Tag Archives: brystkreftforskning

Heltrøndersk brystkreftforskning med historisk sus

Marit_VallaBlogger: Marit Valla, PhD stipendiat og lege,
Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Er forekomsten av brystkreft i Trøndelag høyere nå enn før? Har prognosen til trønderske brystkreftpasienter blitt bedre? Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft

Kan en betennelsesdempende medisin brukes i behandling av aggressiv brystkreft?

Eugene KimHanna Maja TunsetBloggere: Hanna Maja Tunset, PhD stipendiat, og Eugene Kim, Postdoktor,
MR Cancer – gruppen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

 

Oktober er snart over. De gode nyhetene er at advent og jul er rett rundt hjørnet. De dårlige nyhetene? Dette er siste innlegg fra MR Cancer gruppen i bloggserien i forbindelse med Rosa sløyfe-aksjonen! Hvis du gikk glipp av de to første innleggene kan du finne dem her: Et nytt legemiddel mot brystkreft? og Kan brystkreftens stoffskifte avsløre nye behandlingsmål?.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Kreftforskning – spillet utenfor cellen

Bloggere: Jimita Toraskar, Ph.d-kandidat ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin og deltaker i Forsker Grand Prix 2016 og Tonje Strømmen Steigedal, forsker ved
Institutt for kreftforskning og molekylær medisinTonjeSSJimita Toraskar1

– Hvis du kjenner fienden og deg selv, skal du ikke frykte hundre slag

Sun Tzu

Vi vet at brystkreft er fienden, men vi vet fortsatt ikke alt vi trenger å vite om den. Hver krefttype er forskjellig, og hver brystkreftpasient er unik. Ved alle gjennombrudd lurer vi på om vi endelig har løst kreftgåten, men skal vi først bruke litt tid på å kjenne fienden vår bedre? Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft

Kan brystkreftens stoffskifte avsløre nye behandlingsmål?

Tonje Husby HaukaasBlogger: Tonje Husby Haukaas, Senioringeniør
MR Cancer-gruppen ved Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk

Hvilken dag passer vel ikke bedre til å skrive sitt første blogginnlegg? Også et skikkelig «rosa» ett! 1. oktober markerer starten på Rosa sløyfe-aksjonen – en brystkreftaksjon som har som hensikt å spre kunnskap, vise solidaritet for brystkreftrammede og samle inn midler til forskningsprosjekter. Aksjonen øker stadig i omfang både i Norge og internasjonalt.

Rosa sløyfe. Foto: Deborah Hill/NTNU

I de kommende dagene og ukene vil gatene fylles av rosa accessoirers, sløyfer og ballonger og det arrangeres flere rosa-aktiviteter landet over. Med dette blogginnlegget håper jeg å kunne lære dere noe nytt om brystkreft. Samtidig vil jeg også vise hva forskningsmidler kan brukes til.

Brystkreft påvirker mange liv, ikke bare den som får diagnosen. Det er den kreftformen i Norge som rammer flest kvinner og bare i dag vil omtrent åtte kvinner diagnostiseres med brystkreft. Heldigvis gjør tidlig oppdagelse og forbedret behandling at hele 90 % av kvinnene er i live fem år etter å ha fått diagnosen. Men ingen kreftsvulster er helt like og dette gjør det vanskelig å forutsi hvem som havner i 10 % gruppen som responderer dårlig på dagens behandling og har kort overlevelse. Og selv med god respons på behandling kan pasienten oppleve senplager og dårligere livskvalitet som følge av dette.

Vi ønsker å forbedre dette. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Brystkreft, nanopartikler og superlim

Blogger: Siver A. MoestuePortrettbilde Siver

 

 

 

Noe av det morsomste med å være forsker er når man kan jobbe med helt nye ideer og konsepter uten å tenke så veldig nøye på hva som er mulig og hva som ikke er mulig. Det viser seg jo også ofte at ting man tror er umulig kan være mulig hvis man a) utvikler ny teknologi, b) lar mange nok forskere jobbe med saken lenge nok eller c) har litt flaks. Aller helst både a, b og c.

Et av områdene der vi er helt i startgropen er nanomedisin. Selv om vi i dag er i stand til å lage partikler i nanoskala vet vi lite om hvilken rolle de vil spille i fremtidens medisin. I mellomtiden kan vi kose oss med å klekke ut mer eller mindre gode ideer og vurdere hvorvidt de kan bidra til forbedrede behandlingstilbud i framtiden.

Elektronmikroskopbilde av nanopartikler (foto: YRR Mørch/SINTEF)

Elektronmikroskopbilde av nanopartikler. (Foto: Yrr Mørch/SINTEF)

Dette er status ved NTNU i dag: I samarbeid med SINTEF kan vi under kontrollerte betingelser lage partikler som bare er et par hundre nanometer i diameter (det er omtrent like langt som fingerneglene dine vokser mens du leser dette…). Disse partiklene lages av det samme plastmaterialet som brukes i superlim. Men på SINTEF lar de «limet tørke» på en slik måte at man har kontroll over form, størrelse og egenskaper på et helt annet nivå enn når man limer sammen et eller annet som har gått i stykker. Slik lager de bitte små plastpartikler – men de kan også putte ting inni dem eller pynte dem med både det ene og andre på utsiden. Hvis man putter dem i vann sammen med noen proteiner og rister litt på dem, kan de til og med gå sammen og danne luftfylte bobler.

Her kan du lese mer om nanoteknologi hos SINTEF

Gassbobler laget av nanopartikler sett gjennom konfokalmikroskopet. (Foto: Yrr Mørch/SINTEF)

Gassbobler laget av nanopartikler sett gjennom konfokalmikroskopet. (Foto: Yrr Mørch/SINTEF)

Nanopartikler kan brukes til så mangt – ved NTNU er det nå et 20-talls forskere som arbeider med å se hvordan disse bittesmå superlimpartiklene kan brukes til å forbedre kreftbehandling. Og her får altså vi priviligerte forskere lov til å være kreative.

Kan vi bruke partiklene til å oppdage kreftsykdom? Kanskje ved å putte et kontrastmiddel inni og pynte utsiden med noe som kjenner igjen kreftceller? Eller kanskje det vil være smartere å bruke dem til å behandle kreftsykdom? Et av problemene i brystkreftbehandling er jo at pasienter må avbryte cellegiftkurer på grunn av bivirkninger. Men hvis vi kan sørge for at mer cellegift ender opp i kreftsvulsten, og mindre cellegift ender opp på steder der den forårsaker bivirkninger, vil dette problemet langt på vei være løst.

Forskere ved NTNU jobber for eksempel med å fylle superlimdråpene med cellegift og lage «store» bobler av dem (tilsvarende så langt en fingernegl vokser på en snau time…), slik at superlimdråpecellegiften kan fraktes trygt rundt i blodet. Så kommer det fiffige trikset: Ved å stråle på superlimdråpecellegiftboblene med ultralyd kan man få dem til å gå i stykker der man vil (for eksempel i en kreftsvulst) slik at cellegiften frigjøres akkurat der og ikke andre steder. Det høres vanskelig ut, men NTNU har i mange år vært verdensledende på ultralydteknologi. Klarer vi bare å få full kontroll på oppførselen til nanopartiklene kan det absolutt gå an.

superlim (foto: iStock)

Superlim, nanopartikler og brystkreft. (Illustrasjonsbilde: iStock)

Til sist – min høyst personlige fremtidsvisjon: Nanopartikler som inneholder cellegift og er pyntet med 1: strukturer som kjenner igjen kreftceller og 2: strukturer som gjør dem «usynlige» for kroppen. Slike partikler kan sirkulere i blodet i lang tid som en slags hemmelige agenter. Når de finner en intetanende kreftcelle i blodbanen kan de feste seg til den og overlevere en passelig dose cellegift. Bruksområde? Tja. For eksempel kunne det jo tenkes at slike partikler kunne forebygge tilbakefall hos brystkreftpasienter etter kirurgi, fordi det ofte vil være igjen noen få kreftceller i kroppen som kan gi opphav til residiv flere år etter operasjonen.

Vil noe av dette være mulig? For 10 år siden ville mange sagt klart og tydelig NEI, men nå kan vi strekke oss til å svare «kanskje» eller «hvorfor ikke». Forskningsområdet er i vekst, både ved NTNU og andre steder, takket være forskningsmidler fra for eksempel Kreftforeningen og Forskningsrådet. Læringskurven er bratt, og vi lærer noe nytt om disse partiklene bokstavelig talt hver eneste dag. En drømmetilværelse for en forsker…

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Rosa sløyfe 2013

Anne Lise Ryel. Foto: Marianne Otterdahl-JensenEva Michelsen Ekroll. Foto: Steffen Aaland

 

 

 

 

 

Gjestebloggere: Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen og
Eva Michelsen Ekroll, fungerende daglig leder i Brystkreftforeningen

 

Med 3000 nye tilfeller hvert år er brystkreft den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Én av tolv norske kvinner vil utvikle brystkreft i løpet av livet. 1. oktober går startskuddet for solidaritetsaksjonen Rosa sløyfe for å øke kunnskapen og bevisstheten rundt sykdommen og gi verdifull støtte til forskning og brystkreftprosjekter.

logoSiden oppstarten i 1999 har Rosa sløyfe-aksjonen bidratt med over 90 millioner til brystkreftforskningen. Rosa sløyfe har sitt opphav i USA der amerikanske kvinner på begynnelsen av 1990-tallet krevde større bevilgninger til brystkreftforskning. Siden den gang har organisasjoner, bedrifter og privatpersoner viet oktober måned til Rosa sløyfe-aksjonen. I Norge er det i løpet av oktober over 1000 arrangementer og aktiviteter til støtte for aksjonen.

Takket vært forskning på behandling og tidlig oppdagelse av brystkreft overlever flere enn tidligere. I følge Kreftregisteret lever nesten 90 prosent av alle kvinner som får brystkreft fem år etter at de fikk diagnosen. I 2011 døde 605 kvinner av brystkreft. Dette er det laveste antall dødsfall av brystkreft som er målt siden begynnelsen av 1980-tallet.

Den økte overlevelsen ved brystkreft antas å ha sammenheng med bedret behandling, i tillegg til tidligere diagnose grunnet mammografiscreening, samt økt bevissthet hos kvinnen som får en forandring i brystet om å komme til lege tidligere.

Hvert år har Rosa sløyfe-aksjonen et hovedbudskap. I 2013 benytter vi anledningen til å løfte frem mammografiprogrammet. Brystkreftforeningen og Kreftforeningen oppfordrer alle kvinner mellom 50 og 69 år til å delta i det offentlige Mammografiprogrammet. En studie gjort av Kreftregisteret viser at de som møter til mammografiscreening har 43 prosent redusert dødelighet av brystkreft, sammenlignet med de som ikke møter. Tallene er sammenfallende med en samleanalyse fra europeiske screeningprogrammer som ble publisert i Journal of Medical Screening i september 2012. Den viste en reduksjon på 38-48 %. Målet med screeningen er å avdekke brystkreft på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det øker sjansene for overlevelse. Screening av friske personer er alltid en avveining, men Brystkreftforeningen og Kreftforeningen mener fordelene ved Mammografiprogrammet er større enn ulempene.

Det må likevel være et mål å redusere ulempene ved screening. For å få til det er det avgjørende med mer brystkreftforskning. Mer forskning kan øke kunnskapen om individualisert screening. Slike undersøkelser kan tilpasses hver enkelt kvinne etter ulike risikofaktorer som vi ennå ikke vet nok om. Ny kunnskap og ny teknologi vil også åpne for mer presis diagnostisering og behandling tilpasset den enkelte pasient.

I 2013 arrangeres aksjonen for 15. gang i Norge. Selv om tidligere aksjoner har bidratt til viktige resultater innen brystkreftforskning, er det fortsatt flere ubesvarte spørsmål. Derfor vil Brystkreftforeningen og Kreftforeningen fortsette å sette brystkreft på dagsorden, ved å gjøre oktober til en rosa måned.

 

Foto av Michelsen-Ekroll tatt av Steffen Aaland

Foto av Ryel tatt av Marianne Otterdahl-Jensen

Leave a Comment

Filed under Kreft, NTNUmedicine

MR metode gir flere brystkreftsvar

MRS resultater av brystkreftBrystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge og det letes utrettelig etter nye diagnoseverktøy og bedre behandlinger. Forskere ved MR senteret på NTNU har kartlagt de metabolske profilene til forskjellige typer brystkreft og håper at dette kan lede til bedre prognostiske verktøy.

Maria Tunset Grinde ved MR senteret har vist at high resolution magic angle spinning magnetic resonance spectroscopy (HR-MAS MRS) og genekspresjonsanalyser reflekterer ulike karakteristikker i brystkreft i sin doktorgradsavhandling.

– Jeg tror at HR-MAS og HR-MAS i kombinasjon med geneskpresjonsanalyse kan bli et verktøy i framtida. En del pasienter responderer ikke så veldig godt på behandling – men hvorfor gjør de ikke det? Kanskje MRS kombinert med genekspresjonsanalyser kan tilføre ekstra informasjon om hvorfor, sier Grinde.

Prognostiske faktorer

Målet med den første av de tre studiene som utgjør avhandlingen var å kartlegge prognostiske faktorer i brystkreftvev med HR-MAS MRS og multivariate dataanalyser.

Forskerne analyserte 150 av 200 vevsprøver fra brystkreftpasienter for å finne de metabolske kjennetegnene for østrogenreseptor positive- og negative prøver. De resterende 50 prøvene ble brukt for å teste om forskerne klarte å kategorisere disse riktig basert på dataene fra de første 150 prøvene.

– Det fikk vi til ganske bra, sier Grinde. – Av de 50 prøvene, klarte vi å plassere 44 i riktig gruppe. Det betyr at HR-MAS MRS kan være en metode for å klassifisere pasientprøver med forskjellig østrogenreseptorstatus og at østrogenreseptorpositive- og negative prøver har forskjellig metabolsk profil.

Merket sukker gir svar

For å kartlegge de metabolske prosessene til den aggressive brystkrefttypen basal-like og den mindre aggressive luminal-like, så Grinde og de andre forskerne på den glykolytiske aktiviteten – dvs. omdannelsen av druesukker (glukose) til melkesyre (laktat).

Studiet tok utgangspunkt i to ulike dyremodeller der tumorvev fra to brystkreftpasienter var blitt direkte implantert i mus. Prognosene i den ene modellen (luminal-like) er vanligvis bedre enn i den andre (basal-like). Musene ble så gitt 13C-merket glukose før vevsprøver ble hentet ut. Glukosen hadde da blitt omdannet til metabolittene laktat og alanin.

Som forventet, hadde begge tumormodellene høy glykolytisk aktivitet, men når forskerne så på mengden glukose som var igjen i tumorcellene, viste resultatene det motsatte av tidligere studier. Resultatene viste nemlig at det var minst glukose igjen i den mindre aggressive luminal-like typen, dette til tross for at høy glykolytisk aktivitet ofte blir assosiert med aggressive krefttyper.

– Resultatene var kanskje ikke helt som vi hadde forventet – det trenger ikke nødvendigvis være sånn at glykolytisk aktivitet har noe med aggressivitet å gjøre.

Funnene ble bekreftet av genekspresjonsanalysen som viste at de fleste genene som regulerer glykolysen var høyere uttrykt i de luminal-like prøvene.

– Vi synes det er litt artig at det er en god overensstemmelse mellom metabolittene og gen-dataene. Jeg tror at dette er noe som kan bidra til å finne potensielle mål for kreftbehandling i framtida, sier Grinde.

Vevsprøver gir nye resultater

I den tredje og siste studien ble vev fra både brystkreftpasienter og xenograftmodeller analysert med spesiell fokus på kolin-metabolismen. Kolinmetabolitter spiller en viktig rolle i cellemembranmetabolismen og kreftceller har typisk høye nivå av koliner.

Tidligere studier med prøver fra cellekulturer har indikert at kolin og fosfokolin (PCho) er assosiert med aggressivitet. Men i prøvene fra xenograftmodellene med menneskelig vev så det ut som om det heller var glyserofosfokolin (GPC) som var assosiert med aggressivitet. PCho/GPC ratioen var høy i de luminal-like modellene og lavere i de mer aggressive basal-like xenograftmodellene.

– Det er litt interessant at det er forskjell på cellekulturstudier og vev. Celler i kultur stammer ofte fra ei kreftcelle som er dyrket i kultur og som trives i dette miljøet. Vev fra pasienter og disse xenograftmodellene er mer heterogen slik vanligvis kreftvev er i virkeligheten.

Forskerne kjørte også genekspresjonsanalyser på vevet som bekreftet sammenhengen mellom kolinene og gener som regulerer kolinmetabolismen. De fant også veldig god overensstemmelse mellom prøvene fra brystkreftpasientene og xenograftmodellene.

Videre forskning

Metodene for å analysere stoffskifte i kreftceller utvikles til stadighet, og Grinde kan fortelle at man i San Fransisco gjør kliniske tester på en metode som heter hyperpolarisert MRS, på prostatakreft. Denne metoden kan gi en signaløkning som er 10.000-ganger kraftigere enn tradisjonell 13C MRS.

– Det er helt utrolig signaløkning med den teknikken og du kan bruke den til å måle glykolytisk aktiviteten i pasienter. Det er noe som vi tror kan komme mer og mer, spår Grinde.

Disputas

Maria Tunset Grinde skal forsvare phd avhandlingen “Characterization of breast cancer using MR metabolomics and gene expression analysis” 24. oktober 2012, kl. 12.15 i Auditoriet ØHA11 Øya. Prøveforelesning starter kl.10.15 på samme sted.

Relaterte publikasjoner:

HR-MAS MRS

High resolution magic angle spinning magnetic resonance spectroskopy (HR-MAS MRS) er en metode for å studere stoffskifte i vevsprøver. Med vanlig MRS må vevet ekstraheres, men med HR-MAS MRS forblir vevet intakt og man kan derfor bruke det til flere analyser som for eksempel histopatologi og genekspresjonsanalyser.

13C HR-MAS MRS

Med MRS er det mest vanlig å studere signaler fra protonene, men man kan også se på signaler fra andre MR-følsomme atomkjerner som for eksempel karbon-13 (13C). 13C MRS enn mindre sensitiv enn proton (1H) MRS pga. ca. 1% av karbonisotopene er 13C. 13C-MRS brukes mest for metabolismestudier av 13C-merkede metabolitter, for eksempel glukose (druesukker). Glukosen tas opp av tumorcellen og omdannes til laktat og alanin som inneholder et 13C-isotop.

Metabolitter

Metabolitter er molekyler som tar del i, eller lages av, stoffskiftet i cellene.

Xenograftmodeller

Xenograftmodeller er modeller der vev eller celler er implantert fra en art (for eksempel et menneske) til en annen art (for eksempel en mus). De fleste xenograftmodellene som brukes i kreftforskning er basert på cellekulturer. I xenograftmodellene i denne studien er basert på vev som er direkte implantert fra brystkreftpasienter til mus.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft