Sjukdommen tuberkulose har i liten grad vore grunn for uro i Noreg heilt sida foreldra våre var barn; ein må med andre ord tilbake til 1950-talet. I tida etter andre verdskrig gjorde antibiotika sitt inntog i kampen mot tuberkelbakterien. Dødelegheita frå tuberkulose i Noreg sank til nær null på 1950-talet, og den har heldt seg stabilt låg sida. Allereie i denne tida såg ein framvekst av antibiotikaresistente stammar av Mycobacterium tuberculosis, men nye antibiotika vart oppdaga med slik hyppigheit at ein har vore i stand til å handtere resistente tuberkelbakteriar etter kvart som dei har presentert seg.
CEMIR
-
Selv om Covid-19 er lungeinfeksjonen det snakkes mest om for tiden, er det tuberkulose som på verdensbasis er ledende dødsårsak forårsaket av en enkelt infeksjon. Hvert år dør 1,5 millioner mennesker av tuberkulose, og verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at en fjerdedel av verdens befolkning er bærere av bakterien.
-
ForskningforskningNTNUhealth
Hvordan vi oppdaget en ny mekanisme i immunceller for å vekke HIV virus som ligger i dvale
av @NTNUhelse 26. februar 2020Dette blogginnlegget handler om historien bak en artikkel som vi nylig har publisert i tidsskriftet Nature Communications. Artikkelen er den første publikasjonen fra vår arbeidsgruppe “Molecular Mechanisms of Mycobacterial and HIV Infections” ved CEMIR på HIV.
-
NTNUhealth
Hva er sammenhengen mellom inflammatorisk tarmsykdom og tarmcellenes oksygentilgang?
av @NTNUhelse 28. oktober 2019Cellers respons på lave oksygen nivå (hypoksi) er tema for årets Nobelpris i medisin. Jeg og min forskningsgruppe studerer den kroniske betennelsen ved Inflammatorisk tarmsykdom (IBD), og hva hypoksi betyr for denne.
-
Betennelse og immunsystemetFolkehelseForskningforskningGenerell helserelevansNTNUhealth
Verdas tuberkulosedag 2019
av @NTNUhelse 25. mars 2019Den 24. mars markerer vi verdas tuberkulosedag. Det var på denne dagen i 1882 at Dr. Robert Koch offentleggjorde at han hadde oppdaga bakterien som forårsaka sjukdomen tuberkulose, nemleg Mycobacterium tuberculosis. Tuberkulose er truleg årsaka til 1 milliard dødsfall dei to siste århundra og i dag døyr det årleg 1,5 millionar menneske av sjukdomen på verdsbasis. Ved Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (CEMIR) i Trondheim forskar vi på tuberkulose. Det er fordi vi er avhengige av å gjere nye oppdagingar for å betre den tilgjengelege behandlinga og for å stogge den varsla krisa med antibiotikaresistens.
-
ForskningInfeksjoner
Hvordan oppdager kroppen invaderende streptokokker?
av @NTNUhelse 21. november 2017Ved Senter for molekylær inflammasjonsforskning (CEMIR) har vi avdekket en ny mekanisme for hvordan immuncellene våre gjenkjenner streptokokk-bakterier. Disse bakteriene kan gi alvorlige infeksjoner hos både nyfødte og voksne.
Av Birgitta Ehrnstrøm, stipendiat, Senter for molekylær inflammasjonsforskning (CEMIR)
-
Betennelse og immunsystemetForskningHjerte-kar
Kan et sukker bekjempe aterosklerose?
av @NTNUhelse 13. november 2017Kardiovaskulær sykdom som skyldes aterosklerose (åreforkalking) er en av de vanligste dødsårsakene over hele verden. Vår nye studie avslører molekylære mekanismer bak hvordan et syklisk sukker reduserer betennelse på overflaten av kolesterolkrystaller.
Av Siril S. Bakke, PhD/Postdoktor, Centre of Molecular Inflammation Research (CEMIR)
-
Bloggere: Egil Lien, professor II ved Centre of Molecular Inflammation Research (CEMIR) og Mathias Pontus Ørning, stipendiat Mange bakterier som gir sjukdom brukar spesialiserte sekresjonssystem…
-
Betennelse og immunsystemetForskningKreft
Immunterapi – Hjelp til sjølvhjelp
av @NTNUhelse 3. februar 2017Visste du at AIDS-pasientar får kreft? AIDS står for Aquired Immunodeficiency Syndrome – eit syndrom der immunforsvaret har kollapsa. Til forskarane si forundring førte dette til kreftutvikling. Kroppen vår brukar altså immunforsvaret aktivt til å nedkjempe kreft. Mesteparten av kreftcellene som oppstår i løpet av eit langt liv merkar vi aldri – vårt eige immunforsvar et dei opp like raskt som dei oppstår.
-
Hva kan teknologien hjelpe oss med i fremtiden? Hvor mye ønsker vi egentlig å vite om oss selv gjennom genforsking? Søvn – hva er…