Bloggere:
Heidi Gilstad
Postdoc ved Institutt for nevromedisin, NTNU (Faggruppe for helseinformatikk)Ellen Andreassen Jaatun
Ph.d.-kandidat ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU og lege med spesialisering i øre-nese-hals ved St. Olavs Hospital
For å bedre folks helse må samfunnet satse systematisk på folkehelsearbeid og helsefremming i kommuner og lokalsamfunn. Et bredt perspektiv på helse må ligge til grunn for satsningen, og digitale løsninger bør utvikles med utgangspunkt i hva som skjer i folks hverdagsliv.
Flertallet av norske kommuner har ikke fokus på folkehelsearbeid. Riksrevisjonen la mandag 29.07.2015 fram resultatene av en undersøkelse om offentlig folkehelsearbeid. Målet med undersøkelsen var “å vurdere i hvilken grad kommunenes og fylkeskommunenes folkehelsearbeid er systematisk og langsiktig, og i hvilke utstrekning de statlige virkemidlene understøtter folkehelsearbeidet lokalt og regionalt”. Resultatene viser at majoriteten av kommunene verken har strategiske planer eller oversikt over basale problemer, og derfor heller ikke tilstrekkelig plan for tiltak.
Definisjon av god folkehelse spenner vidt, og inkluderer at vi unngår å bli pasienter. For folk flest er det viktig å ha meningsfulle aktiviteter i hverdagen. Gode relasjoner, engasjerte øyeblikk og sansestimuli gir god helse. Derfor er kultur-, idretts- og matopplevelser viktige for folkehelsa. I Folkehelseinstituttets indikatorer for kommunehelsa 2015 er ikke dette nevnt. Samtidig må samfunnet akseptere at ytelsesgrensa kan være lav. Folkehelse handler ikke bare om å prestere, men å være!
Strategiutviklingen må altså ta utgangspunkt i folks hverdagsliv. Ulike mennesker har ulike behov. Brukermedvirkning er et viktig grep for å inkludere perspektivene til befolkningen. Folkehelseloven bygger på fem prinsipper, blant annet medvirkning og bærekraftig utvikling. Kunnskap er en nøkkel til brukermedvirkning. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har erkjent dette, og jobber med formidling av forskning samt helseopplysninger på kommunenivå, og kompetanseheving ved kurs og debattmøter.
Strategiene må baseres på tverrfaglig forskning. Ved seminaret “Trondheim Smart Healthy City” møttes representanter fra humaniora, samfunnsvitenskap, teknologifag, medisin og arkitektur, samt byutviklere for å diskutere hva som skal til for å utvikle en helsefremmende ny bydel. Blant idémangfoldet vil vi trekke fram helsekommunikasjon og mellom-menneskelig interaksjon. Byplanlegging funderes på ideen om mennesket som et sosialt vesen. Videre ble det lagt vekt på å utnytte teknologier for å fremme helse.
E-helse kan defineres som bruk av teknologier for helseformål. Både EU og WHO anser e-helse som viktig for å møte framtidas helseutfordringer. E-helse kan fremme kunnskap om helse, og lette livet til mennesker med behov. Skal kvaliteten på e-helseløsningene være god, må utviklingen baseres på forskning. Dessverre har løsninger som har dokumentert gunstig helseeffekt aldri kommet brukerne til gode. Samtidig har e-helseprosjekter slukt millioner av kroner uten å ha effekt. Å sikre en bærekraftig drift av disse løsningene faller kanskje under Norges eget Direktorat for e-helse?
I helseministerens svar til Riksrevisjonens undersøkelse nevnes satsing på forskning og innovasjon gjennom HelseOmsorg21. Dette er en nasjonal strategi som skal sørge for helhetlig innsats i kjeden fra forskning til innovasjon til kommersiell utnytting. En lignende type organisering har eksistert i Skottland siden 2013 gjennom Digital Health and Care Institute (DHI). DHI er et nasjonalt, tverrfaglig institutt ved Glasgow School of Arts, University of Edinburgh, og National Health Service 24. Målet er å tilby forskningsbaserte løsninger for å forbedre helse. DHI har lyktes med prosjekter som kommer befolkningen til gode, for eksempel utvikling av virtuelle hospits for tilgang til spesialistvurdering i palliativ medisin uavhengig av fysisk oppholdssted.
DHI vil i samarbeid med e-helsemiljø i Trondheim arrangere workshopen PAHI 2015 i Scotland i oktober. Hensikten er å lære om e-helseløsninger som fremmer helsemessig utjevning.
Med fremtidens telemedisin kan helsepersonell få støtte til å ta beslutninger fra tilgjengelig medisinsk ekspertise andre steder i landet. For eksempel kan medisinske eksperter i Stavanger og Trondheim sammen gi støtte til helsepersonell som behandler en skadet pasient på en oljeplattform i Nordsjøen. Kilde: Fremtidens operasjonsrom.
I Norge er Fremtidens Operasjonsrom (FOR) ved St.Olavs Hospital i front når det gjelder forskningsbasert innovasjon og utnyttelse av medisinsk teknologi. Vi er glade for å ha med keynote fra FOR under PAHI 2015. Når uhellet er ute på oljeplattformer er behovet for å gi høyt spesialiserte helsetjenester stort. Implementering av teknologi har vist at audiovisuell kommunikasjon mellom land og plattform gir helsepersonell nødvendig beslutningsstøtte i kompliserte situasjoner. Samme teknologi og støttesystemer kan også brukes for å redusere effekt av manglende desentralisert spesialisthelsetjenester på land. Dette passer godt inn i det overordnete mål for årets workshop hvor vi vil se på nye metoder for å fremme fordelaktige helsegevinst ved hjelp av digitale løsninger.
Som Riksrevisjonen indikerer kan norske kommuner vinne på å jobbe strategisk med folkehelsa. En utbedring bør fundamenteres i lokale resurser og behov. En av DHIs grep for bærekraftige løsninger er å legge forskningsaktiviteten til distriktet, ikke ulikt aktiviteten til Nasjonalt Senter for Samhandling og Telemedisin (NST) i Tromsø. Tankegangen er at man driver innovasjon ”from the edges”, hvor tilbudet er begrenset, og det lokale engasjementet er størst fordi folk selv vet hvor skoene trykker. Dette er en pragmatisk filosofi for innovasjon som kommer befolkningen til gode, og som HelseOmsorg21 bør la seg inspirere av.