Blogger: Vibeke Videm
Spørsmål:
Hvordan oppstår vitaminer? Hva skjer hvis vi spiser for mye vitaminer?
Svar:
Vitaminer er stoffer som lages enten i planter eller dyr, og som mennesker må få tilført i små mengder gjennom kosten. Et unntak er vitamin D, som kan dannes når huden bestråles av sollys. Kroppen kan nemlig produsere et forstadium som omdannes til vitamin D når det utsettes for ultrafiolett lys.
Vitaminene tilfører ikke energi, og kroppen bruker dem som hjelpemolekyler ved forskjellige kjemiske reaksjoner. De inngår bl.a. ved omsetning av næringsstoffer, opprettholdelse og beskyttelse av celler og vev, vekst og forplantning. Vitamin A inngår også i de såkalte stavene i netthinnen, cellene som gir evnen til mørkesyn.
Etter hvert som den kjemiske strukturen i vitaminene er kartlagt, kan de lages kunstig og tilføres i tilskudd, for eksempel i vitamintabletter.
Noen av vitaminene finnes i flere former, som omdannes i kroppen til én aktiv substans. Etter hvert som den kjemiske strukturen i vitaminene er kartlagt, kan de lages kunstig og tilføres i tilskudd, for eksempel i vitamintabletter.
Vitaminene kan deles i to hovedgrupper, nemlig de som er løselige i vann og de som er løselige i fett. B-vitaminene, som omfatter 8 forskjellige stoffer med ulike funksjoner, og vitamin C er vannløselige. Gruppen av fettløselige vitaminer omfatter vitamin A, D, E og K. Denne inndelingen har betydning for det andre spørsmålet, nemlig hva som skjer hvis vi spiser for mye vitaminer.
Spiser vi for mye av de vannløselige vitaminene, vil overskuddet bli skilt ut gjennom nyrene
Spiser vi for mye av de vannløselige vitaminene, vil overskuddet bli skilt ut gjennom nyrene. Derfor oppstår det ikke særlige skadevirkninger inntil vi evt. tilfører så mye at nyrenes evne til å fjerne dem blir overskredet. De fettløselige vitaminene kan vi ikke kvitte oss med på samme måte, så de akkumuleres raskere i kroppen hvis vi får for mye av dem. Derfor får man lettere tegn på overdosering av de fettløselige vitaminene.
Hvis man får for mye vitamin A fra plantekost, vil kroppen ikke omdanne alt til den aktive formen og den eneste plagen er guloransje misfarving av huden. Tilføres man for mye av den aktive formen av vitamin A fra animalske produkter eller vitamintilskudd, kan man bl.a. få leverskade, smerter i ledd og muskler, knokkelforandringer, redusert syn og utslett. Hos gravide oppstår fare for fosterskade.
For mye vitamin D gir utfelling av kalsium (kalk) i nyrene og andre organer, med risiko for nyresvikt og annen organsvikt. Overdosering med vitamin E har vanligvis små effekter, men kan bl.a. hemme blodplatenes funksjon og øke risikoen for blødning. Dette har størst betydning for personer som bruker blodfortynnende medisin.
For mye vitamin K gir ikke andre problemer enn at virkningen av mange vanlige typer blodfortynnende medisin blir opphevet.
Av de vannløselige vitaminene vil for stort inntak av vitamin C kunne gi mavesmerter, diaré og kvalme hos noen. Det er også en viss økt risiko for dannelse av nyresten og for neseblødninger.
Av B-vitaminene vil for stor tilførsel av tilskudd med nikotinsyre, som er den aktive formen av niacin, kunne gi hetetokter, kvalme og prikking i hender og føtter. Ellers er det vist at langvarig tilskudd av enkelte B-vitaminer kan gi øket risiko for kreft hos noen, særlig i tykktarmen.
… det er best å få sine vitaminer i naturlig form gjennom kosten, og bare bruke tilskudd hvis man virkelig trenger det.
Samlet sett kan vi konkludere med at det er best å få sine vitaminer i naturlig form gjennom kosten, og bare bruke tilskudd hvis man virkelig trenger det. Å ta vitamintabletter «for sikkerhets skyld» anbefales ikke. Og tar man tilskudd, skal man ikke overdrive. Dette er spesielt viktig å passe på hvis man bruker flere tilskudd og kanskje også matvarer hvor det er tilsatt vitaminer, slik at den totale mengden ikke blir større enn anbefalt.