Tekst: Hanne Sterten
Kommunikasjonsrådgiver i Helse Midt-Norge
Trening bedrer livskvaliteten til pasienter med schizofreni, og kan spare samfunnet for milliardbeløp. Det mener en gruppe forskere ved St. Olavs Hospital og NTNU som jobber med en ny studie.
Illustrasjonsbilde iStock
– Schizofrene har en overhyppighet av kroppslige sykdommer og har ofte 15-20 år kortere levetid enn resten av befolkningen. Dette prosjektet har vist at noe som var en utenkelig innblanding i den etablerte psykiatrien er mulig å gjennomføre. Helsevesenet kan i stor grad tilrettelegge for at mennesker med alvorlig psykisk lidelse aktivt kan forbedre sin egen helse. Dette kan bidra til å spare samfunnet for mange milliarder kroner, sier Jørn Heggelund som er forsker, idrettsfysiolog og PhD ved St. Olavs Hospital og NTNU i Trondheim.
Det begynte i det små, i kjelleren på Østmarka ved St. Olavs Hospital med tre tredemøller. Pasienter med schizofreni fikk muligheten til å trene. Treningen fikk en så positiv effekt at forskerne ville at flere av de innlagte skulle få trenings muligheter. De fikk satt opp en liten treningsklinikk som etter hvert ble rehabilitert og bygd om til et fullverdig treningslokale med støtte fra St. Olavs Hospital og Stiftelsen Helse- og Rehabilitering.
En risikogruppe
Før treningen og prosjektet hadde begynt hadde menn med lidelsen schizofreni 26 prosent dårligere utholdenhet enn gjennomsnittet i befolkningen for øvrig. Forskjellen tilsvarer nærmere 30 år med aldring. Kvinner med samme lidelse hadde 11 prosent dårligere utholdenhet enn resten av befolkningen. Redusert utholdenhet er den faktoren som gir høyest risiko for hjertekarsykdommer.
Pasientgruppen er med andre ord sårbar for blant annet hjertekarsykdommer. Det ønsket forskerne å gjøre noe med.
Mennesker med schizofreni har også svekket gangfunksjon. Det vil si at symptomene knyttes til bevegelser og omfavner et bredt spekter. Noen av de vanligste symptomene er ufrivillige bevegelser, parkinsonlignende bevegelser og nevrologiske tegn. Mange av symptomene er synlige, stigmatiserende og påvirker derfor pasientens livskvalitet og sosiale funksjoner.
Forskerne ville se om trening kunne gi en mer effektiv gange og øke det maksimale oksygenopptaket. På sitt beste påviste de at pasientens mekaniske nytteeffekt, også kalt arbeidsøkonomi, nesten ble normalisert og mer lik resten av befolkningen.
Resultatene av prosjektet er svært gode og viser at god fysisk funksjon, generell helse, vitalitet og sosial funksjon øker med økende utholdenhet og styrke i pasientgruppen. Målet for videreføring av prosjektet er å øke livskvaliteten betraktelig for pasientene.
Utholdenhet og styrke
– Pasientene som var med i prosjektet, trente åtte uker med intensiv aerob intervalltrening. I løpet av de åtte ukene økte de utholdenheten med 12 prosent og den mekaniske nytteeffekten for gange med 12 prosent sammenlignet med effekten i kontrollgruppen, forklarer Heggelund.
Kontrollgruppen trente like mye, tre ganger i uken, med dataspillet Tetris. De ble motivert på samme måte som de som trente fysisk trening og skulle få en følelse av mestring, sosial kontakt og faste avtaler.
Heggelund fortsetter: – Hos pasientene som trente maksimal styrketrening i åtte uker, økte maksimal styrke med hele 38 prosent og den mekaniske nytteeffekten med 20 prosent sammenlignet med ingen effekt i kontrollgruppen.
Resultatene av forskningen er så gode at prosjektet videreføres nå i et samarbeid med Trondheim kommune for å undersøke langtidseffekten av fysisk trening hos mennesker med alvorlig psykisk lidelse.
Mange uføretrygdede
– Mennesker med lidelsen schizofreni utvikler ofte en risikabel livsstil som preges av inaktivitet, røyking, usunt kosthold og misbruk av rusmidler. Det er tre og en halv gang mer vanlig at mennesker i denne pasientgruppen er inaktive, enn det er i resten av befolkningen. Derfor vil pasientene få store helsegevinster ved å komme i aktivitet, sier Heggelund.
Om lag 10 prosent av alle uføretrygdede i Norge har schizofreni. Lidelsen debuterer i ung alder. De fleste schizofrene blir arbeidsuføre og mottar livslang hjelp fra helsevesenet. Beregninger fra Helsedirektoratet viser at samfunnet kan spare 1, 5 milliarder kroner årlig hvis behandlingen resulterer i kortere fravær fra arbeidslivet og reduserer behovet for støtte fra samfunnet.
Schizofreni
Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som rammer omlag en prosent av verdens befolkning.
- I Norge rammes 600-800 mennesker hvert år, dvs. at det til enhver tid er 12 000-16 000 personer med denne diagnosen.
- Schizofreni er en psykose der kontakten med realiteten er forstyrret, og som medfører store personlige belastninger for pasienter og pårørende.
- Symptomer: Apati, manglende evne til å føle glede, unormal eller bisarr atferd, tankeforstyrrelser, svekket oppmerksomhet, vrangforestillinger, passivitet og mangel på initiativ og interesser, sosial tilbaketrekning og isolasjon.
Kilde: Folkehelseinstituttet
Deltakere i prosjektet og finansiering
Prosjektet er gjennomført av psykiater og professor Gunnar Morken ved St. Olavs Hospital og NTNU, professor Jan Hoff ved NTNU, professor
Jan Helgerud ved NTNU, psykiater Geir Nilsberg ved St. Olavs Hospital, og PhD/idrettsfysiolog Jørn Heggelund ved St. Olavs Hospital og NTNU.
Prosjektet ble egenfinansiert av St. Olavs Hospital, Psykisk Helsevern (Avdeling For Forskning og Utvikling (AFFU) og avdeling Østmarka) og NTNU (Det Medisinske Fakultetet, Institutt for Nevromedisin).Jørn Heggelund følger opp pasientene nøye under treningen.
—
Denne teksten er også publisert i rapporten Forskning og innovasjon til pasientens beste: Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2014