Av Kari Batt-Rawden, førsteamanuensis, Institutt for helsevitenskap, NTNU i Gjøvik
Det er bedre for både kropp og tankesett å vandre i naturen sammenlignet med et urbant miljø. Gode, grønne oppvekstmiljø påvirker barn og unge positivt. Det må få konsekvenser for kommunens planer for hvor vi skal bo.
– Tilgjengelighet til natur og grønne områder i nærmiljøet vil være avgjørende for å få flere generasjoner i aktivitet, mener førsteamanuensis Kari Batt-Rawden ved Instituttet for helsevitenskap, NTNU i Gjøvik. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Generasjoner av mennesker har levd i pakt med naturen. En følelse av tilhørighet og sted og opplevcelse av å være integrert i den bredere naturlige verden har preget disse kulturene. Det vil være overraskende om det moderne livet, som i stor grad har skilt oss fra naturen, ikke har noen negative konsekvenser forbundet med dette, og at det å være i naturen faktisk har positive fordeler.
Trenger parker og grønne «lunger»
Mennesker trenger å føle tilhørighet til noe større enn seg selv, og dette behovet kan oppfylles gjennom en følelse av tilhørighet eller tilknytning til den naturlige verden. Sett i et slikt perspektiv er nærmiljøet og tilgang på grøntarealer og natur viktige arenaer under oppveksten som barn, unge og eldre kan være sammen om, lære, utveksle erfaringer og utfolde seg i lek og aktiviteter.
Økende urbanisering gjør at flere og flere lever i områder med lite tilgang til grønne omgivelser og natur, noe som kan redusere vår psykiske og fysiske velvære. Tilgjengelighet til parker og grønne lunger er av stor verdi for mange mennesker, og særlig i byene er dette viktig. Med flere og flere mennesker som lever i byer i verden, er det helt essensielt med en langsiktig og bærekraftig by – og landskapsplanlegging. Dette for å ivareta et behov for å stresse ned, frisk luft, stillhet, lyden av fugler og grønne omgivelser.
Vil få mer aktivitet
Tilgjengelighet til natur og grønne områder i nærmiljøet vil derfor være essensielt for å få flere generasjoner i aktivitet. For barn, unge og barnefamilier er nærmiljøet et viktig satsningsområde innen helsefremmende arbeid. Fokuset er å øke bevisstheten rundt de gode mulighetene alle har for å være i natur og utøve friluftsaktiviteter
Det å vokse opp kan være utfordrende og tøft, og erfaringer med og strategier for stress og mestring er viktig å få innsikt i for å se hva som hemmer og fremmer god helse. Utbrenthet kan forekomme også i en skolesammenheng. Fysisk aktivitet, natur og friluftsliv har viste seg å være stressbuffere.
Troen på mestring gir ro
Menneskers stressnivå er avhengig av egen tro på kontroll i situasjonen. Hvis en tror og oppfatter at en har kontroll i møte med utfordrende livshendelser vil en oppleve større mestring, noe som gir mindre stress. I den utsatte og sårbare oppvekstperioden er det viktig at barn og unge får utvikle troen på seg selv og evnen til å mestre de ulike utfordringer som overganger fra barn, ungdom og voksen gir. Troen på mestring er sentralt i troen på at en klarer noe selv. Denne troen på egne evner driver en til å prøve hardt og holde på lenge, selv om en møter på motstand.
Nærhet til grøntområder har vist seg å redusere “psykiske plager” og stress, samt større psykologisk velvære etter kontroll for demografiske og sosioøkonomiske faktorer. Disse funnene antyder at eksponering til naturen, i vid forstand, kan redusere stress, samt gi en økt positiv helseeffekt. Det å vandre gjennom et naturlig grøntområde, sammenlignet med å gå i et urbant miljø, gir økt kognitiv kontroll og økte prestasjoner på kognitive oppgaver som krever fokusert oppmerksomhet som for eksempel skolearbeid.
Trenger rom for å være seg selv
Ved utbygging av skoler og nye boligområder så er det viktig at det tilrettelegges for grønne omgivelser slik som parker i bystrøk og gode, opplyste stier. Å fremme helsetiltak i lokalsamfunnet som påvirker barn og unges oppvekstmiljø har både en velferdsgevinst og en samfunnsøkonomisk gevinst. Betydningen av å satse på «grønn infrastruktur» i urbane områder vil være å imøtekomme dagens og fremtidens innbyggere og den oppvoksende generasjon sitt behov for steder som gir rom for å være seg selv.