Gjesteblogger: Forsker Arne Sunde
Spørsmål:
Jeg leste i en artikkel i illustrert vitenskap om stamceller, og at i teorien kan et lesbisk par få et barn uten en mannlig donor inn i bildet.
Er det slik at forskere har fått til velykkede forsøk ved å endre en eggcelle fra en kvinne til en sædcelle? Vet du om det finnes nye forsknings rapporter på dette området?
Lage barn uten biologisk far?
Svar:
Man kan reprogrammere stamceller fra embryo til stamceller for kjønnsceller. I dyremodeller har man vist at når disse stamcellene plasserer inn i en eggstokk eller en testikkel kan de utvikle seg til funksjonelle egg- eller sædceller som kan brukes til befruktning.
Når stamceller for kjønnsceller utvikler seg til modne funksjonelle kjønnsceller, gjennomgår de en komplisert prosess som blant annet sørger for at genene i det tidlige embryoet leses av på korrekt tidspunkt under utviklingen. I tillegg blir genmaterialet i sædceller og eggceller på slutten av utviklingen kjemisk modifisert på en slik måte at embryoet kan skille mellom DNA som kommer fra sædceller og fra eggceller. Denne prosessen kalles genomisk imprinting og er nødvendig for en normal utvikling av fosteret.
Det er veldokumentert at man kan få til dels svært alvorlige sykdommer hvis denne prosessen ikke fungerer som den skal. Det er all grunn til å tro at det vil ta lang tid før man er i stand til å dyrke fram komplett normale egg- og sædceller i laboratoriet, man vil være avhengig av at sluttmodningen av kjønnscellene skjer i en kjønnskjertel.
Det er tenkbart at man i fremtiden kan lage eggstamceller ved å reprogrammere for eksempel hudstamceller fra en kvinne. Disse kan plasseres inn i hennes eggstokk og der kunne utvikle seg til modne egg. Dette kan være aktuelt hos kvinner som er infertile fordi produksjonen av egg har stoppet opp i ung alder.
Det er og tenkbart at man fra en kvinnes hudstamceller kan lage stamceller for sædceller. Hvis de skal kunne utvikle seg normal til modne, funksjonelle sædceller, må de utvikle seg i en testikkel. Kvinne må derfor kunne “låne” en testikkel for å få modne sædceller.
Om vi nå antar at dette også er mulig, så er nå alle problemer fremdeles ikke løst. Eggcellene og sædcellen framstilt på denne måten vil kun ha arvemateriale fra ett individ. Det vil øke sannsynligheten for barnet vil få arvelige sykdommer som kvinnen er bærer av. Vi antar at vi alle er bærere av arvelige sykdommer som vanligvis ikke kommer til utrykk i barna våre fordi den partneren vi får barn med ikke er bærer av de samme genetiske sykdommene.
I Norge har derfor et samlet fagmiljø har gått imot reproduktiv kloning på grunn av at risikoen for at barnet blir sykt er for stor. Dette med bakgrunn i erfaring fra dyremodeller der man ser at klonede dyr har økt sykelighet som man tror kommer fra feil i reguleringen av genuttrykk. De samme motargumentene kan brukes hvis en kvinne “kloner” seg ved å lage egg- og sædceller fra egne stamceller.
Nyere litteratur om temaet finner du her:
– Hayashi et al. Cell (2011) 146, 519-532
– Wei-Xia Ang et al. J. Mol Cell Biol (2011) 3, 320-323
– Hayashi et al, Fertility and Sterility (2012) 97, 1250-1259
– Hayashi et al. (2012)
Denne saken stod opprinnelig på www.ntnu.no/dmf 18.10.2012