Av Tonje Pedersen Ludvigsen
Jeg heter Tonje og tar en mastergrad i bevegelsesvitenskap, som jeg fra tidligere har en bachelorgrad i. Verken master eller bachelor i bevegelsesvitenskap er profesjonsutdanninger som leder frem til et bestemt yrke, som for eksempel fysioterapeut eller ergoterapeut. Det kan ofte gi flere spørsmål og skape usikkerhet rundt videre jobbmuligheter – hva blir jeg?
Tonje Pedersen Ludvigsen.
Foto: Else Remen
Hva lærer du som student ved Bachelor i bevegelsesvitenskap?
Som student ved bevegelsesvitenskap er fokuset i stor grad rettet mot fysisk aktivitet og prestasjon. Ingen overraskelse der altså. Men det er så mye mer enn det høres ut som. Ved fullført bachelor i bevegelsesvitenskap kan vi blant annet evaluere funksjonsevnen og utarbeide treningsopplegg med fokus på både styrke-, utholdenhet- og teknikktrening. I tillegg vektlegger studiet forskningsmetode og gir en innføring i analytiske verktøy, som er med på å skille oss fra en profesjonsutdanning som f. eks fysioterapi. Denne kunnskapen er like aktuell for både pasientgrupper med ulike diagnoser, men også for toppidrettsutøvere med mål om å vinne olympiske medaljer. Jeg skal til høsten starte på min masteroppgave med temaet biomekanisk analyse av ro-teknikk, der jeg får mulighet til å teste eliteutøvere. Ganske kult!
Ved siden av masterstudiene er jeg læringsassistent i emnet «Fysisk aktivitet i rehabilitering» for studenter ved andre året på bachelor i bevegelsesvitenskap. Nylig ble jeg med professor Marius Steiro Fimland til Unicare Helsefort. Allerede på førsteåret lærer studentene om hvordan fysisk aktivitet kan fremme helse og motvirke kronisk sykdom. Under besøket fikk studentene innsikt i hvordan rehabilitering gjennomføres i praksis for pasienter med hjerneslag, langvarige smerter, kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) og sykelig overvekt. Dette gir studentene mulighet til å trekke parallell mellom teori og praksis, som gir et bilde på hvordan vår kunnskap kan komme til nytte i rehabiliteringsprosessen.
Tverrfaglig rehabilitering, som tilbys ved Unicare Helsefort, innebærer at ulike yrkesgrupper jobber med samme problemstilling, men med ulike synspunkt. Poenget med en slik fremgangsmåte er at pasientens interesser blir ivaretatt på best mulig måte, slik at optimal behandling praktiseres. Her tenker jeg bevegelsesvitere som oss har mye å bidra med! Dette bekreftet professor Fimland som også er FoU-leder på Helsefortet. På grunn av studiets oppbygning og forskningsbaserte fokus gir bachelor i bevegelsesvitenskap kompetanse til å planlegge, gjennomføre og evaluere prosjekt knyttet til fysisk aktivitet og trening. I tillegg kan vi inngå i tverrfaglige team med hovedansvar for fysisk testing og trening.
Vi kan også bidra med vår kunnskap innen sensorteknologi, som brukes for å måle og fremme fysisk aktivitet. Dette er en vesentlig del av studiet. Til høsten skal to masterstudenter ved bevegelsesvitenskap gjennomføre et prosjekt ved Helsefortet for å undersøke om bruk av smart-teknologi kan øke det fysiske aktivitetsnivået hos pasienter som har behov for det. Døgnbasert rehabilitering er kostbart, derfor er det viktig å undersøke om helseteknologi kan gjøre rehabiliteringen både billigere og bedre.
En annen ting jeg har tenkt på, er at når eldrebølgen skyller over oss for fullt kan vi ikke bare rehabilitere oss ut av det. Vi må tenke forebygging! Fysisk inaktivitet er en stor risikofaktor for kroniske sykdommer, på lik linje som fedme og tobakk. Problemstillinger knyttet til forebygging, iverksetting av tiltak og evaluering av tiltak er hovedtemaet i emnet «Folkehelse og bevegelsesvitenskap», hvor jeg også er læringsassistent. Her får studentene utfordret seg i folkehelsearbeid med fokus på forebyggende arbeid i en utvalgt kommune.
Petter Gomo, Team-leder Unicare Helsefort (t.v.) og Jonatan Riise, bachelor-student i bevegelsesvitenskap. Foto: Marius S. Fimland/NTNU
Ta ansvar for egne muligheter!
Velger man en akademisk disiplin-utdanning, som det bevegelsesvitenskap er, må man også ta ansvar for egne muligheter. Vi må derfor være klar over egen kompetanse og hvordan vi ønsker å bruke den. Flere av mine medstudenter på bachelorstudiet hadde ulike ønsker om videre jobb og karrieremulighet. Noen ønsket å jobbe innen rehabilitering, andre innen forebyggende helsearbeid, mens noen ønsket å jobbe med skadeforebyggende trening eller optimalisering av idrettsprestasjon. Flere har også valgt å gå videre på masterstudiet, slik som jeg har valgt å gjøre. Masterstudiet går enda dypere i vitenskapen og vektlegger den metodiske og analytiske delen av fagfeltet i større grad. På bakgrunn av dette har jeg kompetanse til å jobbe videre mot mitt mål om å ta doktorgrad og bli professor. Jeg ønsker å undervise på universitetsnivå i kombinasjon med en forskerstilling, som gir meg mulighet til å studere teknikk og bidra til optimalisering av idrettsprestasjoner.
Etter å ha lest dette innlegget håper jeg at du har fått en bedre forståelse av hva vi som bevegelsesvitere kan jobbe med, og kanskje har du fått noen innspill til hva du ønsker å jobbe med. Ønsker du å lese mer om Bachelor i bevegelsesvitenskap kan du klikke her for en beskrivelse av studieprogrammet. I tillegg kan du lese om bevegelsesvitenskap (Movement science) som en av tre studieretninger i den nye internasjonale masteren i fysisk aktivitet og helse, ved å klikke her.