Blogger: Steinar Krokstad
Er det smart med nyttårsforsetter? Ja, så smart at en nasjonal ekspertgruppe foreslår «en ny nyttårsaften i juli».
Den nasjonale ekspertgruppen som Helsedirektoratet etablerte i 2013, har utarbeidet forslag til hvordan vi i Norge kan redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 % innen 2025.
I rapporten foreslås det på side 56 under Kommunesatsinger for å redusere fysisk inaktivitet, en Kickoff for sunnere livsstil i alle kommuner to ganger per år, altså ikke bare ved nyttårsskifte. Mange forsetter opprettholdes kun i kort tid. Kanskje en ny kickoff i juli kan gjøre endringene mer varige?
To viktige studier om utvikling av fedme i befolkningen er publisert nylig, den ene handler om den generelle trenden, og den andre om trenden i forskjellige grupper i befolkingen. Kunnskap fra HUNT om vektutvikling i befolkningen begynner å sitte i ryggmargen til folk flest.
Du er sikkert lei av alle medieoppslag om fedme? Men det er nødvendig med kollektiv oppmerksomhet rundt helseutfordringer for å få til en samfunnsbasert snuoperasjon. For fedmeutfordringene er kollektive. Alle vil vi møte utfordringene med overvektens komplikasjoner. Enten personlig, eller i den nærmeste familie. Studier fra HUNT viser at fedme kan ramme alle.
Vi lever i et samfunn, i en kultur, som pusher kalorier og robber fysisk hverdagsaktivitet.
Vi ser en økning i alle samfunnslag, i alle aldersgrupper, hos dem som trimmer og de som ikke gjør det og i alle kommuner. Ingen grupper slipper unna. Vi lever i et samfunn, i en kultur, som pusher kalorier og robber fysisk hverdagsaktivitet. Det er en stor og tung utfordring. Også i global sammenheng.
Hver gang noen smartinger finner opp en ny teknisk innretning som reduserer den fysiske innsatsen, blir det salgssuksess. De spiller mer eller mindre bevisst på en nedarvet overlevelsesegenskap: De som greide å spare på kreftene (les kaloriene), overlevde hungersperiodene! Problemet er at hunger er avlyst i Norge. Egenskapene som berget liv hos sankerne og jegerne, tar livet av folk i sittesamfunnet.
Problemet er at hunger er avlyst i Norge. Egenskapene som berget liv hos sankerne og jegerne, tar livet av folk i sittesamfunnet.
Flere og flere sitter i bil til arbeid og skole, sitter på jobben og skolen, sitter når de bestiller varer og tjenester, sitter foran PC og TV i fritiden, sitter når de kjører til trening, sitter i bil og fly på veg til ferie, og på solsengen når de er framme. Samfunnet innrettes systematisk for at alt skal være lettvint, effektivt, enkelt og smart, og det innebærer nesten alltid mindre gåing og bæring. I tillegg til nedarvede egenskaper for å spare energi, blir den olympiske ideologien citius, altius, fortius – raskere, høyere, sterkere – mer og mer en hverdagsnorm. Supplert med troen på økonomisk konkurranse og lønnsomhet som det eneste rette, blir mulighetene til å benytte tiden til fysisk aktivitet mindre og mindre.
Hverdagsaktiviteten forsvinner ut av livene våre. Det tar for lang tid å gå, det er mye mer effektivt å kjøre enn å bære varene hjem, det er mye smartere å handle på nett, det er mye billigere for bankene at vi utfører tjenestene selv mens vi sitter i sofaen. For å kompensere trener vi mere, men vi har ikke tid til å gå eller sykle til treningssentret. Og ungdommen kjøres fram og tilbake. Trening er bra. Det forebygger sykdommer. Men det totale energiforbruket blir alt for lavt for å holde vekten i sjakk. For å greie det må vi bruke kroppen mer – hver dag.
For å kompensere trener vi mere, men vi har ikke tid til å gå eller sykle til treningssentret.
Dermed er vi ved hver enkelt og hele samfunnets felles nyttårsforsett for 2014 og årene som kommer. Mer fysisk aktivitet i hverdagen! Å gå eller sykle til jobben i stedet for å kjøre bil er mulig for svært mange. Å kombinere fysisk aktivitet og nødvendig transport er smart. Vi må slutte å kjøre ungene hit og dit. Å løpe til treningen er bra oppvarming.
I samfunnsplanleggingen må vi snu hele tenkningen. I stedet for å bekymre oss for mangel på parkeringsplasser må vi bekymre oss for at folk ikke går mer. I stede for å planlegge bredere veger, må vi planlegge mer offentlig kommunikasjon. Vi må tenke mer fysisk aktivitet i alle arealplaner og strategier. Det må være enklest å finne trappen, og vanskeligst å finne heisen. Fant du forresten trappen sist du var på hotell?