Blogger: Anne Steenstrup-Duch
Jeg jobber med forskningskommunikasjon. Det betyr at jeg har den hyggelige jobben med å forklare hva forskerne har kommet frem til, etter at de har brukt kanskje flere år på arbeidet. Men noen ganger så hender det at vi må forklare hva forskningen går ut på før det finnes noen forskningsresultater. Kanskje forskerne kun har en god ide som de vil undersøke men ikke vet om den er riktig eller feil, hva gjør vi da?
Aller først, en kortversjon av en forskningsprosess:
En forsker, vi kaller henne Kari, har basert på stor kunnskap om et tema, en teori som hun tror er god: en hypotese. Hypotesen er i dette tilfellet at at det er sunt å spise laks.
Kari setter så i gang med å forske:
-
Forskeren Kari ønsker å finne ut om laks er sunt. Det er en lang prosess….
hun må lage et godt forskningsdesign for å få et klarest mulig ja/nei svar
- hun søker deretter om tillatelse for å utføre studien til en komite som vurderer om etiske krav samt lover og regler for å utføre forsøk på mennesker er oppfylt
- hun lager et enkelt informasjonsskriv som skal deles ut til forsøkspersoner som inviteres til å delta i studien: her må det på lettfattelig språk fremgå hva studien går ut på, hva man vil oppnå med studien, eventuelle fordeler/ulemper hvis man deltar, og att man har rett å si nei til deltakelse både før og under studien
- Kari setter i gang med å forske (dette fortjener ganske mange kulepunkter i seg selv, men reduserer det til dette ene punktet for enkelhetsskyld)
- etterhvert kan hun samle inn data fra studien og lager beregninger på disse. Ut fra resultatene kan hun nå konkludere om det er sunt eller ikke å spise laks, og setter seg ned og skriver enn vitenskapelig rapport/manuskript
- hun sender sitt manuskript til et passende vitenskapelig tidsskrift
- tidsskriftene bruker såkalt fagfellevurdering (manuskriptet blir sendt til vurdering av uavhengige fagpersoner som har god oversikt over temaet)
- manuskriptet blir enten godkjent for publisering som en artikkel, kanskje med forbehold om noen endringer, eller avvist
- om det blir avvist betyr det ikke at det nødvendigvis er dårlig, men at det kanskje er feil for tidsskriftets profil, og da må Kari gjøre eventuelle endringer og prøve å sende til et annet tidsskrift
Kari og hennes kolleger ønsker med den publiserte artikkelen å få oppmerksomhet hos andre forskere som er interessert i om laks er sunt å spise. Om flere forskere studerer dette og finner det samme som Kari, så kan man med større grad av sikkerhet si at laks er sunt, usunt, eller kanskje ikke påvirker helsen i hele tatt. Og så kan man gi gode forskningsbaserte råd til laksespisere. Det er derfor du ofte hører forskere si: “Vi trenger mer forskning på området”.
Det er derfor du ofte hører forskere si: “Vi trenger mer forskning på området”.
Men nå er jo artikkelen til Kari ute, og da sprer vel kunnskapen seg automatisk til fagpersoner og “mannen i gata”?
I en ideell verden gjør den det. I realiteten så kan viktige og interessante funn “drukne” i mengden da det publiseres tusentals nye forskningsartikler hver dag. Resultatene kan også bli forbigått i stillhet om de er blitt publisert i et mindre godt tidsskrift som er relativt ukjent og som få leser. For at resultater skal få oppmerksomhet må de publiseres i gode tidsskrift som kun gir ut forskningsarbeider med høy kvalitet og troverdighet, studier som er publisert her blir oftere lest av forskere men også en sjelden gang av journalister som kan spre informasjonen videre til allmenheten.
Hva har forskeren funnet ut? Hvordan har hun funnet det? Hva er nytt? Hvorfor er dette viktig?
Det er her vi som jobber med forskningskommunikasjon kommer inn. Siden slike artikler sjelden blir oppdaget av journalister eller folk flest, er vår jobb er å skape oppmerksomhet om forskning til “mannen i gata”. Dette gjør vi på mange måter. Den aller viktigste jobben er å bistå forskere som Kari i å formulere forskningen på en slik måte at de fleste forstår hva Kari har forsket på. Hva har hun funnet ut? Hvordan har hun funnet det? Hva er nytt? Hvorfor er dette viktig?
Det neste vi gjør er å finne ut hvordan forskningen skal spres. Noen ganger ber vi Kari skrive et blogginnlegg til denne bloggen du leser nå. Andre ganger så hjelper vi Kari med å ta direkte kontakt med en journalist. Kanskje Kari får hjelp fra Gemini-redaksjonen som skriver en norsk og en engelsk sak på forskningen. Da sprer det seg ofte rundt om i hele verden.
Kanskje journalisten får snusen i en studie som skal starte og man ikke har noen funn ennå.
Men innimellom så hender det at nysgjerrige journalister snur om på rekkefølgen i denne prosessen. Kanskje de får snusen i en studie som skal starte og man ikke har noen funn ennå. Da kan det hende at journalisten har lett på en nettside som heter clinicaltrials.gov. (Hint til gravende journalister).
Botox kan brukes til mer enn å fjerne rynker, håper forskere fra NTNU
Utfordringen for forskeren da er å passe på at når man sprer informasjon om en planlagt studie, så må det ikke være villedende eller gi falske forhåpninger.
For et noen uker siden ville Dagsrevyen lage en sak på en forskningsstudie som settes i gang i disse dager. Forskere fra NTNU har, basert på tidligere vellykkede dyreforsøk, planlagt en studie på pasienter med overvekt der de sammen med leger på St. Olav skal teste effekten av nervegiften botox.
Botox skal settes i en nerve for å dempe appetitten, som skal føre til vekttap. Om det viser seg at dette fungerer, så vil det kunne få store konsekvenser: Mange vil slippe fysisk krevende og dyre fedmeoperasjoner for å gå ned i vekt.
(…)det er viktig at det kommer frem at forskerne ikke vet sikkert om metoden fungerer, det er dette de skal finne ut.
Det sier seg selv at dette er en spennende og viktig sak for en journalist. Men det er viktig at det kommer frem at forskerne ikke vet sikkert om metoden fungerer, det er dette de skal finne ut. Forskerne i botox-studien kan ikke love at det fungerer, men de er optimistiske.
Hvordan balanserer man en slik sak? Du kan vurdere selv her hvor mye informasjon du synes bør gis ut før man i hele tatt vet om en ny behandlingsmetode fungerer. Jeg vil gjerne ha dine innspill i kommentarfeltet!
PS: Responsen fra publikum på denne nyhetssaken på Dagsrevyen var enorm. Sjelden har sentralbordet på St. Olavs hatt så mye å gjøre.