Tag Archives: trening

Fake news at trening har fått ned sykefraværet

Marius Steiro FimlandBlogger: Marius Steiro Fimland, forsker ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

Denne teksten ble først publisert i Adresseavisens papiravis 31.mars 2017.

I Adressa tirsdag 21. mars kunne vi lese overskriften: «Trening har fått sykefraværet ned». Saken gjaldt Hitra kommune og deres ansatte innen pleie, omsorg og renhold som kunne fortelle om svært positive erfaringer med en ny treningsklinikk. Det som først og fremst ble fremhevet var at sykefraværet hadde gått ned noen prosentpoeng etter at tilbudet startet opp.

løper på tredemølle. Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde: iStockphoto)

Neste dag fulgte Adressa opp med lederen: «Tren deg sliten og svett, så blir arbeidsdagen lett», der det igjen ble konstatert at «Den kommunale treningsklinikken (på Hitra) har bidratt til en tydelig nedgang i sykefraværet.», og at «Kommunen og NAV har til sammen spart cirka fire millioner kroner så langt.»

Som forsker på temaene trening og sykefravær kjenner jeg at jeg blir lettere irritert: For å kunne vurdere om et slikt tiltak hadde effekt på sykefraværet måtte vi ha gjennomført et flerårig prosjekt etter strenge vitenskapelige kriterier.

Continue reading

2 Comments

Filed under Forskning, Meninger

Spør en forsker: Trening og atrieflimmer

I denne utgaven av “Spør en forsker” lurer en leser på om han kan ta for hardt i under utholdenhetstrening. Forsker Jan Pål Loennechen fra  Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk svarer.

Spørsmål:

Hei, jeg lurer på om det er belegg i forskningen for at det er mulig å ta i for hardt på trening og dermed pådra seg hjerteproblemer. Jeg har selv hatt det travelt i høst og har tenkt at jeg bør ta i ekstra hardt på trening (spinning) når jeg først har trent. Nå kan det virke som om jeg har fått atrieflimmer, og jeg lurer på om det kan være en sammenheng. Jeg har alltid trodd at det er utelukkende bra å ta i skikkelig når man driver med utholdenhetstrening.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Generell helserelevans, Hjerte-kar, Spør en forsker

Spør en forsker: Kan jeg følge CERGs treningsprogram etter kreftbehandling?

Spørsmål:

Jeg lest om at NTNU har et treningsprogram som i løpet av 7 uker kan gi deg en mye bedre fysikk. Min bakgrunn er fotball, håndball og løping. Fikk en kreftdiagnose for 1,5 år siden, føflekk. Det ser ut til å gå bra da jeg er til kontroll hver 3.måned. Håper nå å komme i gang med trening igjen, men trenger å ha ett opplegg og ett mål. Er det mulig å følge det opplegget dere har utarbeidet på individuell basis?

Øivind Rognmo Forsker ved CERGSvar fra: Øivind Rognmo
Forsker ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG)

Svar:

Hei

Dette programmet er laget nettopp for å komme i gang med treningen, og kunne gjøre det effektivt. Jeg vil tro at du vil være midt i målgruppa for å teste det ut. Programmet finner du her!

Les flere blogginnlegg om CERGs egen forskning og andres forskning på trening som medisn på CERG-bloggen her!

1 Comment

Filed under NTNUmedicine, Spør en forsker

Slik jobber vi med Generasjon 100

Generasjon 100 from Cardiac Exercise Research Group on Vimeo.

 

Generasjon 100 er den største studien i sitt slag som undersøker effekten av trening på sykelighet og levetid hos eldre. Nesten 1600 eldre i Trondheim er med i studien. De er tilfeldig delt inn i tre grupper. En gruppe trener intervalltrening med høy intensitet to ganger i uka, en gruppe trener med moderat intensitet to ganger i uka og en kontrollgruppe har fått beskjed om å følge helsemyndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet. Alle i treningsgruppene er inne til spinning hver sjette uke. Dette er for at vi skal holde kontakt med deltakerne. Vi arrangerer også to treninger i uken som de kan delta på om de ønsker. Ei på Dragvoll og ei i Granåsen. I Granåsen er vi ute hele året, men på Dragvoll er det sirkeltrening inne om vinteren.

Les hele blogginnlegget på CERG-bloggen her!

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine

Hva betyr fysisk aktivitet og selvfølelse for vår psykiske helse?

Blogger: Ingunn RanøyenIngunn_ranøyen_2014_600

Postdoktor ved RKBU Midt-Norge

Vi vil alle oppleve opp- og nedturer på denne reisen som er livet. Oppturene når både kropp og sjel stråler er jo fantastiske, men dette innlegget skal handle mest om nedturene når livet skjenker oss en knyttneve midt i fjeset. Enkelte rister det av seg og spretter raskt opp igjen, mens andre bruker lang tid på å komme seg ovenpå igjen. Psykisk helse er en kontinuerlig dimensjon som for eksempel kan deles i god psykisk helse, nokså god psykisk helse, psykiske vansker eller psykiske lidelser; vi har alle en psykisk helse. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Barn og unge, Generell helserelevans, Meninger, NTNUmedicine

Spør en forsker: Er pulsen min normal under intervalltrening?

Hei!

Jeg er pensjonist (71 år) og hobbytrimmende. Jeg har i 5 år løpt intervall 4 x 4 minutter 3 ganger i uka pluss èn dag i uka med såkalt langkjøring, cirka 5 tusen meter. Jeg deltar ikke i konkurranser, formen er dog god. Høyden er 180 cm, vekta ganske stabil på 82 kg.Min hvilepuls er mellom 37-39 slag per minutt. Pulsen under intervalltrening kan komme opp til 140 slag per minutt. Per minutt etter intervalltreningen går antall slag ned med 35. Er disse tallene normale?

For orden skyld, jeg røyker ikke og drikker lite alkohol.

Svar fra: Øivind Rognmo
Forsker ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG)Øivind Rognmo Forsker ved CERG

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar

Bli med å kåre Norges sprekeste fylke

Ulrik Wisløff - portrettbildeBlogger:Ulrik Wisløff
Professor i medisin og leder av K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG)

Movember er her og tiden er igjen inne for å sette fokus på prostatakreft og mannehelse. Trening både forebygger kreft og bør ha en viktig plass i både i behandlingen og rehabiliteringen av kreftsykdom. I år kan man derfor delta på en ny måte gjennom kampanjen Move som oppfordrer folk til å være aktive. Vi ver K.G. Jebsen – Senter for hjertetrening har laget et 4-ukers Movember treningsprogram som skal hjelpe folk å komme i gang med treninga, det kan du finne her!

Gjennom hele november kårer vi også Norges sprekeste fylke. Fyll ut vår kondiskalkulator å bli med på kåringa her!

Les med på CERG-bloggen her!

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Hvorfor blir noen sprekere enn andre av samme trening?

Anja Bye, forsker ved K.G. Jebsen - Senter for hjertetrening (CERG)Blogger: Anja Bye
Forsker ved K.G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG)

Vanligvis forventer folk å oppnå omtrent det samme resultatet av lik trening. I virkeligheten responderer enkeltpersoner svært ulikt på det samme treningsprogrammet. I 1999 viste en stor studie publisert av Claude Bouchard og hans kolleger at 20 prosent av oss har liten eller ingen økning av maksimalt oksygenopptak (VO2max) med trening. Dette er et problem, siden en høy VO2max er forbundet med redusert forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdommer.

Å utforske fenomenet ved at noen som responderer godt og noen som responderer dårlig på trening følger det samme treningsprogram kan gi nyttig innsikt i mekanismene bak trening og hvordan man bør legge opp trening tilpasset hver enkelt. Ved å studere rotter med medfødte store forskjeller i treningsrespons, har vår forskningsgruppe, sammen med samarbeidspartnere ved Universitetet i Michigan, utforsket ulikheter i hjertets gener og celler.

Les hele innlegget på CERG-bloggen her!

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Trening for schizofreni = økt livskvalitet

Tekst: Hanne Sterten
Kommunikasjonsrådgiver i Helse Midt-Norge

Trening bedrer livskvaliteten til pasienter med schizofreni, og kan spare samfunnet for milliardbeløp. Det mener en gruppe forskere ved St. Olavs Hospital og NTNU som jobber med en ny studie.

Illustrasjonsbilde iStock

Illustrasjonsbilde iStock

– Schizofrene har en overhyppighet av kroppslige sykdommer og har ofte 15-20 år kortere levetid enn resten av befolkningen. Dette prosjektet har vist at noe som var en utenkelig innblanding i den etablerte psykiatrien er mulig å gjennomføre. Helsevesenet kan i stor grad tilrettelegge for at mennesker med alvorlig psykisk lidelse aktivt kan forbedre sin egen helse. Dette kan bidra til å spare samfunnet for mange milliarder kroner, sier Jørn Heggelund som er forsker, idrettsfysiolog og PhD ved St. Olavs Hospital og NTNU i Trondheim.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Nervesystemet og hjernen

Spør en forsker: Gjelder 220 minus alder fremdeles for utregning av makspuls?

Løpebånd, istockphoto.comSpørsmål:

Jeg jobber i bedriftshelsetjenseste og vi tester o2 opptak indirekte med Åstrandstest. I de senere år er vi blitt mer oppmerksomme på maxpuls. Vi ser at det er store individuelle variasjoner på spesielt når folk blir eldre. 220 minus alder skal kunne brukes på 80% av befolkningen men jeg mener det er mange fler enn 20 % som avviker fra «normalen». En del av de vi tester vet sin maxpuls og jeg ser jo at en estimert maxpuls gir feil resultat om personen ligger 20-30 slag over sin estimerte maxpuls. Eller motsatt vei.

Er det gjort noen nye studier på det med maxpuls? Eller gjelder 220 -alder regelen ennå

 

Andrea Hegdahl TIltnesSvar fra: Andrea Hegdahl Tiltnes
Kommunikasjonsansvalig ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening
Hei,
vi ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening har gjort flere studier på dette, og 220 – alder anbefaler vi ikke å bruke. Som du selv erfarer, jo eldre man blir, jo større blir feilen. Vi har utviklet en egen formel basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), 211- 0,64 ∙ alder. Formelen gir et sikrere estimat av maksimal hjertefrekvens med en feilmargin på ca. 11 hjerteslag per minutt. Vi har også utviklet en makspulskalkulator. Den og mer informasjon om makspuls kan du finne på våre nettsider!

Her kan du lese et tidligere blogginnlegg om denne formelen og studien bak!

For flere innlegg om vår forskning besøk vår blogg her!

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Spør en forsker