Tag Archives: student

En reise i Alfred Nobels fotspor

Blogger: Tone Bull Enger, medisinstudent, forskerlinjestudentportrett

 

 

 

 

Fra 29. juni til 4. juli 2014 ble Lindau Nobel Laureate Meeting arrangert for 64. gang i historien. 37 tidligere Nobelvinnere, hovedsakelig fra kategorien medisin/fysiologi, men også enkelte fra fysikk eller kjemi som forsker innenfor medisinskrelaterte områder, var til stede. I tillegg var opp mot 600 unge forskere fra rundt 80 ulike land som hadde gjennomgått en flertrinns seleksjonsprosess invitert nedover. Dette er en internasjonalt høyt anerkjent konferanse.

Musikalsk innslag fra Vienna Philharmonic Orchestra under åpningsseremonien til det 64. Lindau Nobel Laureate Meeting 2014.

Musikalsk innslag fra Vienna Philharmonic Orchestra under åpningsseremonien til det 64. Lindau Nobel Laureate Meeting 2014.

Fra Norge var det to deltakere, jeg som er en 6. års medisinstudent ved NTNU, samt ei utdannet lege fra Bergen.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Nytt mastertilbud i smerte og palliasjon ved NTNU

Som det første universitetet i Norge starter NTNU til høsten et studietilbud på masternivå som kombinerer smerte og palliasjon. Studietilbudet organiseres som en studieretning innenfor 2-årig master i klinisk helsevitenskap, og er åpent for søkere med 3-årig helsefaglig utdanning. Noen av emnene tilbys også som frittstående videreutdanningskurs gjennom NTNU Videre.

Et økende behov
Smerte er det symptomet som hyppigst fører mennesker i kontakt med helsevesenet. Palliasjon er betegnelsen på fagfeltet lindrende behandling, pleie og omsorg. I Norge har palliasjon i stor grad vært rettet mot kreftpasienter, men fagfeltet er like relevant for pasienter med andre diagnoser. Eksempelvis har det de senere årene vært økende oppmerksomhet rundt palliasjon hos pasienter med hjertesvikt.

– Utdanningen svarer på samfunnets økende behov for kompetent og helhetlig håndtering av pasienter med smerter og andre subjektive symptomer både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, forteller studieretningsleder og førsteamanuensis II, Kari Hanne Gjeilo ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, vertsinstitutt for det nye studiet.

Lærer og elev

Nytt mastertilbud i smerte og palliasjon tilbys ved NTNU fra høsten 2014.

Fagpersonene som er involvert i undervisningen er klinikere og forskere med ulik helsefaglig bakgrunn. Studentene på det nye mastertilbudet vil møte både leger, psykologer, fysioterapeuter, sykepleiere og andre relevante fagpersoner i sin studiehverdag.


Øke kunnskapen om komplekse sykdomsforløp
Studiet tar for seg ulike typer smerter og symptomer, behandlingsprinsipper og organisatoriske forhold innen palliasjon. Det vil gi en god forståelse av gruppen palliative pasienter, både med kreft og annen alvorlig sykdom, og pasienter med ulike smertetilstander og de komplekse sykdomsforløpene disse representerer. Studentene vil også få kompetanse som kan anvendes i klinisk praksis.

– Vi legger særlig vekt på at studentene skal få en bred forståelse for kliniske problemstillinger. Målet er tverrfaglighet både i studentgruppen og blant underviserne, sier Gjeilo.

Forskningsbasert utdanning
Studieretningen vil ha et nært samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL), St. Olavs Hospital og European Palliative Care Research Centre (PRC). Dette gir studentene mulighet til å delta i spennende prosjekter som utgår fra ledende forskningssentra. Det tette samarbeidet med St. Olavs Hospital sikrer at studentene veiledes og undervises av dyktige forskere og klinikere.

Ta gjerne kontakt med vertsinstituttet for mer informasjon.

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, NTNUmedicine, Studieliv

Løser samarbeid på tvers av fag fremtidens problemer?

Gjesteblogger: Frida Parnas, siv.ing-studentFrida Parnas

 

 

 

Mandag 5.5 2014 var vi i Ingeniører uten Grenser (IUG) sammen med Biologer uten Grenser (BUG) så heldig å få ha et arrangement med Muhammad Zaman fra Universitetet i Boston. Han er en utrolig inspirerende mann som har en lidenskap for det han holder på med. Dette kom godt fram i presentasjonen han holdt for oss. Zaman er blant annet professor i biomedisinsk ingeniørfag og belyste viktigheten av å kombinere medisin- og ingeniørkunnskap for å skape riktige og mer effektive løsninger på globale utfordringer. Som ingeniørstudent ble jeg veldig inspirert til å utfordre meg selv og se på behovene i vår verden og finne løsninger på utfordringer og problemer.

Muhammad Zaman fra Universitetet i Boston holder forelesning for studenter ved NTNU

hammad Zaman snakker om global helse på tvers av fagdisipliner til studenter ved NTNU

Behovet for tverrfaglig kompetanse og samarbeid mellom ulike felt mener jeg i mange tilfeller er av stor betydning i arbeidslivet. Utfordringer innen global helse og ingeniøroppgaver kan ikke bli løst av ett fag alene, men må sees i perspektiv der mange fagfelt er involvert. Om man er utdannet ingeniør, lege eller innen andre fagfelt og har et ønske om å jobbe med globale utfordringer gjerne utenfor Norge vil man i tillegg til utfordringer på sitt eget fagfelt møte utfordringer innen blant annet kultur, språk og ikke minst miljø, som er viktigere nå en noen gang.

Vi i IUG NTNU mener det er viktig at studenter som går ut av NTNU har tilstrekkelig kompetanse til å møte disse utfordringene. I NTNUs strategi for perioden 2011-2020 står det: ”NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen og skape verdier – økonomisk, kulturelt og sosialt. Vi skal utnytte vår teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil, faglige bredde og tverrfaglige kompetanse til å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor.” Med dette som bakgrunn mener jeg at NTNU bør fokusere på et mer tverrfaglig tilbud innen de forskjellige studieprogrammene som gjør studenter rustet til å møte disse utfordringene.

Zaman var opptatt av at vi må se problemet/behovet for deretter å finne løsninger. På NTNU finnes det mange engasjerte og flinke studenter som ønsker å se på globale utfordringer. Vi i IUG mener det er viktig at disse studentene får mulighet til dette da vi vet det er kompetanse og interesse også blant fagfolk på NTNU. Etter Zamans presentasjon ble det lagt opp til diskusjon. Her fikk vi bekreftet studentenes engasjement i å løse globale problemer.

Det kan være et problem at NTNU ikke fremhever tydelig nok de mulighetene studentene har til å påvirke sin egen utdanning. Studentene på sin side er muligens heller ikke flinke nok til å formidle sine ideer og ønsker i studiet. Et tettere samarbeid på tvers av fakultetene kan imøtekomme studentenes engasjement og kan bidra til en løsning for å få fokus på global utvikling.

Det er mange muligheter i Norge og på NTNU. Blant alle forelesninger, øvinger og obligatoriske laboratorieforsøk er det lett å se forbi disse mulighetene og man glemmer lett at vi som studenter skal løse morgendagens problemer.  Studenter må tørre å gå ut av sin egen komfortsone og tørre å tenke nyskapende og annerledes.

IUGlogo

Leave a Comment

Filed under Meninger, NTNUmedicine, Studieliv

NTNU starter opp masterstudie i farmasi

Blogger: Siver A. MoestuePortrettbilde Siver

 

 

 

Feil bruk av legemidler koster det norske samfunnet flere milliarder kroner årlig, i form av manglende effekt, unødvendige bivirkninger, redusert livskvalitet og økt sykefravær. Det er åpenbart et behov for bedre samarbeid mellom alle typer helsepersonell for å sikre at pasienter får rett legemiddel i rett dose, til rett tid og på riktig sted i helsetjenestehierarkiet.

Dette er en av flere grunner til at NTNU fra høsten 2014 vil tilby et 2-årig masterstudium i farmasi. Farmasøyter har spesialkompetanse på legemiddelbruk, og vil kunne bidra til riktigere legemiddelbruk både gjennom veiledning av pasienter på apotek, kvalitetsarbeid i kommunehelsetjeneste og som en del av tverrfaglige team i sykehus.

Illustrasjonsbilde: iStockphoto

Studiet vil ha fokus på klinisk farmasi (illustrasjonsfoto: iStock)

For å utdanne kandidater som umiddelbart kan gjøre nytte for seg på dette feltet vil NTNUs masterstudium ha et visst fokus på klinisk farmasi. Dette er et av fagområdene der NTNU og St. Olavs Hospital allerede i dag har høy kompetanse og pågående forskningsaktivitet. Masterstudiet er knyttet til Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), som har et aktivt forskningsmiljø innen farmakologi. I det integrerte universitetssykehuset bør det være gode forutsetninger for å lære seg å håndtere legemiddelrelaterte problemer i de fleste pasientgrupper og i relevante faglige omgivelser.

Under etableringen av studietilbudet har det også vært viktig å utnytte et annet grunnleggende fortrinn på NTNU: nærheten mellom teknologifag og helsefag. Medisinsk teknologi har vært et tematisk satsningsområde ved NTNU siden 1999, og studentene vil få muligheten til å gjennomføre masteroppgaver i internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer innen for eksempel drug delivery/nanomedisin og medisinsk bioteknologi.

NTNUs satsning på medisinsk teknologi vil bli videreført i det nye satsningsområdet Helse, velferd og teknologi (HEVET), men med en økt forventning om å fokusere også på å løse utfordringer knyttet til en eldre befolkning og en rasjonell legemiddelbruk på tvers av nivåene i helsetjenesten. Masterstudiet i farmasi vil derfor hjelpe NTNU å løse sitt samfunnsoppdrag i årene som kommer.

illustrasjonsfoto: iStock

Masterstudiet i farmasi vil i første omgang ta opp 10 studenter per år. Det forutsettes at studentene har en bachelorgrad i farmasi fra før. Denne utdannelsen tilbys i dag ved Høyskolen i Oslo og Akershus og ved Høyskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Det forventes at studenter ved HiNT vil utgjøre en vesentlig del av søkermassen til masterstudiet. Derfor er det etablert tette bånd mellom farmasimiljøene ved HiNT og NTNU, og masterstudiet er godt tilpasset innholdet i bachelorutdanningen for å sikre at mastergrad i farmasi fra NTNU vil gi grunnlag for autorisasjon som provisorfarmasøyt i henhold til nasjonalt og internasjonalt regelverk.

Et raskt nettsøk viste at det per i dag (7. februar 2014) er over 130 ledige farmasøytstillinger i Norge, og det er derfor all grunn til å være optimistisk på vegne av dem som uteksamineres fra NTNU med mastergrad i farmasi. Det er også grunn til å tro at farmasistudentene, som er kjent for å være  både smarte, hardtarbeidende og pinlig nøyaktige, vil bidra positivt til den faglige aktiviteten ved NTNU.

Husk søknadsfristen, folkens: 15. april.

 

 

 

1 Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

Mer bevegelsesvitenskap hos oss på Det medisinske fakultet

Institutt for bevegelsesvitenskap (BEV) overføres fra Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) til Det medisinske fakultet (DMF), med virkning fra 1. januar 2014.

Fra 1. januar 2014 vil 16 av de ansatte ved Institutt for bevegelsesvitenskap være ansatt ved Institutt for nevromedisin (INM) (9 faglige, 4 stipendiater og 3 teknisk-administrativt ansatte).

Tre av de ansatte med faglig profil inn mot epidemiologi og samfunnsmedisin ved BEV tilknyttes Institutt for samfunnsmedisin (ISM). Dette gjelder professorene Xiao-Mei Mai, Tom Ivar Lund Nilsen og Paul J. Mork, med tilhørende stipendiatstillinger.

Senter for toppidrettsforskning (SenTIF) i Granåsen flyttes også organisatorisk over til INM.

 

Ganglaboratorium

Ganglaboratorium ved INM. Foto: Geir Mogen.

Inngå i forskningsgrupper ved INM og ISM

– Vi ønsker å flytte til DMF for å komme nærmere de fagmiljøene vi har mest forskningssamarbeid med, sier Paul Jarle Mork, instituttleder ved BEV, og fortsetter:

– Vi har mye å lære av de medisinske fagmiljøene, men samtidig håper vi at vi bringer med oss kompetanse og nye perspektiver som også er interessante for de medisinske fagmiljøene. Til sammen vil dette forhåpentligvis gi grobunn for utvikling av sterke forskningsmiljøer.

Hoveddelen av BEV vil inngå i instituttgruppen innen bevegelsesrelaterte sykdommer ved INM. Jorunn Helbostad er leder for denne gruppen.

Noe av dagens forskning ved BEV vil bli en integrert del av forskningen ved ISM.

 

Mulighet for synergier

– På INM synes vi det er veldig spennende å få bevegelsesvitenskap inn i instituttet, og vi ser mulighet for mange synergier, sier Lars Jacob Stovner, Instituttleder ved INM.

– Klinikerne som jobber med pasienter med bevegelsesforstyrrelser vil kunne få en større basalfaglig dybde i forskningen sin, og de fra bevegelsesvitenskap vil få en klinisk arena å anvende sin kunnskap på, sier Stovner.

– Med toppidrettssenteret i Granåsen får vi et spennende miljø. Kunnskap om hvordan vi skal heve prestasjoner er viktig også for alle som driver med opptrening og rehabilitering av pasienter. Og for oss ansatte som prøver å levere forskning og undervisning i verdensklasse, sier Stovner.

 

illustrasjonsfoto: iStockStyrkede fagområder

ISM er glade for å få styrket forskningen sin når tre forskere pluss stipendiater kommer flyttende fra BEV.

– Dette betyr mye for forskningsmiljøet hos oss. En del fagområder blir styrket, spesielt når det gjelder epidemiologi og forskning på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og innen muskel og skjelett. Vi kjenner godt til disse personene fra før gjennom samarbeidsprosjekter – og to av dem har vært ansatt hos oss tidligere, sier Siri Forsmo, instituttleder ved ISM.

 

 

 

Studentene flyttes først høsten 2014

Studieåret for studentene i bevegelsesvitenskap vil gå som normalt med undervisning ved Dragvoll frem til sommeren.

For masterstudenter er det avsatt 24 lesesalsplasser i 3. etasje i 1902-bygget på Campus Øya. For 2.-årsmasterstudenter som ikke har undervisning på Dragvoll i vårsemesteret og hvor veileder har flyttet til Øya, vil det derfor være mulig å flytte allerede fra 1. januar. Alle studenter kan forøvrig bruke de «åpne» lesesalsplassene som finnes på Øya.

Fra høsten 2014 flyttes også studentene til Det medisinske fakultet på Campus Øya. DMF jobber med å utvikle nye studieprogram for bachelor og master i Bevegelsesvitenskap. Programmene vil som tidligere vinkles både mot prestasjonsevne og helse, men med overflytting til DMF vil helseprofilen styrkes. De nye programmene vil ta opp studenter fra høsten 2015. Studenter som ble tatt opp i 2013 og som vil tas opp i 2014, følger gammel studiemodell.

 

Samarbeidsprosjekter

Medisinstudenter (foto: Geir Mogen)– For masterstudentene i bevegelsesvitenskap vil flyttingen av fagmiljøet til Det medisinske fakultet bety at det i enda større grad åpnes for å gjennomføre forskningsprosjekter i tett samarbeid mellom bevegelsesvitenskap og de medisinske fagmiljøene, sier Mork ved BEV.

Stovner ved INM gleder seg også til å få studentene i bevegelsesvitenskap til Det medisinske fakultet.

– Studiene i bevegelsesvitenskap på bachelor-, master- og PhD-nivå vil kunne få mer helsefaglig relevans og økt anvendelighet i samfunnet. Og disse studentene vil kunne tilføre oss både kompetanse og arbeidskraft til våre prosjekter, sier Stovner ved INM.

 

Ønsker å utvide med flere bacheloremner

For bachelorprogrammet er ambisjonene å utvide til et 3-årig løp. I dagens studietilbud for bachelorstudentene inngår det bare 2 år med bevegelsesvitenskapelige emner

– Dette har vært etterspurt blant studentene og vi håper å få på plass et slik bachelorløp til studiestart høsten 2015. Videre håper vi at man i undervisningen på både bachelor og masternivå i enda større grad enn i dag kan dra veksler på den kompetansen som finnes i de medisinske fagmiljøene. Vi ønsker å utdanne studenter med høyt kompetansenivå som kan bidra til å løse fremtidens helseutfordringer og med overføringen til DMF ligger det godt til rette for at vi kan realisere denne ambisjonen, sier Mork.

Leave a Comment

Filed under Andre, Forskning, Generell helserelevans, Nervesystemet og hjernen, NTNUmedicine

Bibliotek for medisin og helse – HiST og NTNU har åpnet

Blogger: Mette Larsson Mette Larsson

 

 

 

Mandag 9. desember åpnet vi Bibliotek for medisin og helse – HiST og NTNU, for publikum. Det ble servert gløgg, pepperkaker og klementiner til de som besøkte oss de første dagene. Mange studenter og ansatte tok turen innom, og de var meget fornøyd med det nye biblioteket.

Klementiner hos Bibliotek for medisin og helse

Julestemning i biblioteket. Gløgg og klementiner. Foto: Frode Thomassen

Målgruppene til Bibliotek for medisin og helse er først og fremst studenter og ansatte ved HiST og NTNU og St. Olavs Hospital. I biblioteket har vi samlet boksamlingene til HiST biblioteket Øya og Medisinsk bibliotek NTNU under samme tak, vi har også fått flere pc-arbeidsplasser og grupperom, samt fine områder hvor man kan slappe av eller jobbe.

Bibliotek for medisin og helse

Fine sittegrupper og arbeidsområder for studenter. Foto: Frode Thomassen

Bibliotek for medisin og helse er gunstig plassert midt i det nye Kunnskapssenteret. Dette gir en enestående mulighet til å bli et samlingspunkt ved St. Olavs Hospital.

Biblioteket ønsker å bidra til å skape et levende miljø i senteret gjennom ulike arrangementer som forelesninger, debatter, utstillinger og liknende. Første ute er en fotoutstilling utformet av seks medisinstudenter etter en sommerutveksling gjennom Norsk medisinstudentforening på Vestbredden i Palestina. For mer informasjon om prosjektet se marhabanablus.wordpress.com. Utstilling kan nå ses i bibliotekets arealer i 3. etasje.

Velkommen til oss!

Bibliotek for medisin og helse

Foto: Frode Thomassen

Fakta om biblioteket:

  • Åpent 8.30-20.00, fredager 8:30-17.00
  • 300 arbeidsplasser
  • 30 arbeidsplasser med PC
  • 6 store grupperom (12 plasser)
  • 6 små grupperom (6 plasser)
  • Kursrom

Sosiale medier:

 

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

Studentene og Kunnskapssenteret

Blogger: Erlend Frøland, medisinstudentErlend Frøland

 

 

 

Nå åpnes Kunnskapssenteret for studentene. Allerede er lesesaler og andre studenttilgjengelige arealer som smått tatt i bruk av de som er aller mest ivrig. Bygget er siste bygg i andre byggefase av det nye og integrerte universitetssykehuset i Trondheim og eies likt fordelt mellom St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet (DMF) ved NTNU. Også Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har en plass oppi det hele.

Bokskap og garderobeskap som gjøres tilgjengelig for studentene, rives bort som varm hvetebakst fra butikkhyllene. Det er nok fordi vi tidlig og gjerne etter første møte med kunnskapssenteret forstår at det er et sted vi vil ønske og tilbringe mye tid ved. Bygget har et, som alt annet, splitter nytt bibliotek for medisin og helse som, foruten om bøkene, har romslige arealer med sittegrupper, barkrakker og små kollokvierom hvor bl.a. studenter kan møtes og diskutere fag.

Sittegruppe i bibliotek

Sittegrupper i Bibliotek for medisin og helse i Kunnskapssenteret: Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland

Det har vært en tendens ved DMF at medisinstudenter og masterstudenter til en viss grad holder seg litt for seg selv siden man ofte har nok med å henge med på sitt eget studie, og leseplasser for øvrig er delt og reservert for bestemte grupper eller grader av praktisk hensyn for å sikre dekningsgraden som er lovet de ulike fraksjonene studenter. Jeg håper som medisinstudent at åpningen av biblioteket 9. desember vil gi oss en arena hvor det blir lettere å møte masterstudenter og komme i interessante diskusjoner med synspunkt som vi ikke har. DMF har jo også en stor andel internasjonale masterstudenter, og med dagens fokus på global helse er studenter med bakgrunner fra andre land en fin førstehåndskilde til å høre hvordan ting fungerer i det store utland for oss som ikke har kommet langt nok i løpet til selv og dra på utveksling.

I tillegg kommer vi blant annet til å møte sykepleierstudenter fra HiST. Jeg vet jeg kommer til å være ivrig etter å få kontakt med de – av ulike grunner – men jeg tror det er gunstig for meg å allerede nå stifte bekjentskap med yrkesgruppen som jeg kommer til å ha et livslangt samarbeid med videre etter endt grunnutdanning i medisin.

Nærhet til ferdig utdannede klinikere og forskere blir også viktig for typen student man ønsker å utdanne i Trondheim noe som det forventes at Kunnskapssenteret vil bidra med. Bygget er i grunn en inkarnasjon av det tette samarbeidet og symbiosen som det integrerte universitessykehuset så unikt er kjent for.

Kunnskapsportalen i Kunnskapssenteret

Kunnskapsportalen i inngangspartiet i Kunnskapssenteret. Foto: Mette Larsson

I tillegg til bibliotek, lesesaler og museum har Kunnskapssenteret en svært iøynefallende kunnskapsportal i vestibylen. En gigantisk, eller nærmer bestemt førti kvadratmeter stor digital tavle preger veggen til venstre ved inngangen. Mulighetene for å utnytte denne ressursen er visst grenseløs, og for tiden kan man fra avstand operere skjermen. Flere kan benytte den samtidig, og man kan se filmer og velge hva man vil lære mer om gjennom manøvrerende håndbevegelser. Denne tavlen er en tydelig satsning på fremtidsrettede og innovative læringsformer, og det blir spennende og se hvilke muligheter dette gir studentene. Maken til like omfangsrike tilnærminger finnes visst ikke utenfor Japan.

I det hele tatt er bygget spekket med positivisme og gode framtidsutsikter. I åpningstalene på den offisielle åpningen ble det i sammenligninger snakket om at Kunnskapssenteret og St. Olavs Hospital og det integrerte universitetssykehuset var ”best av” eller ”en av de beste” i både norsk og nord-europeisk sammenheng – ja jeg tror til og med verden ble nevnt er par ganger. Medisinstudentene gleder seg i alle fall til å gyve løs på denne utdanningens lekeplass.

 

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv

eHelse i praksis forutsetter kompetanseheving i sektoren

Kirsti BerntsenBlogger: Kirsti Elisabeth Berntsen

 

 

 

Det er fredag, og en snau time til dagskiftet i hjemmetjenesten er over. En sykepleier ankommer sonekontoret etter sine siste pasientbesøk og får beskjeden: «NN blir sendt hjem i dag.» «Men han ble jo innlagt på onsdag!?… jeg har ikke…», utbryter hun. «Likevel. Han kommer hjem i dag. Satt på nye medisiner. Jeg har lagt det inn i medisinlista for deg. Her er utskriften,» sier fagkoordinator, som har antatt at det allerede er travelt. «Men… får han med medisiner fra sykehuset? … resepter? Jeg har hentet medisinene han hadde hjemme, men …» «Det vet vi jo ikke sikkert, selv om de lover.» Før vakta er slutt skal alle sonens medisiner for de neste tre døgnene være klargjort for utlevering av personalet som jobber kvelds- og helgeskiftene. Ferdig pakket og kontrollert.

Her er det mange detaljer å passe på. De håndteres av kompetente men travle fagpersoner som jobber skift i et tjenestesystem. En tjeneste i drift døgnet rundt, hele uka og bemannet av mennesker med ulik erfaring, alder, utdanning, dagsform … Utfordringen er å levere god pleie og riktige medikamenter – midt oppi dynamisk hverdag – med en pålitelig kvalitet. Her florer informasjon og media – telefoner, samtaler, møter, flere datasystemer med tilgangsbegrensninger, papirer, permer, medikamentpakninger med instrukser, planer osv.

Er IT svaret? JA, og NEI.

IT er en nødvendig, men aldri mer enn en del av svaret i kompleks samhandling og tjenesteleveranse.

Løser informasjonsteknologi alt? (illustrasjonsbilde: iStock)

Løser informasjonsteknologi alt? (illustrasjonsbilde: iStock)

IT kan være et lim på tvers av alle aktørene som strever med å gjøre sitt beste for å bidra til god helse og verdige liv – pleiere, leger, portører, administratorer, pasienter, pårørende, farmasøyter, IT-drift osv. eResept og kjernejournal er eksempler på teknologi som er under innføring og utvikling i Norge for å støtte, blant annet, den beskrevne situasjonen. Gjennomføring forutsetter et kompetanseløft i sektoren.

Erfaringene med IT-basert endring sies å omfatte ca. 20% teknologi og ca. 80% mennesker. Vi må dermed investere i både mennesker og teknologi – samtidig! De som skal bruke teknologien må involveres i alle ledd – fra behovsdefinering, til systemdesign, til hvordan den kan eller skal brukes i organisasjonen. Derfor har NTNU siden 2009 tilbudt videreutdanning i ehelse til sektoren, på masternivå – både for teknologene og for de med helsebakgrunn. Ved å studere hverandres fag og felles utfordringer – sammen – kan de bygge kompetanse som muliggjør fruktbar dialog og innovasjon for en virkelighet som er i stadig endring.

I midten av september ble HelsIT konferansen holdt i Trondheim, i regi av Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) ved NTNU i samarbeid med Helsedirektoratet og Norsk Helsenett. Her ble det drøftet status, muligheter, forskning og – for første gang på en slik konferanse – behovet for bred ehelse-kompetanseheving i sektoren. På kort og lang sikt. En arena der NTNU med Det medisinske fakultet (DMF) og Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) har ambisjoner om å bidra – med NSEP som faglig base.

Denne uka kjører vi for første gang et enkeltkurs på 7,5 stp – Helseinformatikk Intro, der de som ikke ønsker en komplett master kan få et overblikk over fagområdets problemstillinger. Målsetningen er at de skal kunne gjøre informerte valg og lage bedre strategier. Kurset har 30 deltagere og tilbys på nytt i februar 2014. Her kan du se informasjon om kurset.

Helseinformatikk ved NTNU,. (Foto: Hanne Strypet)

Første kull fra Helseinformatikk introduksjonskurs. Trond Elde snakket om hvordan en leverandør arbeider med utvikling ev EPJ-systemer.

Ref.: Hamre, Gro Alice; Berntsen, Kirsti Elisabeth; Monteiro, Eric. (2010) Kvalitetssikring av legemiddelhåndtering i et samhandlingsperspektiv. IKT og samhandling i helsesektoren – Digitale lappetepper eller sømløs integrasjon?.

 

Leave a Comment

Filed under Meninger, NTNUmedicine

Karakterer eller ikke

Blogger: Cathinka TynessCAthinka Thyness, medisinstudent og konsulent for Studentrådet DMF

 

 

 

Et overfylt auditorium tok imot leder for revisjon av medisinstudiet ved universitetet i Oslo, Knut Lundin, og prodekan for utdanning fra det medisinske fakultet på NTNU, Hilde Grimstad, da de skulle diskutere karakterer forrige mandag.

Stemningen var på forhånd tilsynelatende klar motstand mot karakterer, med noen få karakterforkjempere, men spørsmålene fra salen viste interesse og nysgjerrighet heller en høylytt motstand.

 

Hva har karakterer så for seg?

Knut Lundin har følgende smørbrødliste for karakterer:

  • Gir den enkelte student tilbakemelding på nivå og prestasjoner underveis i studiet og ved studiets slutt
  • Kan virke motiverende for innsats
  • Representerer en potensiell ressurs for den enkelte ved søknad om jobb etter studiet
  • Gir bedre forutsetninger for å vurdere en persons samlede faglige kompetanse ved endt studium, inkludert for arbeidsgivere som vil kunne bruke karakterene som ett av flere transparente vurderingskriterier ved jobbsøknader

Videre har han sagt at med omlegging fra dagens PBL modell faller noe av grunnlaget for å ikke ha karakterer. Og at når psykologi-, sykepleie- og fysioterapistudenter takler å få karakterer, så bør medisinstudenter også takle det.

Medisinstudenter (foto: Geir Mogen)

Medisinstudenter (foto: Geir Mogen)

Noen ville si det er litt kontraintuitivt at «studentene ønsker tilbakemeldinger» skal være et argument for å gi studentene en tilbakemelding de selv har gitt klart uttrykk for at de ikke ønsker. Men det kan sies at det å få tilbakemelding på «nivå og prestasjoner underveis i studiet» kan bidra til å «virke motiverende for innsats». Får man en D og mener man burde vært på en B eller høyere, er det vanskelig å komme med argumenter mot å jobber hardere med studiene. Karakterer vil således gi en pekepinn til studentene om hvor de ligger og dermed gi dem mulighet til å regulere studieinnsatsen.

At karakterer kan virke motiverende for innsats appellerer følelsesmessig positivt eller negativt for de fleste av oss. Noen er enige, noen uenige, og noen mener det gir en motivasjon men at denne ikke er en god form for motivasjon. Det ble sagt under debatten, med tilsynelatende enighet blant debattanter og sal, at forskningen viser at karakterer øker stress. Således gjør i hvert fall karakterer noe med studentenes grunnleggende aktivering. Men påvirker dette adferd?

Det sies fra mange kanter at søknadsbasert turnusordning ikke skal være et tungtveiende argument, og at turnus er i endring, slik at man ikke burde basere avgjørelser på dagens turnusform. Det må imidlertid sies at muligheten til å vurdere «personens samlede faglige kompetanse ved endt studium» antagelig er det beste argumentet for innføring av karakterer. For som Waldum påpekte under mandagens debatt «Hvilken institusjon kan bedre evaluere studentens dyktighet enn universitetet», som har undervist vedkommende i 6 år? Skal sykehusene som i beste fall snakker med dem i et intervju klare å vurdere dem bedre? Det er liten tvil om at karakterene faller kort for en perfekt evaluering, men er den dårligere enn alternativene?

Et poeng til må, med karakterer in mente, nevnes. Er karakterer fra de forskjellige universitetene sammenlignbare, slik at de faktisk kan benyttes til å sette jobbsøkere opp mot hverandre? Det medisinske fakultet ved UiO har uttalt at de ikke vil legge opp sine karakterer etter hvordan de gis et annet sted i Norge. Rapporten «Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning» fra Universitets- og høyskolerådet viser at det er forskjeller norske institusjoner i mellom, og at NTNU er den høyere utdanningsinstitusjonen i Norge der det er vanskeligst å få gode karakterer. Det jobbes imidlertid med å finne felles systemer for karaktersetting, slik at karakterene skal tilsvare hverandre, utdanningsinstitusjoner imellom. Samarbeid om felles beskrivelser av hva karakterene betyr finnes også i en liten grad EØS universiteter imellom.

 

Noe studentene bør takle?

Det medisinske fakultet, UiO har vært tydelige på at de mener studentene burde takle å få karakterer, fordi «alle andre på UiO får karakterer». Men er det egentlig det dette handler om? Under møtet mandag ble det sagt at burde det ikke heller være medisinstudiene som fører ann til en bedre studiemodell. Også lederutdanningene strever med å sette karakterer på sine studenter. For noen former for kompetanse finnes det ikke gode evalueringsformer i dag.

Lundin og Grimstad uttrykte enighet om at karakterer fremmer interesse for å lese på det som blir testet på eksamen. Lundin mener at dette uansett er tilfelle og vi må nøye oss med evalueringsformene vi har. Grimstad derimot ønsker å gi studentene rom til å utvikle seg på alle arenaer, og å ikke la en eksamen ta så stor plass. De mener begge at vi ikke kan forutse konsekvensene av karakterer på studentenes generelle adferd, men forventer bl.a. noe mindre vilje til samarbeid når kampen om arbeidsplassene øker.

 

Hva er den største innvendingen mot karakterer?

Grimstad uttrykte at hennes mål er å utdanne leger som ønsker å bli gode leger for pasienten. Dette innebærer kompetanse innenfor legens syv/åtte roller:

  • Medisinsk ekspert
  • Kommunikator
  • Akademiker (vitenskapelig holdning)
  • Profesjonell (empati, etikk, holistisk etc)
  • Samarbeidspartner (tverrfaglig og med andre leger)
  • Leder
  • Helseopplyser
    Og (kanskje noe spesielt for Norge og Norden):
  • Samfunnsmedisiner

I tillegg til bl.a. livslang læring og opprettholdt nysgjerrighet.

Pugging og stress med karakterer?

(Illustrasjonsbilde: iStock)

Medisinsk kunnskap kan lett testes på en eksamen. Det samme gjelder vel for kommunikasjon av fagstoff til annen lege, om man har en vitenskapelig holdning og enkelte kliniske ferdigheter. Men hvem skal vurdere kommunikasjonen med ikke-leger, enten de er andre helsefagarbeidere eller legfolk? Hva med evne til å være profesjonell, en dyktig samarbeidspartner, leder og helseopplyser? Hvordan teste ikke bare teorien om forvaltning av fellesskapets goder, men også gjennomføringsevne på dette feltet?

UiOs modifiserte OSCE (objective structured clinical examination) er et forsøk på å gi studentene standardiserte prøver på kliniske ferdigheter som gir etterprøvbare resultater.

Det som ligger igjen i dette er kanskje ikke at karakterer ikke kan vise noe, men at de ikke kan vise alt. En rapport utarbeidet av BEME i 2006, finansiert av Association for Medical Education in Europe, så på dokumentasjonen om hvordan karakterer forutsa prestasjoner som lege. Denne viste at “undergraduate grades and rankings were moderately correlated with internship and residency performance”. Grimstad fortalte at korrelasjonen var størst der testene på medisinstudiet ble sammenlignet med tester av lignende type fra spesialistutdannelsen og satte spørsmålstegn ved om dette viser alle sidene av det å være lege. Kanskje vil det å sette karakterer på, og bruke som utvelgingskriterium, noen av sidene ved det å være lege, undertrykke utviklingen av andre like viktige kvalifikasjoner.

Èn nasjonal eksamen for alle som er ferdig på medisinstudiet?

Lundin og UiO stiller seg positive til en nasjonal eksamen. Grimstad uttrykte skepsis. Hun frykter at dette lett blir en pugge-eksamen eller eksaminering av ferdigheter som er enkle å teste. Derfor vil Grimstad heller jobbe med andre sider av studiet som gir studentene mulighet til å utvikle flere forskjellige kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

En nasjonal eksamen kunne fjernet behovet for karakterer på det enkelte medisinstudium og overlatt sorteringsoppgaven til et annet fora. Den ville også kunne måle studentene fra de forskjellige fakultetene opp mot hverandre.

Enn så lenge får UiO studentene karakterer i nær fremtid, mens NTNU studentene vil stå uten. Kanskje vil noen forske på konsekvensene…

1 Comment

Filed under Meninger, NTNUmedicine, Studieliv

Testing – Testing – 1 – 2 – 3

Mette LarssonBlogger: Mette Larsson

 

 

 

Ferdigstillelsen av Kunnskapssenteret ved universitetssykehuset St. Olavs Hospital og innflytning i Bibliotek for medisin og helse (BMH-øya) nærmer seg nå med stormskritt.

Onsdag 25. september vil ferdigstillelsen og overtagelse av bygget markeres med forestilling i det store auditoriet i nybygget og en seremoni på Olav Kyrres plass rett utenfor bygget. Alle vil da ha en mulighet til å ta en titt inni og utenpå det nye bygget. Her kan du se program for dagen.

Men for at alt skal være klappet og klart til overtagelse har vi allerede gjennomført prøvedrift i bygget. Alle ansatte ved Medisinsk Bibliotek ved NTNU og HiST Bibliotek Øya var den 3. september med på prøvedrift av biblioteket og dets fasiliteter. I tillegg gjennomførte også ansatte fra St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet, som skal bo i bygget sammen med oss, sin egen prøvedrift. Til sammen var 75 deltakere involvert.

prøvedrift i bibliotek for medisin og helse, Kunnskapssenteret

Prøvedrift. (foto: Mette Larsson)

Det er mye som må være på plass: To biblioteker skal flytte sammen – 1000 hyller med bøker skal flyttes inn i nye lokaler – ca. 3000 studenter og 10 000 ansatte ved NTNU, HiST og St. Olavs Hospital får nytt bibliotek. Derfor testet vi også det meste: Stoler, sofaer, skranke, pc og dører.

Bibliotek for medisin og helse, Kunnskapssenteret

Ovenfra (foto: Nils Kristian Thompson Eikeland)

Biblioteket rommer mange ulike områder og funksjoner. Både sitteplasser og stille områder hvor man i ro og mak kan fordype seg i faglitteratur. Områder mer beregnet på gruppearbeid, grupperom, samt koselige sittegrupper hvor man kan være sosial og slappe av mellom øktene.

sittegrupper i bibliotek for medisin og helse, Kunnskapssenteret, NTNU, HiST

Sittegrupper (foto: Nils Kristian Thompson Eikeland)

Et av områdene ønsker vi også at skal fungere som en fri sone. Et område der besøkende kan hygge seg med spill, lettere bøker innen genren legeromaner og andre ting. Mulighet for å se videoer fra tjenester som Biomedical & Life Science Collection eller andre typer innen samme genre kan også være aktivitet vi vil tilby i en slik del av biblioteket.  Målet er at biblioteket også skal være et godt sted å slappe av mellom leseøktene i eksamensperioden.

En annen målsetning er at BMH-øya skal bli et naturlig samlingspunkt for våre målgrupper enten de er studenter eller ansatte. Vi håper derfor at vi med jevne mellomrom kan invitere til arrangementer og forelesninger av ulikt slag.

Kunnskapsportalen ved Kunnskapssenteret, St. Olavs Hospital og NTNU

Kunnskapsportalen (foto: Frode Thomassen)

Alt må jo testes, så testdagen ble seg hør og bør avsluttet med en god lunsj i kantina i første etasje. Maten smakte godt og med utsikt mot den 40 kvm store interaktive veggen Kunnskapsportalen fikk vi også en interaktiv presentasjon av medisinsk kunnskap, behandling og forskning.

Dette er et senter som vil tilby opplevelser og kunnskap overalt hvor man beveger seg. Håper mange tar turen til Kunnskapssenteret den 25. september for å ta en titt. Og velkommen den 25 . november.  Da åpner vi biblioteket vårt!

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine, Studieliv