Behandling av aggressiv brystkreft- finnes svaret i våre metabolitter?

Bloggere: Maria Dung Cao, postdoktor (ISB)
og Guro Fanneløb Giskeødegård , postdoktor (ISB) guro_webMaria

Brystkreft er den vanligste kreftsykdommen blant kvinner i Norge. 1 av 12 kvinner vil få diagnosen i løpet av sitt liv, og mange vil i tillegg bli berørt som pårørende til en mor, datter, ektefelle eller venninne.  Heldigvis er de aller fleste tilfeller mulig å behandle, og 80% av brystkreftpasientene er fortsatt i live 10 år etter diagnose.

Forberedelse til MRS.

Her prepareres en brystkreftbiopsi for MR spektroskopisk analyse

Det ikke alle vet er at brystkreft ikke er én sykdom, men en samling av ulike sykdommer som har ulik prognose og krever ulik behandling. Noen tumorer er sensitive til hormoner (østrogen og progesteron) og trenger disse hormonene for å vokse.

I tillegg til standard behandling som kirurgi, kjemoterapi og/eller stråling får disse pasientene målrettet behandling mot hormonreseptorene på tumorcellene (for eksempel Tamoxifen), noe som kan hindre tumorcellene i å vokse og utvikle seg.

Noen tumorer er derimot i stand til å vokse uavhengig av hormonstimulanse, og slike tumorer er generelt mer aggressive og har en dårligere prognose.

Andre tumorer igjen har unormalt mange kopier av et spesifikt gen, HER2, og dette genet fremmer tumorvekst og gjør tumoren mer aggressiv. Heldigvis finnes det også målrettet behandling for slike tumorer (for eksempel Hercerptin). Slik målrettet behandling gir denne pasientgruppen med aggressive tumorer en bedre prognose.

Eksempler på resultater fra labundersøkelser som avgjør om tumor er reseptorpositiv eller -negativ.

Bildene viser brysttumor som er østrogenreseptor-positiv (venstre) og HER2-positiv (midten) analysert ved farging av reseptor (immunohistokjemi), og HER2-positiv analysert ved farging av DNA (FISH) (høyre). Bildene er tatt av Professor Anna Bofin, LBK, NTNU.

En gruppe tumorer er det vi kaller trippel-negative. Disse er negative for HER2 overuttrykk og for reseptorer for østrogen og progesteron. Det vil si at det ikke finnes noen målrettet behandling av slike tumorer, og pasientene tilbys derfor kun ulike former for klassisk kjemoterapi. Trippel-negativ brystkreft forekommer i omtrent 10-15% av pasientene, og er ansett som den mest aggressive undergruppen av brystkreft.

Trippel-negativ brystkreft forekommer i omtrent 10-15% av pasientene, og er ansett som den mest aggressive undergruppen av brystkreft.

Med dette som bakgrunn var vi i MR Cancer gruppen ved NTNU interessert i å studere denne undergruppen av brystkreft. Hensikten var å finne ut hva som skjer i tumorer som er trippel-negative, og for å identifisere nye markører som kan brukes til å utvikle persontilpasset behandling av trippel-negativ brystkreft. Dette har vi gjort ved å undersøke tumorenes innhold av metabolitter, det vil si kjemiske forbindelser som er nødvendige for tumorens energiomsetning og vekst.

Målet vårt med denne studien var å undersøke potensialet med å bruke magnetisk resonans spektroskopi (MRS) som analyseverktøy til å karakterisere undergrupper av brystkreftpasienter basert på reseptorstatus. MRS er en metode som kan gi en detaljert beskrivelse av metabolittprofilen i vevet. Ved å studere metabolittprofilen kan vi si noe om den metabolske aktiviteten til tumorcellene.

Spekter

MR spektrum av en biopsi fra brystkrefttumor. Spekteret viser noen av de vanligste metabolittene vi kan se med MRS (MR Spektroskopi).

Hittil har vi klart å identifisere mer enn 30 metabolitter i brystkreft som er involvert i flere viktige cellulære mekanismer som celledeling, fornyelse og nedbryting av cellemembran, og glukose- og glutaminomsetning. Metabolittprofilene er blitt assosiert med kliniske parameter som tumorgrad, overlevelse og behandlingsrespons.

I studien vår har vi undersøkt biopsier fra 75 brystkreftpasienter fra St.Olav Hospital og Molde sykehus. Biopsiprøver til MRS analysen ble tatt under operasjonen ved fjerning av primærtumoren og lagret i flytende nitrogen (minus 196 °C) for å unngå nedbrytning av metabolitter. I denne studien fant vi signifikante forskjeller i metabolittprofilene fra pasienter med trippel-negativ brystkreft og de som har positivt-reseptor status. Pasienter med trippel-negativ brystkreft har en metabolsk profil som er forbundet med høyere aggressivitet. Vi fant høyere konsentrasjoner av en type metabolitter kalt kolinforbindelser. Disse er involvert i oppbygging og nedbryting av cellemembraner, og i å signalisere om cellen skal dele seg.

Forskere ved gruppen vår, MR Cancer gruppen ved NTNU, har startet uttesting av en type medikament som vi håper kan bedre prognosen for pasienter med trippel-negativ brystkreft.

Vi fant også endret uttrykk av glutamin og glutamat som er involvert i cellens energiomsetning. Basert på våre funn og lignende funn i dyreforsøk, har forskere ved gruppen vår startet uttesting av en type medikament som vi håper kan bedre prognosen for pasienter med trippel-negativ brystkreft. Denne studien kan du lese mer om her.

Vi planlegger også å validere våre resultater i en større gruppe pasienter, og etter hvert vil vi også studere effekten av å inaktivere gener og proteiner involvert i reguleringen av disse metabolske veiene.

 

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine