Blogger: Mats Peder Mosti
En nylig publisert studie fra vår forskningsgruppe, endokrinologi og beinmetabolisme ved IKM (som også samarbeider tett med St. Olavs Hospital), antyder at svaret er nei. Treningspiller er et populært kallenavn på en type substanser som er kjent for å imitere noen av effektene som kan oppnås ved trening. Treningspillene har fått stor oppmerksomhet de siste årene og omtales som en lovende behandlingsmulighet for overvekt, type 2 diabetes og hjerte-karsykdom, og frontes som framtidens behandling av inaktivitet. Disse stoffene har ikke de positive multiorgan-effektene som trening gir, men aktiverer noen av de samme mekanismene som igangsettes i muskelcellene ved fysisk aktivitet. Siden fysisk aktivitet og trening generelt er forbundet med god skjeletthelse, ønsket vi å undersøke effekten av treningsimiterende stoffer på bein.
Kan en enkel pille gi samme gode effekt på skjelettet som trening gir? (foto: Geir Mogen)
I vår studie anvendte vi GW501516 som er en substans som binder seg til peroksisom-proliferatoraktivert reseptor type delta (PPARδ). PPARδ regulerer en rekke mekanismer som er involvert i muskelcellenes metabolske funksjon, og GW501516 har vist seg å aktivere flere av disse mekanismene på en måte som ligner effekten av utholdenhetstrening. Vi fant imidlertid at rotter som ble foret med denne substansen fikk lavere beintetthet og svekket beinstruktur. I tillegg førte behandlingen til økt konsentrasjon av kolesterol og fettsyrer i blod, noe som står i kontrast til hva som forventes av et stoff som skal imitere trening. Den aktuelle substansen viste ingen direkte effekt på beinceller i vår studie. Dermed er det mulig at de negative skjeletteffektene var sekundære til endringer i energiomsetning, uttrykt som høye nivåer av kolesterol og fettsyrer. Hos mennesker er slike endringer forbundet med tap av beinmasse og redusert beindannelse.
Stoffet som ble brukt i vår studie er tidligere vist å forsterke effekten av utholdenhetstrening. Det har derfor kommet på WADAS dopingliste, og i sykkelsporten finnes det allerede utøvere som har testet positivt på denne substansen. I vår studie ble ikke forsøksdyrene trent mens de fikk stoffet, noe som kan ha bidratt til den negative skjeletteffekten. På den annen side er det nettopp inaktive mennesker som er målgruppen for denne typen substanser. Det vil derfor være paradoksalt dersom treningspillene må kombineres med trening for at negative bivirkninger skal unngås.
At en enkelt pille skal kunne gi tilsvarende effekter som regelmessig trening på skjelett og andre organer virker usannsynlig. De positive effektene som kan oppnås med trening er systemiske og komplekse, og treningspillene vi kjenner i dag påvirker bare en liten del av denne helheten. Det kan derfor være lurt å vente enda en stund før man eventuelt kaster joggeskoene i søpla.
- Les også en sak om disse forskningsresultatene i Bergens Tidende