress for både mødre og fedre etter fødsel. 37 prosent av mødrene og 13 prosent av fedrene i studien opplevde vanskelige følelser knyttet til fødsel, gjenopplevelser av fødselsopplevelser, å ha opprivende drømmer om fødselen eller problemer med å sovne eller forbli sovende gjennom natten. Både depressivitet og stress forsvant igjen for de fleste i løpet av første halvår.
En annen norsk studie fant ingen sammenheng mellom det å være foreldre generelt (med barn mellom 0 og 18 år i husstanden) og depresjon, verken hos mødre eller fedre.
I en svensk studie fant man at depressive symptomer av betydning var høyere blant mødre, men også forekom blant fedre; 1 uke etter fødsel hadde 22 prosent av mødrene og 3 prosent av fedrene symptomer på depresjon. To måneder etter fødselen hadde forekomsten falt til 9 prosent hos kvinner og 1 prosent hos menn. Partnerens depressive symptomer hadde innvirkning på fedrenes depresjonsskår.
I den samme studien fant man dessuten at flere fedre hadde egen «barselstristhet» og problemer med å knytte seg til barnet. Fedrene hadde generelt større problemer med å knytte seg til barnet to måneder etter fødsel enn mødrene, og de viste oftere sinne i forhold til det nyfødte barnet. Artikkelforfatteren anbefaler derfor oppfølging av både mødre og fedre er viktig rett etter fødselen.
Referanser:
Edhborg, M., Matthiesen, A. S., Lundh, W., & Widström, A. M. (2005). Some early indicators for depressive symptoms and bonding 2 months postpartum – a study of new mothers and fathers. Archives of Women’s Mental Health, 8(4), 221-231.
Rimehaug, T., & Wallander, J. (2010). Anxiety and depressive symptoms related to parenthood in a large Norwegian community sample: the HUNT2 study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 45(7), 713-721.
Skari, H., Skreden, M., Malt, U. F., Dalholt, M., Ostensen, A. B., Egeland, T., & Emblem, R. (2002). Comparative levels of psychological distress, stress symptoms, depression and anxiety after childbirth—a prospective population-based study of mothers and fathers. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 109(10), 1154-1163.