Tag Archives: diabetes

Behov for mer nøyaktige verktøy i kampen mot diabetes

Blogger: Anne Jølle, PhD-stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og spesialist i allmennmedisin/fastlegeAnne Jølle

Overvekt og fedme øker over hele verden, og som en følge av det ser vi også en betydelig økning i type 2 diabetes. Et moderat estimat antyder at omfanget av type 2 diabetes på verdensbasis vil øke fra 382 millioner (2013) til 592 millioner (2035). Siden mild hyperglykemi (høyt blodsukker) ikke gir noen spesielle symptomer er over 30 % av type 2 diabetestilfellene uoppdaget.

Majoriteten av de med diabetes i verden har type 2 diabetes. I korte trekk skyldes type 2 diabetes kroppens ineffektive bruk av insulin, og – litt forenklet sagt –  er årsaken på individnivå i hovedsak gener, overvekt/fedme og for lavt aktivitetsnivå.

Hovedproblemet med type 2 diabetes er egentlig ikke selve diabetesen, men de potensielle senkomplikasjonene man kan få ved å gå med høyt blodsukker over lengre tid; dette kan føre til skader på hjerte, blodårer, øyne, nyrer og nerver – noe som gir lavere livskvalitet og høyere dødelighet. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Omfattende bevilgning til utvikling av kunstig bukspyttkjertel

To NTNU- prosjekter er inkludert i Forskningsrådets bevilgning av  en kvart milliard kroner til den nye bioteknologisatsingen Digitalt liv. Midlene går til å opprette et nasjonalt senter med seks store forskerprosjekter, der temaene spenner fra havbruk til hjerneforskning. NTNU- prosjektene som er med er knyttet til utviklingen av en plattform for nye diagnosetester (Lab-on-a-chip Biophotonic Sensor Platform for Diagnostics) og kunstig buskpyttkjertel (Double Intraperitoneal Artificial Pancreas). Prosjektene faller naturlig inn under to av NTNU Biotechnologys 12 satsninger –  NTNU Human Physiome og NTNU Phenomics Technology. Continue reading

4 Comments

Filed under Forskning, NTNUmedicine

Spør en forsker: diabetes og psykisk sykdom

Hva er det nyeste i forskning innen kombinasjonen diabetes og psykisk lidelse? Et av mine familiemedlemmer er ikke ferdig utredet innen psykiatrien, men den psykiatriske tilstanden hans har vedvart i 9 mnd. Det er så mye prøving med medikamenter for de psykiske plagene, med bivirkninger og lite effekt. Det virker som det er stillstand innen forskning på området diabetes koblet til psykisk sykdom. Hva annet enn medikamenter hjelper? Jeg tenker da også på denne betennelsestilstanden som er beskrevet

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Har du type 2 diabetes, er i alderen 30-70 år og ønsker å endre livsstilen din?

Blogger: Adrian Solli

Da er du den vi leter etter til denne studien.

kvinne løper med maske på tredemølleStudien kan være med på å hjelpe deg i gang med livsstilsendringen og redusere risiko for komplikasjoner. Studien vil sammenligne helseeffektene av få treningsøkter som er lengre opp mot mange treningsøkter som er kortere når den totale treningsmengden er den samme.

For å delta i studien må du ha mulighet til å møte på treningslaboratoriet ved St. Olavs Hospital minimum tre ganger per uke.

Før og etter treningsperioden vil det bli tatt blodprøver, urinprøve, ultralyd av hjerte (ekkokardiografi), målt oksygenopptaket (utholdenheten i form av VO2max), kroppskomposisjon og målt blodsukker (over 120 timer), hjerterytme (over 120 timer) og blodtrykk (24 timer). Før treningsperioden vil aktivitetsnivået ditt bli målt gjennom en uke. I tillegg blir hjerterytmen målt under trening.

Disse målingene vil foregå på St. Olavs Hospital med unntak av de som måles over lengre tid (disse blir bare startet og stoppet på sykehuset).

Ønsker du å delta eller høre mer om studien? Ring Adrian Solli på tlf 911 26 253 eller send mail til adrias@stud.ntnu.no. Du kan også fylle ut vårt registreringskjema på nett, da vil vi ringe deg opp innen kort tid.

PS: Aldersspennet var først oppgitt som 20-65, men er blitt endret til 30-70 år

2 Comments

Filed under Forskning, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Kjells framgang forbløffet legen

Blogger: Anders RevdalAnders Revdal

Informasjonsansvarlig UNIKARD

Type 2-diabetikere som trente 4×4-intervaller i 12 uker forbedret både hjertefunksjon og kondisjon langt mer enn pasienter som trente moderat etter myndighetenes anbefalinger.

kjell-diabetes

Legen trodde ikke sine egne øyne, forteller Kjell Oddvar Heggvoll. Foto: Nils Heldal, Heldalcon

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, NTNUmedicine

Helseeffekten av fotball- og golftrening for personer med type 2 diabetes

Har du type 2 diabetes, er mann i alderen 20-65 år og ønsker å endre livsstilen din? Da er du den vi leter etter til denne studien.

golf Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Generell helserelevans

Datadeling fra HUNT bidrar til gjennombrudd i diabetesforskning.

Dette er en historie om et lite bidrag. Et lite bidrag som er med til å kaste lys over hvordan arvelig anlegg kan forebygge sykdom hos noen personer mens andre tilsynelatende like personer blir syke. Og som kan være med på utvikle nye medisiner mot diabetes. I denne historien spiller HUNT ikke hovedrollen, heller en beskjeden birolle. Men det finnes jo Oscar for biroller også. Og som på mange andre arenaer ligger oppnåelse av noe stort i mange små bidrag.  I dette tilfellet, blant andre, fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Historien om dette gjennombruddet i diabetesforskning startet som et eventyr med en gåte: To gamle menn som var med i en studie som ble gjennomført i Sverige og Finland hadde ikke diabetes, til tross for deres alder, BMI og levevaner. Det viste seg at de var bærere av en mutasjon som ligger i et gen som tidligere er forbundet med økt risiko for å utvikle diabetes. Genet koder for sinktransporteren ZnT8 som spiller en rolle i bukspyttkjertelen der insulin blir produsert.  I arvematerialet vårt ligger det to kopier av genet, men hos disse menn var den ene kopien ødelagt. Dette så ut til å ha en beskyttende effekt mot diabetes. For å kunne få mer sikkerhet rundt funnene ble studien utvidet til å inkludere flere deltakere. Da fant forskerne flere personer som hadde den samme mutasjonen og som ikke hadde diabetes til tross fro høy alder og ofte med overvekt.

Nå ønsket forskerne å undersøke en enda større gruppe for å kunne konkludere med høyere grad av sikkerhet at én ødelagt kopi for ZnT8 henger sammen med lavere risiko for diabetes. Kun omtrent én av 2000 personer har den mutasjonen forskere ønsket å se på, så her gjaldt det å slå sammen mye materiale, og det er her HUNT spilte sin viktige birolle. Fjorten populasjonsstudier bidro med genetisk materiale fra til sammen 150.000 personer, og deltakere i HUNT var blant dem. De sammenslåtte resultatene ble publisert i Nature Genetics 2. mars 2014 og viser at denne genmutasjonen minsker risiko for diabetes med omtrent to tredjedeler. Bærere av mutasjonen ser ut til å skille ut mer insulin og har lavere blodsukkernivået gjennom hele livet, og det beskytter dem mot diabetes. Man ser for seg at funnet av denne mekanismen kan danne grunnlaget for utvikling av nye legemidler som kan redusere risikoen for diabetes.

bilde Nature Genetics, oversikt genetiske funn kohorter

Bilde: oversikt over genetiske funn fra de ulike kohorter som bidro. HUNT er gjengitt som det mellomste grønne punktet.
Gjengitt med tillatelse fra Nature Genetics.

Dette er et eksempel av hva Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag bidrar til når vi deler data med andre forskere fra inn- og utlandet. Små brikker i et stort puslespill som av og til gir oss forsiktige svar på medisinske gåter.

Flannick J, Thorleifsson G, Beer NL et al.
Loss-of-function mutations in SLC30A8 protect against type 2 diabetes.
Nature Genetics, 2014 March 2.

Les mer om studien på forskning.no
Les internasjonal nyhet på MedScape

Leave a Comment

Filed under NTNUmedicine

Bilder fra åpningen av CEMIR

I dag åpner vårt nye Senter for Fremragende ForskningCEMIR, Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning. Et sentralt spørsmål for senteret er hvordan inflammasjon (betennelse) kan være så nært knyttet til mange tilsynelatende forskjellige kroniske sykdommer. Her er noen bilder fra åpningen. I forbindelse med åpningen arrangeres et seminar.

Mange ville få med seg det spennende seminaret ifm åpningen av CEMIR.

Mange ville få med seg det spennende seminaret ifm åpningen av CEMIR.

Fornøyde forskere, fra venstre: nestleder CEMIR, Trude Helene Flo, leder for CEMIR, Terje Espevik, Insituttleder Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Magne Børset.

Fornøyde forskere, fra venstre: nestleder CEMIR, Trude Helene Flo, leder for CEMIR, Terje Espevik, Insituttleder Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Magne Børset.

Dekan Stig Slørdahl var overlykkelig da han fant ut at begge  søknadene fra Det medisinske fakultet for Senter for Fremragende Forskning gikk gjennom.

Dekan Stig Slørdahl var overlykkelig da han fant ut at begge søknadene fra Det medisinske fakultet for Senter for Fremragende Forskning ble godkjent.

 

Instituttleder Magne Børset sier vi har grunn til å være stolte, og spesielt lederne ved CEMIR, for det nye senteret.

Instituttleder Magne Børset sier vi har grunn til å være stolte, og spesielt lederne ved CEMIR, for den nye senterstatusen.

 

CEMIR-forskningsrådet

Liv Furuberg fra Forskningsrådet

 

Noen av tilbakemeldingene fra ekspertpanelet ifm tildeling av Senter for Fremragende Forskning

Noen av tilbakemeldingene fra ekspertpanelet ifm tildeling av Senter for Fremragende Forskning

Fra presentasjonen til Forskningsrådet.

Fra presentasjonen til Forskningsrådet.

 

Leder for CEMIR viser at betennelser har betydning for flere sykdommer som fedme, diabetes, alzheimer, allergier og kreft.

Leder for CEMIR viser at betennelser har betydning for flere sykdommer som fedme, diabetes, alzheimer, allergier og kreft.

Leave a Comment

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, NTNUmedicine

Ro ned nervene – gå ned i vekt

Forsker grand prix: Ti forskere – fire minutter – én scene. På Byscenen, 25. september kl. 19, kan du få oppleve «norgesmesterskapet» i forskningsformidling. 10 håndplukkede doktorgradskandidater fra NTNU skal formidle forskningen sin slik at alle forstår. Tre av deltakerne er fra Det medisinske fakultet, og her er én av dem.

Foto: Merethe Wagelund/NTNU InfoBlogger: Helene Johannessen

 

Jeg ble født i Bergen, men har vokst opp på Jevnaker. Utreisetrangen var stor og jeg flyttet snart tilbake til fødebyen for å studere. Etter endt bachelorgrad i molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen flyttet jeg videre til Trondheim og startet på internasjonal mastergrad i molekylær medisin ved NTNU. Målet var å drive med kreftforskning, men tilfeldighetene (og en ganske overbevisende veileder) førte til at jeg i stedet begynte å forske på overvektskirurgi. Jeg gikk fra å være en vanlig student til å bli rottekirurg. Overgangen var stor, lærerik og veldig gøy!

Overvekt er et voksende problem i dagens samfunn. Overvekt er assosiert med type 2 diabetes og øker sjansen for å utvikle hjerte-kar-sykdommer, muskel- og skjelettsykdommer og til og med noen former for kreft. Per dags dato er overvektsoperasjoner den eneste behandlingen som har bevist langtidseffekt. Operasjonene er irreversible og invasive inngrep som i stor grad endrer magetarm-kanalen. Operasjonene er ikke uten risiko og mulige komplikasjoner inkluderer infeksjoner, lekkasjer, magesår, ødem, oppkast, diaré og forskjellige mangeltilstander. I tillegg er slike operasjoner svært økonomisk kostbare for samfunnet.

På bakgrunn av dette ønsker jeg i min doktorgrad å finne mekanismene bak regulering av matinntak og vekt, og dermed finne nye bevisbaserte og minimalt invasive behandlinger i kampen mot overvekt. Vagusnerven spiller en viktig, men foreløpig lite kjent, rolle i regulering av matinntak. Hvilken rolle vagusnerven spiller ønsker jeg å finne ved å manipulere nerven på ulike vis, og se hvordan dette påvirker matinntak og vekt i rotter og mus.

Til nå har jeg manipulert vagusnerven blant annet med elektrisk stimulering, kjemisk blokkering ved bruk av nervegift og ved å fjerne spesifikke reseptorer for vagusnerven. Det har ført til mange interessante funn, og spesielt ett er lovende.

Siden målet mitt er å finne en ny og bedre måte å behandle overvekt på, var det spennende da jeg fant at kjemisk blokkering av vagusnerven fører til redusert matinntak og et drastisk vekttap i både normalvektige og overvektige rotter. Funnet er interessant, og metoden kan enkelt overføres til mennesker. Klinisk utprøvning i mennesker må gjennomføres, men mine studier indikerer at dette kan bli en ny, enkel og trygg måte å behandle overvekt på i fremtiden.

Her kan du lese om de andre deltakerne i årets Forsker grand prix

Leave a Comment

Filed under Forskning, Hjerte-kar, Munnhule og fordøyelsessystemet, Muskler og skjelett, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)

Sukker + inflammasjon = sant?

Blogger: Eivind Samstadespevik_fotografGeirMogen-(

 

 

 

Immunforsvaret har sensorer som gjenkjenner inntrengere som bakterier og virus, men også skade på celler i kroppen. Aktivering av immunforsvaret gir inflammasjon, som har til hensikt å fjerne inntrengere og reparere skade. Inflammasjon kjennetegnes ved rødme, varme, smerte, og hevelse.

Inflammasjon må reguleres nøye, for dersom immunforsvaret overreagerer kan responsen i seg selv gi mer skade enn selve årsaken. Kronisk inflammasjon kobles blant annet til sykdommer som aterosklerose (åreforkalkning), overvekt, kreft, diabetes (sukkersyke) og demens.

cupcake

Er sukker den store synderen bak vår generasjons største helseutfordring? Foto: istockphoto

Kronisk inflammasjon kobles blant annet til sykdommer som aterosklerose (åreforkalkning), overvekt, kreft, diabetes (sukkersyke) og demens.

Et sentralt spørsmål for oss på Centre of Molecular Inflammational Research (CEMIR) er hvordan inflammasjon kan være så nært knyttet til så mange tilsynelatende forskjellige kroniske sykdommer.

Amerikaneren Dr. Robert Lustig er for tiden aktuell med boken “Fat chance – The bitter truth about sugar”, hvor han beskylder høyt inntak av sukker for å være den store synderen bak vår generasjons største helseutfordring, det metabolske syndrom1. Dr. Lustig, som er barneendokrinolog og til daglig arbeider med overvektige barn er kanskje mest kjent for sitt foredrag “Sugar: The bitter truth” på Youtube som nå er sett av over 3,5 millioner.

Flere med Lustig problematiserer den rådende oppfatning om at overvekt utelukkende skyldes for mye energi inn, og for lite energi ut2.

WHOs definisjon av metabolsk syndrom er insulinresistens, i tillegg til to eller flere av følgende; høyt blodtrykk (140/90), overvekt (BMI > 30), høyt kolesterol (TG > 1.7), eller økt utskillelse av protein i urinen (mikroalbuminuri). Det metabolske syndrom belaster helsevesenet med enorme kostnader, og er på verdensbasis blitt et større problem for folkehelsen enn underernæring.

Pasienter med metabolsk syndrom har høyere risiko for å få blant annet hjerteinfarkt og hjerneslag. I Norge er vi på ingen måte forskånet, og Samhandlingsreformen er et forsøk på å komme problemet til livs gjennom økt fokus på forebyggende helsearbeid.

Ved inntak av sukker må kroppen ta stilling til om energien skal brukes eller lagres. Sukker er en viktig kilde til energi – og det er derfor essensielt at vi til enhver tid har nok tilgjengelig. I overskudd vil det meste gå til lagring, og det er leveren som administrerer dette. I prosessen dannes det en rekke avfallsstoffer, blant annet urinsyre. Under normale forhold klarer kroppen å kvitte seg med urinsyren, men om det akkumulerer kan det dannes krystaller.

I første delen av mitt doktorgradsarbeid fant vi en mekanisme for hvordan slike krystaller aktiverer immunforsvaret. Immunforsvaret prøver nemlig å kvitte seg med krystallene, men får det ikke til (se video som viser en celleskål med immunceller som spiser (fagocyterer) urinsyrekrystaller). Cellene sender da ut et kraftig rop om hjelp, som aktiverer immunforsvaret ytterligere. Dette nødsignalet er tett regulert, for om det skyter over mål får vi en kronisk inflammasjon. Om dette manifesterer seg i et ledd får vi rødme, varme, smerte, og hevelse, kanskje bedre kjent som sykdommen urinsyregikt.

Leveren omdanner også sukker til fett for langtidslagring. Fettet fraktes som LDL (bedre kjent som “det dårlige kolesterolet”) i blodbanen, og ut til fettcellene våre. På veien setter det seg fast i åreveggen og danner grunnlaget for det vi kaller aterosklerose. Også her kan for mye kolesterol på ett sted føre til dannelse av krystaller, kolesterolkrystaller.

Vi fullfører for tiden et prosjekt hvor vi har sett på om kolesterolkrystaller aktiverer immunforsvaret på samme måte. Også her overreagerer nemlig immunforsvaret, og konsekvensen kan være at selve åreveggen, og ikke krystallene brytes ned. Dette kan gi et sår, som igjen kan gi en blodpropp. Og avhengig av hvor proppen sitter kan det gi et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Målet med vår forskning er å bedre forståelsen for hvordan sykdom oppstår. Det pågår for tiden forsøk med immunhemmende medikamenter for å forhindre nettopp hjerteinfarkt og hjerneslag. For pasientenes del bør vi derfor kjenne sykdomsmekanismene så godt som mulig.

Men immunhemmende medikamenter angriper det metabolske syndrom i feil ende. Dersom det virkelig er sånn at sukker + inflammasjon = sant kan vi alle starte i den andre enden – nemlig med å kutte det daglige sukkerinntaket.

1.     Lustig, R. Fat Chance: The bitter truth about sugar. (Fourth Estate, 2012).

2.     Taubes, G. The science of obesity: what do we really know about what makes us fat? An essay by Gary Taubes. BMJ 346, f1050 (2013).

 

 

Den offisielle åpningen av NTNUs fire nye sentre for fremragende forskning SFF CEMIR_logovar mandag 10. Juni. CEMIR  er ett av disse sentrene. I vårt senter skal vi forske på nye mekanismer som setter i gang inflammasjonsresponser. Vi håper med dette å få kunnskap som kan peke på nye metoder for behandling og diagnostikk av sykdommer der inflammasjon spiller en avgjørende rolle. Du kan lese mer om CEMIR på http://www.ntnu.edu/cemir

I løpet av juni vil du få lese flere blogginnlegg fra CEMIR sitt forskningsmiljø.

30 Comments

Filed under Betennelse og immunsystemet, Forskning, Generell helserelevans, Hjerneslag, Hjerte-kar, NTNUmedicine, Stoffskifte og hormoner (metabolisme og endokrinologi)