Vold mot barn – du ser det ikke før du tror det

Odd Sverre Westbye, senterleder RKBU Midt-Norge

Foto: Geir Mogen/NTNU

Blogger: Odd Sverre Westbye
Senterleder ved RKBU Midt-Norge

I de aller fleste klasserom sitter det barn som er utsatt for vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Mange av dem blir aldri sett, fordi de voksne ikke orker å tro det verste. Det er på tide å bryte med den norske tabukulturen. Slik begynner tidligere barneminister Inga Marte Thorkildsen sin kronikk i Dagbladet 29. april i år.

Etter det har det vært en god del diskusjon om omfanget av disse sakene, og om Thorkildsen ved sin bok legger skylden over på foreldrene for barns egen sykdom, som for eksempel ADHD. Særlig har diskusjonen gått friskt mellom den svært engasjerte tidligere barneministeren og dagens direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg.

Fenomenet vold og overgrep mot barn er et særdeles ømtålig tema. Fenomenet opptrer i alle sosiale lag, volden utøves oftest av menn, men kan også utøves av kvinner. Volden og overgrepene kan utøves av en av de voksne i en familie, der den andre ikke klarer eller orker å se volden som utøves mot barnet. Volden og overgrepene kan utøves av begge foreldrene, og den utøves av begge foreldrene sammen med andre voksne. I de aller fleste sakene skjer volden og overgrepene innenfor rammene av husets fire vegger, det stedet der absolutt alle trenger å føle seg trygge.

Se bare på den siste tragiske saken med overgrep mot en eldre kvinne på Sula. I dag tør hun ikke bo hjemme fordi hun er redd for at overgriperen kommer tilbake. Hvordan tror vi alle de barna som opplever vold og overgrep hjemme har det? De kan ikke dra noe annet sted. De tør ikke snakke med andre om dette fordi de ikke vet hva som da skjer med dem. Kanskje dreper far mamma hvis jeg sier noen ting? Kanskje går det ut over lillesøster eller andre søsken dersom jeg sier noe?

Foto: Thinkstock

Foto: Thinkstock

All honnør til den tidligere barneministeren. Vi trenger flere slike stemmer i Norge, og ikke minst trenger vi flere slike stemmer hos dem som faktisk bestemmer noe. Hvis jeg skal være så freidig å kritisere den gode Inga Marte for noe, så er det at disse klare ordene burde vært sagt i 2012/13 mens hun enda var sjefen over alle sjefer for barna i Norge.

Jeg skal ikke på noe vis her si noe sikkert om omfanget. For det vet vi dessverre ikke eksakt. Men det som er helt sikkert er at de sakene som oppdages bare er toppen av isfjellet. Det offentlige Norge og ikke minst den enkelte norske borger er ikke spesielt flinke til å se disse barna. Vi tror jo ikke at noen kan få seg til å slå barn, til å slå mor, til å voldta barn, til å voldta mor. Vi tror det ikke, derfor ser vi det ikke.

Du ser det ikke før du tror det

Overskriften «Du ser det ikke før du tror det» er en god tittel. For dette kan vi jo ikke tro. Er det virkelig slik? Og ja, slik er det dessverre for alt for mange barn og unge i Norge i dag. Jeg som nabo ser det ikke, jeg som lærer ser det ikke, jeg som helsesøster ser det ikke, jeg som fastlege ser det ikke, jeg som BUP-ansatt ser det ikke. Alle svikter vi barna så lenge vi ikke våger å tro at dette er sant.

Nå er tiden inne for at alle gode krefter legger ned skinndiskusjonene om prosenter og diagnoser og hvem som har skylden. Nå må vi alle ta et tak for å se disse barna. Ikke alle med ADHD er voldsutsatt, ikke alle med depressive lidelser har vært utsatt for overgrep, ikke alle atferdsforstyrrelser har vært utsatt for omsorgssvikt, men noen av dem har det og det er disse barna vi må se.

I denne sammenhengen vil jeg takke Steinkjer kommune som var den første som jeg kjenner til som nettopp brukte denne overskriften «Du ser det ikke før du tror det». De har tatt i tak i dette komplekse arbeidet og ønsker virkelig å se og hjelpe disse barna. Se våre hjemmesider og «Steinkjerprosjektet».

Jeg ser det ikke før jeg tror det, nå er tiden inne fra å gå fra tvil til tro og se disse barna. Ikke minst fordi vi vet svært mye om de skadene disse barna får både i kropp og sjel og på kort og lang sikt.

—-

RKBU Midt-Norge driver forskning, utvikling, undervisning og formidling innenfor barn og unges psykiske helse og barnevern. Senteret ligger under Det medisinske fakultet og er et av fire regionsenter i Norge. Følg RKBU Midt-Norge på Facebook og Twitter.

2 Comments

Filed under Barn og unge, Meninger, NTNUmedicine

  • May-Jorunn Barlien

    Og i de aller fleste skoler er det lærere som ikke vet hva de skal se etter, hvordan de skal håndtere det og som ofte syns terskelen til barnevern er for høy. Alle landets grunnskoler burde ha et tverrfaglig miljøteam for å bidra til at barn får den hjelpen de trenger.

    I tilegg har vi et rettssystem som “gjør narr” av overgrepsutsatte barn ved at sakene og straffeutmålingen tar lang tid og ofte blir veldig lav, barnets opplevelser blir ikke alltid tatt like mye på alvor og man kan risikere at overgriperen får samvær med søsken (hvis det er f.eks. foreldre som er overgriper).

    Vi burde også oppheve taushetsplikt mellom barnevern, skoler, barnehager fordi alle disse har behov for informasjonsflyt mellom.

    Hilsen pedagog

  • Maria Stuifbergen

    Hvis det er så mange, hvordan er det da mulig at vi snakker om “dem”? Er det ikke “vi” som gjør dette? Kanskje vi skal rydde bort tabuen og begynne å snakke om hva vi selv gjør når ungene driver oss til vannvidd?