Heltrøndersk brystkreftforskning med historisk sus

Marit_VallaBlogger: Marit Valla, PhD stipendiat og lege,
Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Er forekomsten av brystkreft i Trøndelag høyere nå enn før? Har prognosen til trønderske brystkreftpasienter blitt bedre?

Dette er spørsmål vi i Breast Cancer Subtypes Research Group ved NTNU stilte oss i en studie vi nylig har fått publisert.

Studier fra både inn- og utland har vist at forekomsten av brystkreft blant kvinner har blitt høyere. Det er også vist at brystkreftprognosen er blitt bedre. Vi var altså interessert i å undersøke om tilsvarende endringer over tid kunne sees blant trønderske kvinner.

Samtidig ville vi belyse følgende spørsmål: Gjelder eventuelle endringer i forekomst og prognose alle former for brystkreft?

Det finnes flere undergrupper eller subtyper av brystkreft (Perou 2000 og Engstrom 2013). Disse subtypene er ganske forskjellige, både med hensyn til når og hvordan de oppstår, hvordan de skal behandles, og hvordan de påvirker kvinnens leveutsikter (prognose).

For å finne svar på disse spørsmålene har vi tatt utgangspunkt i to befolkningsundersøkelser som tidligere ble gjennomført i Nord-Trøndelag (Kvåle 1987 og Holmen 2003). Undersøkelsene inkluderer til sammen mer enn 50 000 nordtrønderske kvinner, og noen av disse kvinnene har fått påvist brystkreft. Vi har undersøkt proteiner og gener i brystkreftsvulster diagnostisert mellom 1961 og 2009, og resultatene av disse undersøkelsene har vi brukt til å gruppere svulstene i seks subtyper (Luminal A, Luminal B (HER2-), Luminal B (HER2+), HER2 type, 5 negativ fenotype og Basal fenotype). Luminal A (Figur 1) er den vanligste subtypen. Den er hormonavhengig, og har best prognose.

Brystkreftvev. Foto: Marit Valla

Figur 1. Bildet til venstre viser en brystkreftsvulst slik det ser ut under et mikroskop (400x forstørrelse). Bildet til høyre viser at svulsten er hormonavhengig (østrogenreseptor positiv). Svulsten ble klassifisert som subtype Luminal A. (Foto: Marit Valla)

For å undersøke eventuelle endringer over tid i brystkreftforekomst valgte vi å sammenligne kvinner født før 1929, med kvinner født i 1929 eller senere. Studien vår viser at forekomsten av brystkreft i Trøndelag har blitt høyere for kvinner i aldersgruppen 50 til 70 år (Figur 2). Den økte forekomsten ser ut til å være begrenset til to av subtypene (Luminal A og Luminal B (HER2-)).

Grafer over brystkreftforekomst.

Figur 2. Venstre: Forekomst (insidens) av brystkreft i Nord-Trøndelag for kvinner født før 1929 (blå kurve) og kvinner født i 1929 eller senere (rød kurve). Høyre: Insidens av Luminal A brystkreft for kvinner født før 1929 (blå kurve) og kvinner født i 1929 eller senere (rød kurve). (Figurene er hentet fra artikkelen Molecular subtypes of breast cancer: long-term incidence trends and prognostic differences.)

For å undersøke om brystkreftprognosen var blitt bedre, sammenlignet vi kvinner diagnostisert med brystkreft før 1995, med kvinner diagnostisert i 1995 eller senere. Vi finner at brystkreftprognosen er blitt bedre (Figur 3), særlig for tre av subtypene (Luminal A, Luminal B (HER2-), og Basal fenotype).

Grafer over brystkreftprognoser.

Figur 3.  Forløp (prognose) for de ulike subtyper av brystkreft for A) Kvinner diagnostisert før 1995 og B) Kvinner diagnostisert i 1995 eller senere. (Figurene er hentet fra artikkelen Molecular subtypes of breast cancer: long-term incidence trends and prognostic differences.)

Vi har altså vist at forekomsten av brystkreft er blitt høyere for noen typer av brystkreft, men også at prognosen for brystkreft er blitt bedre, særlig for noen subtyper. Nå jobber vi videre for å bidra med ny kunnskap om risiko og prognose ved brystkreft.

Marit Valla er stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin med støtte fra Norges Forskningsråd. Forskningsgruppen Breast cancer subtypes finansieres også med midler fra Kreftforeningen og Helse Midt-Norge.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft