Tag Archives: spedbarn

Kommunalt barnevernansatte: Våre dagers helter

Odd Sverre Westbye, senterleder RKBU Midt-Norge

Foto: Geir Mogen

Blogger: Odd Sverre Westbye
Senterleder ved RKBU Midt-Norge

Svært mange barn og unge vokser opp i familier der minst én av foreldrene har en psykisk lidelse og/eller vokser opp i en familie der minst en av foreldrene har et omfattende rusproblem. Veldig mange fødes også hvert år inn i en familie der minst én av foreldrene har betydelige egne problemer og der risikoen for at barna får en skjev utvikling med senere store problemer øker vesentlig.

Klarer mor og far å ta vare på det enkelte barnet?  Ser de barnet, klarer de å regulere spedbarnet som ikke kan respondere på annen måte enn å gråte? Skjønner de nødvendigheten av å respondere og leke med barnet fra dag 1, er de sensitive for spedbarnets uttrykk for ubehag, frykt, sult, tørst, tretthet, og klarer de å hjelpe det enkelte barnet tilbake til en god og regulert tilstand der verden er trygg og varm? Continue reading

2 Comments

Filed under Barn og unge, Meninger, NTNUmedicine

Spør en forsker: kan lungebetennelse hos spedbarn gi ettervirkninger?

Spørsmål

Leger studerer røntgenbilde. Foto: Geir Mogen/NTNU

Det er forsket mye på seinvirkningen av lungebetennelse hos spedbarn. Illustrasjonsfoto: Geir Mogen.

Jeg er født på 1960-tallet, og da jeg var 1 mnd gammel fikk jeg dobbeltsidig lungebetennelse. Jeg var ikke på sykehus, og såvidt jeg vet var lege innom hjemme, men ingen medisiner ble gitt. Jeg vet ikke hva som evt. kunne vært tilgjengelig på den tiden. På meg virker det som det var enten å dø, eller ha flaks og overleve. Jeg har få minner fra barndommen, men har slitt med ulike psykiske og fysiske plager (som jeg kan huske) fra 13-årsalderen. Nå venter jeg på prøvesvar med mistanke om MS.

Kan noe av mine plager skyldes lungebetennelsen? Jeg leste på en amerikansk nettside at infeksjoner kan forhindre nok oksygenopptak i blodet og på den måten forårsake hjerneskade i ulike grader. Stemmer dette? Finnes det noe forskning på spedbarns-lungebetennelse og eventuelle ettervirkninger?

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Infeksjoner, Luftveier

30 år med forskning på små babyer og lav fødselsvekt

Liten gutt strekker hendene. Illustrasjon: Photos.comFor tretti år siden startet det første forskningsprosjektet om såkalte Small-for-gestational-age (SGA) ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM) , NTNU, Trondheim. På samme tid ble en annen studie av premature med fødselsvekt < 1500 g (VLBW) satt i gang ved Institutt for laboratoriemedisin, kvinne- og barnesykdommer, NTNU.

Forskerne ved ISM mottok $ 686,000 from 1. juni 1984, og dette var den første avtale i sitt slag om eksterne midler for Det medisinske fakultet. På oppdrag av the National Institute of Child Health and Human Development (NICHD) og i et samarbeid med Uppsala universitet og Universitetet i Bergen, planla og gjennomførte Det medisinske fakultet en detaljert studie på mødre gjennom svangerskap og fødsel. Et utvalg av barna ble fulgt opp det første året etter fødselen og opp til 5 år gjennom en ny avtale med NICHD.

Et stort datasett er nå tilgjengelig som kan analyseres for å gi svar på både longitudinelle og tverrsnittsspørsmål. I tillegg til kliniske data og informasjon om utvikling, helse, atferd og ferdigheter hos barna finnes det et stort antall prøver lagret i en moderne biobank. Prøvene ble samlet inn gjennom svangerskapet og rundt fødselen, og kan bli brukt til forskningsformål.

I nyere tid gjennomførte professor Ann-Mari Brubakk og professor Jon Skranes (NTNU) datainnsamling ved 14-15 og 19-20 årsalderen fra omtrent 230 personer som er deltaker i denne studien. Her ble det samlet inn kliniske data, opplysninger om fysisk utvikling, mentale ferdigheter, utdanning og psykiatriske lidelser og symptomer. Det ble også tatt MR av hjernen ved begge anledninger. Disse unge voksne er nå inne til en ny oppfølging ved 26 års alder.

Nå arrangeres det et internasjonalt seminar for å markere 30 år med NICHD Scandinavian Successive Small for Gestational Age (SGA) Births Studien, hvor man vil rette blikket framover til nye forskningsmuligheter. Mange av forskerne som har vært involvert gjennom årene vil være med som foredragsholder og deltakere.

Seminaret avholdes 16-17 juni 2014, og arrangeres av Institutt for samfunnsmedisin.
Program finnes på http://www.ntnu.no/ism/sgaseminar
Flere opplysninger om SGA studiene finnes på (engelsk): http://www.ntnu.no/ism/forskning/sga

Professor Geir W. Jacobsen har vært prosjektleder for SGA studien siden 1998 og vil være vertskap.

For påmelding, vennligst kontakt: Guri.Helmersen@ntnu.no

 

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forplantning og fødsel, NTNUmedicine

Spør en forsker: Finnes det norsk forskning på menn med fødselsdepresjon?

Blogger: Magnhild Singstad HøivikMagnhild Singstad Høivik

Spørsmål:

Finnes det noen norske resultat på menn med fødselsdepresjon?

Svar:

Det finnes få norske studier som er direkte relevante , men flere svenske studier.  Svenskene er kanskje ikke så veldig forskjellige fra oss nordmenn når det gjelder familiekultur og likestilling?

I en norsk studie fant man at det å føde et friskt barn i liten grad økte risikoen for  alvorlig depresjon av betydning hos fedre. Kun 1-2 prosent  av de 81 mennene som deltok i studien ble deprimerte i løpet av en halvårsperiode etter fødsel, men instrumentet som ble brukt kan være mindre sensitivt for depressivitet hos menn.

Nyfødt baby og far. Illustrasjon: Photos.com

I en svensk studie fant man at depressive symptomer også forekom blant fedre. Ilustrasjon: Photos.com

Studien fant derimot  en høy forekomst av psykologisk stress for både mødre og fedre etter fødsel. 37 prosent  av mødrene og 13 prosent av fedrene i studien opplevde vanskelige følelser knyttet til fødsel, gjenopplevelser av fødselsopplevelser, å ha opprivende drømmer om fødselen eller problemer med å sovne eller forbli sovende gjennom natten. Både depressivitet og stress forsvant igjen for de fleste i løpet av første halvår.

En annen norsk studie fant ingen sammenheng mellom det å være foreldre generelt (med barn mellom 0 og 18 år i husstanden) og depresjon,  verken hos mødre eller fedre.

I en svensk studie fant man at depressive symptomer av betydning var høyere blant mødre, men også forekom blant fedre; 1 uke etter fødsel hadde 22 prosent  av mødrene og 3 prosent  av fedrene symptomer på depresjon. To måneder etter fødselen hadde forekomsten falt til 9 prosent  hos kvinner og 1 prosent hos menn. Partnerens depressive symptomer hadde innvirkning på fedrenes depresjonsskår.

I den samme studien fant man dessuten at flere fedre hadde egen «barselstristhet» og problemer med å knytte seg til barnet. Fedrene hadde generelt større problemer med å knytte seg til barnet to måneder etter fødsel enn mødrene, og de viste oftere sinne i forhold til det nyfødte barnet. Artikkelforfatteren anbefaler derfor oppfølging av både mødre og fedre er viktig rett etter fødselen.

Referanser:

Edhborg, M., Matthiesen, A. S., Lundh, W., & Widström, A. M. (2005). Some early indicators for depressive symptoms and bonding 2 months postpartum – a study of new mothers and fathers. Archives of Women’s Mental Health, 8(4), 221-231.

Rimehaug, T., & Wallander, J. (2010). Anxiety and depressive symptoms related to parenthood in a large Norwegian community sample: the HUNT2 study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 45(7), 713-721.

Skari, H., Skreden, M., Malt, U. F., Dalholt, M., Ostensen, A. B., Egeland, T., & Emblem, R. (2002). Comparative levels of psychological distress, stress symptoms, depression and anxiety after childbirth—a prospective population-based study of mothers and fathers. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 109(10), 1154-1163.

 

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, NTNUmedicine, Spør en forsker