Av Ingvill Øvsthus, Psykologspesialist og masterstudent i Klinisk helsevitenskap, NTNU
«Jeg er redd for at jeg ikke kommer til å takle smertene! Jeg ser for meg at det kommer til å gjøre så vondt at jeg får helt panikk!» Dette er eksempler på vanlige bekymringer hos kvinner med fødselsangst.
Om lag 20 % av alle gravide kvinner strever med angst for å føde. Fødselsangst er assosiert med en rekke negative konsekvenser for både mor og barn før, under og etter fødsel. Eksempler på dette er søvnvansker i svangerskapet, økt forekomst av keisersnitt, lengre fødsel og sårbarhet for utvikling av depresjon og angst i tiden etter fødsel. Angst og depresjon i spedbarnstiden er igjen forbundet med blant annet vansker i tilknytningen mellom mor og barn, utfordringer med amming og forhøyet stressnivå hos barnet. For noen kvinner vil dessuten frykten for fødsel være så sterk at de ikke tør å bli gravide. Alt dette gjør det svært viktig å utvikle gode behandlinger for fødselsangst.
Frykt for fødselssmerter er én komponent i fødselsangst. Smerter under fødsel skyldes først sammentrekninger i livmor- og livmorhalsmuskulaturen slik at livmorhalsen åpner seg. Seinere i fødselsforløpet stammer smertene fra trykk og strekking av muskler, bindevev og hud i bekkenbunnen. Samtidig vet vi smertene påvirkes av kvinnens opplevelse av mening i smertene, hennes tolkning av dem og hvorvidt omgivelsene oppleves som trygge og støttende.
Vår opplevelse av fødselssmerter skyldes altså ikke bare biologiske faktorer. Psykologiske og sosiale forholder spiller også inn. En slik helhetlig forståelse av smerte kalles i fagmiljøer «den biopsykososiale modellen for smerte». Hvis man vet hvordan ulike forhold påvirker smerteopplevelsen, har man større mulighet til å mestre smertene. Det kan føre til at angsten for å føde dempes. Dette er med andre ord viktig kunnskap for kvinner med fødselsangst.
Undervisning om biopsykosial forståelse av smerter og mestring av fødselssmerter er imidlertid ikke tidligere prøvd ut som behandling av fødselsangst. I min masteroppgave i Klinisk helsevitenskap – smerte og palliasjon valgte jeg derfor å utvikle et undervisningsopplegg om mestring av fødselssmerter basert på en slik helhetlig forståelse av smerte. Dette ble prøvd ut som en pilotstudie blant en gruppe kvinner med fødselsangst.
Utvalget besto av fem kvinner rekruttert via Svangerskapspoliklinikken ved St. Olavs hospital. Kvinnene deltok på tre undervisningskvelder fordelt på tre uker. Her lærte de blant annet om hvordan omgivelser og våre egne og andres tanker, følelser og handlinger påvirker hvordan vi opplever smertene. Sentralt her er kunnskap om at vi føler mindre smerte når vi er avslappet i kropp og sinn. Deltakerne fikk opplæring i øvelser for å avspenne kroppen og lærte mentale teknikker for å beholde roen og troen på seg selv underveis i fødselen.
Kvinnene fylte ut et spørreskjema før og etter kursrekken, samt et evalueringsskjema etter siste kurskveld. Deltakerne ga kurset svært gode tilbakemeldinger, og de rapporterte reduserte nivåer av fødselsangst og lavere forventning om fødselssmerter etter å ha deltatt på kurset. Utvalget er for lite til at det kan konkluderes, men studien gir lovende resultater.
Masteroppgaven bidrar med et forslag til en ny type behandling for fødselsangst, viser hvordan et forskningsprosjekt for å undersøke effekten av behandlingen kan gjennomføres og peker på viktige områder for videre forskning. Fremtidige studier bør gjennomføres for å undersøke hvorvidt undervisning om biopsykososial forståelse av smerter kan være god behandling for fødselsangst. Det vil være av stor betydning for mange gravide kvinner og deres barn!