Tag Archives: fødsel

Lavt nivå av vitamin B12 i svangerskapet kan øke risikoen for tidlig fødsel

Tormod RogneBlogger: Tormod Rogne,
MD PhD, tilknyttet Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

 

Nyfødt baby og far. Illustrasjon: Photos.comErnæring i svangerskapet påvirker fosteret, og man har i flere tiår lett etter de riktige ernæringssupplementene til gravide kvinner. Vitamin B12 er et viktig næringsstoff som kun finnes i produkter fra dyr, slik som kjøtt, melk og egg. For lavt inntak av dyreprodukter øker derfor risikoen for at du har vitamin B12-mangel. I land med stort inntak av dyreprodukter, slik som Norge og flere vestlige land, er det kun noen få prosent av gravide som har vitamin B12-mangel, mens i land hvor vegetarkost dominerer kan andelen overstige to tredjedeler, slik som i India.

Men er vitamin B12-mangel i svangerskapet skadelig?

Lav fødselsvekt og tidlig fødsel er to potensielt skadelige utfall av et svangerskap. På verdensbasis så er lav fødselsvekt og tidlig fødsel årsak til halvparten av alle dødsfall de første 28 dagene etter fødsel. Flere studier har vurdert om det er noen sammenheng mellom lave blodverdier av vitamin B12 og risikoen for lav fødselsvekt og tidlig fødsel. Noen studier finner en sammenheng, mens andre gjør det ikke. Hvordan skal vi tolke dette?

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forplantning og fødsel, Forskning, Medfødte tilstander, NTNUmedicine

Ny gravid-app lansert

Er du gravid? Og så du “God morgen, Norge” på TV2 imorges? Nå kan gravide selv registrere veksten til fosteret.

Gravid mage. Foto: iStockPhotoEn gruppe ved St. Olavs Hospital/NTNU har i samarbeid med NTNU Technology Transfer (TTO) utviklet en applikasjon for smarttelefoner som kvinnen selv kan bruke til å registrere sine SF mål fra uke 24. I tillegg kan hun legge inn de målinger lege eller jordmor gjør på svangerskapskontrollene.

– Svangerskapsomsorgen – den rutinemessige helsekontrollen av gravide – er landets største forebyggende helseprogram, sier Bjørn Backe, professor emeritus ved NTNU.

Årlig er det over 60.000 nye gravide som i gjennomsnitt gjennomgår 12 kontroller før fødselen. De fleste av undersøkelsene dreier seg om den gravide kvinnen, og det er bare rutineultralyd og måling av symfyse-fundus (SF) målet som er direkte rettet mot fosterets tilstand. SF-målet skal avdekke om fosteret har for dårlig vekst.

Gemini har mer om saken.

Appen er tilgjengelig i App Store og Google Play. Nedlastning og bruk er gratis. Søk på ordet «symfyse».

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning

30 år med forskning på små babyer og lav fødselsvekt

Liten gutt strekker hendene. Illustrasjon: Photos.comFor tretti år siden startet det første forskningsprosjektet om såkalte Small-for-gestational-age (SGA) ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM) , NTNU, Trondheim. På samme tid ble en annen studie av premature med fødselsvekt < 1500 g (VLBW) satt i gang ved Institutt for laboratoriemedisin, kvinne- og barnesykdommer, NTNU.

Forskerne ved ISM mottok $ 686,000 from 1. juni 1984, og dette var den første avtale i sitt slag om eksterne midler for Det medisinske fakultet. På oppdrag av the National Institute of Child Health and Human Development (NICHD) og i et samarbeid med Uppsala universitet og Universitetet i Bergen, planla og gjennomførte Det medisinske fakultet en detaljert studie på mødre gjennom svangerskap og fødsel. Et utvalg av barna ble fulgt opp det første året etter fødselen og opp til 5 år gjennom en ny avtale med NICHD.

Et stort datasett er nå tilgjengelig som kan analyseres for å gi svar på både longitudinelle og tverrsnittsspørsmål. I tillegg til kliniske data og informasjon om utvikling, helse, atferd og ferdigheter hos barna finnes det et stort antall prøver lagret i en moderne biobank. Prøvene ble samlet inn gjennom svangerskapet og rundt fødselen, og kan bli brukt til forskningsformål.

I nyere tid gjennomførte professor Ann-Mari Brubakk og professor Jon Skranes (NTNU) datainnsamling ved 14-15 og 19-20 årsalderen fra omtrent 230 personer som er deltaker i denne studien. Her ble det samlet inn kliniske data, opplysninger om fysisk utvikling, mentale ferdigheter, utdanning og psykiatriske lidelser og symptomer. Det ble også tatt MR av hjernen ved begge anledninger. Disse unge voksne er nå inne til en ny oppfølging ved 26 års alder.

Nå arrangeres det et internasjonalt seminar for å markere 30 år med NICHD Scandinavian Successive Small for Gestational Age (SGA) Births Studien, hvor man vil rette blikket framover til nye forskningsmuligheter. Mange av forskerne som har vært involvert gjennom årene vil være med som foredragsholder og deltakere.

Seminaret avholdes 16-17 juni 2014, og arrangeres av Institutt for samfunnsmedisin.
Program finnes på http://www.ntnu.no/ism/sgaseminar
Flere opplysninger om SGA studiene finnes på (engelsk): http://www.ntnu.no/ism/forskning/sga

Professor Geir W. Jacobsen har vært prosjektleder for SGA studien siden 1998 og vil være vertskap.

For påmelding, vennligst kontakt: Guri.Helmersen@ntnu.no

 

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forplantning og fødsel, NTNUmedicine

Hvorfor tar vi ultralyd av gravide kvinner i u-land?

Ultralyd i utviklingsland er viktig for å følge opp FNs tusenårsmål, spesielt mål nr 4, som går ut på å redusere barnedødeligheten, og mål nr 5 som handler om å redusere dødelighet hos mor i forbindelse med svangerskap.

Overlege og professor Sturla Eik-Nes forteller i denne filmen hvorfor det er viktig å ta ultralyd av gravide kvinner i u-land.

Se flere filmer om ultralyd:

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning

Hvorfor tar vi ultralyd av gravide kvinner?

Og hva kan man se hos fosteret? Lege og professor Sturla Eik-Nes forklarer.

Flere filmer om ultralyd:

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, NTNUmedicine

Spør en forsker: Finnes det norsk forskning på menn med fødselsdepresjon?

Blogger: Magnhild Singstad HøivikMagnhild Singstad Høivik

Spørsmål:

Finnes det noen norske resultat på menn med fødselsdepresjon?

Svar:

Det finnes få norske studier som er direkte relevante , men flere svenske studier.  Svenskene er kanskje ikke så veldig forskjellige fra oss nordmenn når det gjelder familiekultur og likestilling?

I en norsk studie fant man at det å føde et friskt barn i liten grad økte risikoen for  alvorlig depresjon av betydning hos fedre. Kun 1-2 prosent  av de 81 mennene som deltok i studien ble deprimerte i løpet av en halvårsperiode etter fødsel, men instrumentet som ble brukt kan være mindre sensitivt for depressivitet hos menn.

Nyfødt baby og far. Illustrasjon: Photos.com

I en svensk studie fant man at depressive symptomer også forekom blant fedre. Ilustrasjon: Photos.com

Studien fant derimot  en høy forekomst av psykologisk stress for både mødre og fedre etter fødsel. 37 prosent  av mødrene og 13 prosent av fedrene i studien opplevde vanskelige følelser knyttet til fødsel, gjenopplevelser av fødselsopplevelser, å ha opprivende drømmer om fødselen eller problemer med å sovne eller forbli sovende gjennom natten. Både depressivitet og stress forsvant igjen for de fleste i løpet av første halvår.

En annen norsk studie fant ingen sammenheng mellom det å være foreldre generelt (med barn mellom 0 og 18 år i husstanden) og depresjon,  verken hos mødre eller fedre.

I en svensk studie fant man at depressive symptomer av betydning var høyere blant mødre, men også forekom blant fedre; 1 uke etter fødsel hadde 22 prosent  av mødrene og 3 prosent  av fedrene symptomer på depresjon. To måneder etter fødselen hadde forekomsten falt til 9 prosent  hos kvinner og 1 prosent hos menn. Partnerens depressive symptomer hadde innvirkning på fedrenes depresjonsskår.

I den samme studien fant man dessuten at flere fedre hadde egen «barselstristhet» og problemer med å knytte seg til barnet. Fedrene hadde generelt større problemer med å knytte seg til barnet to måneder etter fødsel enn mødrene, og de viste oftere sinne i forhold til det nyfødte barnet. Artikkelforfatteren anbefaler derfor oppfølging av både mødre og fedre er viktig rett etter fødselen.

Referanser:

Edhborg, M., Matthiesen, A. S., Lundh, W., & Widström, A. M. (2005). Some early indicators for depressive symptoms and bonding 2 months postpartum – a study of new mothers and fathers. Archives of Women’s Mental Health, 8(4), 221-231.

Rimehaug, T., & Wallander, J. (2010). Anxiety and depressive symptoms related to parenthood in a large Norwegian community sample: the HUNT2 study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 45(7), 713-721.

Skari, H., Skreden, M., Malt, U. F., Dalholt, M., Ostensen, A. B., Egeland, T., & Emblem, R. (2002). Comparative levels of psychological distress, stress symptoms, depression and anxiety after childbirth—a prospective population-based study of mothers and fathers. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 109(10), 1154-1163.

 

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, NTNUmedicine, Spør en forsker

Er det fare for at det ufødte barnet kan få hjerneskade dersom mor har svangerskapsforgiftning?

Blogger: Kristin Melheim Strand, forskerlinjestudentportrettbilde

 

 

 

 

 

Den vanligste årsaken til fysisk funksjonshemming hos barn er en skade i hjernen som fører til diagnosen cerebral parese. De fleste av de som får cerebral parese, har fått denne skaden før de blir født, mens noen få får en slik skade under eller like etter fødselen. Det finnes mange ulike grader av cerebral parese, men alle  fører til store daglige utfordringer for barna selv og for deres foreldre. Vi har gjort en stor studie for å undersøke om det er økt risiko for cerebral parese hos barnet dersom mor har svangerskapsforgiftning.

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) er en vanlig komplikasjon i svangerskapet som kjennetegnes av høyt blodtrykk og eggehvite i urinen, og som oppstår i andre halvdel av svangerskapet. I de mest alvorlige tilfellene kan det være fare for mors liv, og det er da nødvendig å avslutte svangerskapet, noe som fører til at noen barn blir født svært for tidlig.

Hvorfor noen gravide får svangerskapsforgiftning er en gåte, selv om man vet at tilstanden  skyldes forandringer i morkaken. Morkaken forsyner barnet med næringsstoffer og oksygen, og i noen tilfeller av svangerskapsforgiftning fungerer morkaken så dårlig at barnet vokser dårlig (veksthemming) og i verste fall kan dø. Svangerskapsforgiftning er altså en tilstand som potensielt kan være farlig både for mor og barn. Derfor er et av hovedmålene med dagens svangerskapskontroller å oppdage svangerskapsforgiftning i tide, slik at man kan behandle tilstanden og forebygge komplikasjonene.

Imidlertid er både for tidlig fødsel og dårlig fostervekst kjente risikofaktorer for cerebral parese, og vi  har derfor nylig undersøkt  om svangerskapsforgiftning gir økt risiko for cerebral parese hos barnet. I denne studien ville vi finne ut om svangerskapsforgiftning kan føre til cerebral parese ved at barna blir født for tidlig, eller om det skyldes at de har vokst dårlig. I tillegg var vi spesielt interessert i å finne ut om svangerskapsforgiftning, uten disse komplikasjonene, i seg selv har en egen, direkte skadelig effekt på utviklingen av hjernen til fosteret.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Fedre får også fødselsdepresjon

Tormod_Rimehaug_WEBBlogger: Tormod Rimehaug

 

 

 

Kanskje trekker du på smilebåndet eller fnyser, og tenker; «Skal menn stjele oppmerksomheten på det området også nå? Det er jo ikke menn som er gravide!».  Statistikken er i hvert fall tydelig; cirka 8 prosent av fedre opplever svangerskaps- eller fødselsdepresjon i følge en tysk studie. Cirka 12 prosent av mødrene opplever det samme. I Australia bringes svangerskaps- og fødselsdepresjon hos menn nå opp som tema i forbindelse med Postnatal Depression Awareness Week.

Grunnen til at det er viktig å være oppmerksom på depresjon hos både fedre og mødre er fordi det kan påvirke hvordan man fungerer som foreldre, og barnets trivsel og utvikling. I det regnestykket betyr begge foreldrene noe både for hverandre og for barnet.

Far og spedbarn. Illustrasjon: Photos.com

Bekymringer for partneren eller barnet kan gi depresjon hos far. Illustrasjon: Photos.com

Det er tydelig dokumentert hva som øker risikoen for at menn utvikler svangerskaps- eller fødselsdepresjon.  At partneren er nedstemt, at forholdet er dårlig, bekymringer for fødselen og barnet, eller tidligere depresjon bidrar. Altså er det ikke snakk om selvsentrerthet hos menn heller. Å bry seg om partneren og barnet, og om hvordan de har det, er faktisk en risiko for depresjon hos far. Samtidig er det slik hvis far blir deprimert kan de negative konsekvensene bli alvorlige også for mor og barn.

Det handler mye om hvordan andre har det og forholdet til dem – både partneren og barnet. Og det handler om summen av belastninger og ressurser, også økonomiske. Generelt starter ofte akutt depressivitet med trussel, tap eller savn av noe bra, som trivsel, glede, relasjoner, bekymringsløshet, mestring eller god helse.

Men, alvorlig depresjon er noe ganske annet enn å være lei seg eller i dårlig humør. Alvorlig depresjon er en tungt somatisk og nevrologisk tilstand. Symptomene for fødselsdepresjon hos menn kan derfor få dem selv – og oss andre – til å tenke at de har helt andre problemer enn depresjon. Tegnene kan være:

  • irritabilitet, sinne og angst
  • mangel på appetitt eller overspising
  • manglende seksuell lyst og glede
  • tretthet, hodepine og smerte
  • risikoatferd
  • tilbaketrekning fra partner, venner og familie
  • stress, følelse av mislykkethet og kontrolltap
  • drikking og tablettbruk
  • at man isolerer seg og ved å drukne seg i arbeid uten å ha arbeidsglede

Utmattelse som følge av slit, stress og manglende hvile eller støtte er en generell risiko for depresjon. Svangerskap og nyfødtperiode kan ha mange kilder til utmattelse for begge foreldrene. Når en venter et barn er det vanskelig å slite med bekymring, pessimisme og problematisering, enten det er i egne tanker eller hos partneren. Det er lett for begge å bli belastet eller smittet av stemningen hos partneren, det viser også generell depresjonsforskning.

Ha omsorg også for en nybakt far, og et våkent øye for hans tilstand og reaksjoner – av hensyn til mor og barn, og det framtidige farskapet.


Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forskning, Meninger, Mental helse, NTNUmedicine

Bilder fra “Bill.mrk: søker livmor/egg ønskes kjøpt”

Fredag var den årlige Reseachers’ Night (forskernatt), med arrangementer over hele Europa. Det medisinske fakultet har de siste årene hatt ulike tema på dette arrangementet. I år var det surrogati og eggdonasjon som ble diskutert, med tittelen Bill.mrk: søker livmor/egg ønskes kjøpt. Arrangementet la vekt på det faglige og hva forskningsresutaltene egentlig sier om surrogati og eggdonasjon, framfor enkelthistoriene som dukker ofte opp i media.

Paneldebatt mellom forskerne. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Paneldebatt mellom forskerne. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Presentasjonee og paneldebatten ble filmet og kommer på Kunnskapskanalen på NRK2.

  • Ingeniør og professor Arne Sunde om eggdonasjon og surrogati for dummies: hva er det som skjer, rent teknisk?
  • Fødselslege Marit Martinussen stilte spørsmål om det er så enkelt og ufarlig å gå gravid og føde?
  • Stipendiat Ingvill Stuvøy om “Livmor til leie: Penger og surrogati”
  • Stipendiat og lege Tora Sund Morken snakket om nyfødte og hvorvidt barn er født med “blanke ark” eller ikke.
  • Professor Turid Suzanne Berg-Nielsen med en psykologisk innfallsvinkel om emosjonelt stress i forbindelse med surrogati
  • Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, ga et hurtigkurs i hva loven sier om surrogati og eggdonasjon

Journalist i Aftenposten, Mala Neveen, ledet publikum gjennom programmet og NTNU Jazz Ensemble sto for musikken på Byscenen denne kvelden. Her ser du bilder fra kvelden:

Arne Sunde (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Arne Sunde (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Marit Martinussen (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Marit Martinussen (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Ingvill Stuvøy (til høyre) og konferansier Mala Naveen. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Ingvill Stuvøy (til høyre) og konferansier Mala Naveen. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Tora Sund Morken. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Tora Sund Morken. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Turid Suzanne Berg-Nielsen. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Turid Suzanne Berg-Nielsen. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Berge Solberg. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Berge Solberg. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

NTNU Jazz Ensemble. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

NTNU Jazz Ensemble. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Paneldebatten. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

Paneldebatten. (Foto: Maria C. Stuifbergen)

 

 

 

 

 

 

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, NTNUmedicine

For lite eller for mye oksygen? Radikalt og sukkersøtt om den nyfødte hjernen

Forsker grand prix: Ti forskere – fire minutter – én scene. På Byscenen, 25. september kl. 19, kan du få oppleve «norgesmesterskapet» i forskningsformidling. 10 håndplukkede doktorgradskandidater fra NTNU skal formidle forskningen sin slik at alle forstår. Tre av deltakerne er fra Det medisinske fakultet, og her er én av dem.

 

Foto: Merethe Wagelund/NTNU InfoBlogger: Eva Brekke

 

 

 

Jeg er 27 år og kommer fra Sandnes. Da jeg skulle velge studiested var det aldri noen tvil om at det måtte bli Trondheim, blant annet på grunn av Studentersamfundet hvor jeg har drevet med teater mesteparten av studietida. Nå er jeg ferdigutdannet lege, og holder på med doktorgrad i nevrovitenskap.

Fascinasjonen for hjernen startet lenge før jeg begynte på medisinstudiet. Selv om vi begynner å forstå en del om hvordan hjernen fungerer gjenstår fremdeles mange uløste gåter. Jeg håper jeg kan være med på å løse noen av disse. Forskningen min er preklinisk, det vil si at vi studerer hjernen i en dyremodell. Vi bruker noe som kalles MR spektroskopi kombinert med en type sukker med “merkelapp” på for å studere hvordan forskjellige stoffer øker eller minsker, og på den måten få informasjon om hvilke prosesser som er opp- eller nedregulert.

Jeg forsker på hva som skjer i hjernen når barn får for lite blod og oksygen til hjernen i perioden før, under eller etter fødselen. Det kan for eksempel skje under en vanskelig fødsel, men det kan også skje inni livmora hvis morkaka ikke fungerer som den skal. Hvis det gir permanent hjerneskade kan det føre til Cerebral Parese (CP).

Sammenlignet med voksne er nyfødte mer sårbare for perioder med for mye oksygen, noe som kan skape «oksidativt stress». Oksygen og oksidativt stress er et typisk eksempel på at ting i biologien både har en positiv og en negativ side. Hjernecellene er helt avhengige av oksygen, men i noen situasjoner går oksygen sammen med andre atomer og lager “oksygenradikaler” som skader hjernecellene. Etter en periode med for lite oksygen er cellene ekstra sårbare for ting som kan skade dem. Vi har funnet ut at noen av beskyttelsesmekanismene den voksne hjernen har mot oksygenradikaler ikke virker på samme måte i den nyfødte hjernen. Dette betyr at vi må tenke annerledes når vi skal behandle nyfødte.

Jeg håper at med bedre forståelse av prosessene i hjernen kan vi etter hvert gi nyfødte bedre behandling. Målet på lang sikt er å bedre overlevelsen blant nyfødte som får for lite blod og oksygen til hjernen, og også gjøre at de som klarer seg overlever til et friskere liv.

Her kan du lese om de andre deltakerne i årets Forsker grand prix

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Forplantning og fødsel, Forskning, Luftveier, Medfødte tilstander, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine