Blogger: Professor Jorunn Helbostad
Hvis jeg spør i en forsamling om hvem som har falt i løpet av siste år, så vil storparten svare bekreftende. Jeg har også falt! Sist gang var mens jeg var på ski i påska. På YouTube finner man mengder av videoklipp beskrevet som «funny falls».
Et fall kan koste samfunnet 1 million kroner
Fall, eller å «havne på et lavere nivå uten selv å ville det», slik det defineres i faglitteraturen, kan være morsomt å se på. Men, for de fleste eldre personer som faller er dette ramme alvor. Fall er ofte også forbundet med skam, og eldre med falltendens er som oss andre, de forsøker å bortforklare at de har falt.
En av tre personer over 65 år, og halvparten av de over 80 år faller minst en gang hvert år. Ti prosent av dem som faller pådrar seg en bruddskade. Skader som følge av fall er den hyppigste enkeltårsaken til at eldre personer legges inn i sykehus. Hoftebrudd er en av de alvorligste fallskadene, og rammer cirka 10 000 nordmenn hvert år, de fleste eldre kvinner.
Behandling og rehabilitering etter hoftebrudd koster mellom 300 000 og 1 millioner norske kroner. Forebygging av et hoftebrudd kan ut fra slike beregninger «betale» en stilling øremerket forebyggende arbeid i ett år.
Forskning de siste 20 årene har vist at det er mulig å forebygge fall med 15-40 prosent. Forskningen viser også at forebygging av fall gir gevinster i form av bedret funksjon i hverdagen for den eldre. Det er også dokumentert at forebygging av fall er kostnadseffektivt. Tilpasset trening som på spesielt balanse og muskelstyrke er det enkelttiltaket som har vist seg mest effektivt.
Til tross for god dokumentasjon, er fallforebyggende arbeid i liten grad blitt satt i system i praksis. Det kan være mange grunner til dette. En av årsakene er at det kreves «oversettelse» av kunnskapen for at den kan tas i bruk i praksis. Oversettelse av kunnskap til praksis er et systematisk arbeid som krever involvering av mange personer og interessehavere.
EU-systemet har satt seg som mål å øke antallet funksjonsfriske år blant eldre i Europa med 2 år innen 2020. Som ledd i dette, støtter de prosjekter som vil få kunnskap om forebygging ut i praksis. Området «Bevegelsesrelaterte tilstander» på Institutt for nevromedisin er partner i et nylig startet EU-finansiert tematisk nettverk som har som mål å øke kunnskapen om forebygging av fall i praksis.
Nettverket som har navnet «Prevention of Falls Network for Dissemination» (ProFouND) har 12 partnere fra til sammen 13 land. Deltakerne inkluderer nasjonale og internasjonale lag og organisasjoner, statlige organisasjoner, samt forskere og helseplanleggere innen balanse og fall og IKT systemer for eldre. Målet er også å øke bevisstheten til nasjonale og lokale politikere om behovet for, og nytten av å forebygge fall.
NTNU vil ha ansvar for å bygge opp og drifte en webside for fallforebygging myntet på eldre personer, klinikere, lag og organisasjoner og bedrifter som jobber med velferdsteknologi. Gjennom prosjektet skal det også utvikles en App som skal hjelpe klinikere med å finne fram til «best practice», lage individuelle planer og tiltak for enkelt pasienter, og gi informasjon om gode modeller for trening for å forebygge fall. Mye av stoffet vil oversettes til norsk og tilpasses målgruppene for prosjektet.
Her blir det muligheter for alle å engasjere seg. Alles innspill er velkomne. I løpet av en måned vil en webside være oppe og gå. Følg med på www.profound.eu.org