Tag Archives: rosa sløyfe

Kan brystkreftens stoffskifte avsløre nye behandlingsmål?

Tonje Husby HaukaasBlogger: Tonje Husby Haukaas, Senioringeniør
MR Cancer-gruppen ved Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk

Hvilken dag passer vel ikke bedre til å skrive sitt første blogginnlegg? Også et skikkelig «rosa» ett! 1. oktober markerer starten på Rosa sløyfe-aksjonen – en brystkreftaksjon som har som hensikt å spre kunnskap, vise solidaritet for brystkreftrammede og samle inn midler til forskningsprosjekter. Aksjonen øker stadig i omfang både i Norge og internasjonalt.

Rosa sløyfe. Foto: Deborah Hill/NTNU

I de kommende dagene og ukene vil gatene fylles av rosa accessoirers, sløyfer og ballonger og det arrangeres flere rosa-aktiviteter landet over. Med dette blogginnlegget håper jeg å kunne lære dere noe nytt om brystkreft. Samtidig vil jeg også vise hva forskningsmidler kan brukes til.

Brystkreft påvirker mange liv, ikke bare den som får diagnosen. Det er den kreftformen i Norge som rammer flest kvinner og bare i dag vil omtrent åtte kvinner diagnostiseres med brystkreft. Heldigvis gjør tidlig oppdagelse og forbedret behandling at hele 90 % av kvinnene er i live fem år etter å ha fått diagnosen. Men ingen kreftsvulster er helt like og dette gjør det vanskelig å forutsi hvem som havner i 10 % gruppen som responderer dårlig på dagens behandling og har kort overlevelse. Og selv med god respons på behandling kan pasienten oppleve senplager og dårligere livskvalitet som følge av dette.

Vi ønsker å forbedre dette. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Hvordan komme tilbake til arbeidslivet etter brystkreft?

Line Merethe OldervollBlogger: Line Meretehe Oldervoll
Forsker ved Insitutt for sosialt arbeid og helsevitenskap

 

Selv om man har blitt frisk av en kreftsykdom, kan man slite med seneffekter av kreftbehandlingen i lang tid etter avsluttet behandling. En vanlig seneffekt er utmattelse (fatigue), noe som for mange fører til at det er vanskelig å komme tilbake i jobb igjen.

For å hjelpe kreftpasienter å komme tilbake i jobb, tilbys ulike rehabiliteringsprogrammer gjennom ordningen «Raskere tilbake» finansiert av helseforetakene og/eller NAV. Disse omfatter en kombinasjon av fysisk trening, undervisning og samtalegrupper. Noen rehabiliteringsprogrammer innebærer at deltakerne oppholder seg på rehabiliteringssenter over en eller flere uker, mens andre programmer innebærer at deltakerne møter opp en eller flere ganger i uka mens de bor hjemme.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Behandling av aggressiv brystkreft- finnes svaret i våre metabolitter?

Bloggere: Maria Dung Cao, postdoktor (ISB)
og Guro Fanneløb Giskeødegård , postdoktor (ISB) guro_webMaria

Brystkreft er den vanligste kreftsykdommen blant kvinner i Norge. 1 av 12 kvinner vil få diagnosen i løpet av sitt liv, og mange vil i tillegg bli berørt som pårørende til en mor, datter, ektefelle eller venninne.  Heldigvis er de aller fleste tilfeller mulig å behandle, og 80% av brystkreftpasientene er fortsatt i live 10 år etter diagnose.

Forberedelse til MRS.

Her prepareres en brystkreftbiopsi for MR spektroskopisk analyse

Det ikke alle vet er at brystkreft ikke er én sykdom, men en samling av ulike sykdommer som har ulik prognose og krever ulik behandling. Noen tumorer er sensitive til hormoner (østrogen og progesteron) og trenger disse hormonene for å vokse.

I tillegg til standard behandling som kirurgi, kjemoterapi og/eller stråling får disse pasientene målrettet behandling mot hormonreseptorene på tumorcellene (for eksempel Tamoxifen), noe som kan hindre tumorcellene i å vokse og utvikle seg.

Noen tumorer er derimot i stand til å vokse uavhengig av hormonstimulanse, og slike tumorer er generelt mer aggressive og har en dårligere prognose.

Andre tumorer igjen har unormalt mange kopier av et spesifikt gen, HER2, og dette genet fremmer tumorvekst og gjør tumoren mer aggressiv. Heldigvis finnes det også målrettet behandling for slike tumorer (for eksempel Hercerptin). Slik målrettet behandling gir denne pasientgruppen med aggressive tumorer en bedre prognose. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Bør trening være en del av behandlingstilbudet for brystkreftpasienter?

Inger Lise AamotBlogger: Inger Lise Aamot,
postdoktor ved CERG

 

Naturen kan være på sitt aller vakreste nå i oktober, og for mange er dette en flott tid med fjellturer, jakt og annen utendørsaktivitet. Oktober er også den måneden vi vier litt ekstra oppmerksomhet til brystkreftsaken via Rosa sløyfe-aksjon, i regi av Brystkreftforeningen og Kreftforeningen.

Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner. Selv om mange rammes, er prognosene gode og de aller fleste blir friske. Likevel er det mange kvinner som lever med uhelbredelig brystkreft, og takket være avansert behandling kan de leve mange år med diagnosen. Fysisk aktivitet og strukturert trening er blitt en del av behandlingstilbudet, og det pågår studier som nå forsøker å finne ut av hvordan trening kan påvirke sykdomsutvikling, livskvalitet og prognose. Vi vet at fysisk aktivitet virker forebyggende på en del kreftdiagnoser, men det er ikke kjent om trening etter diagnose påvirker kreftoverlevelse eller hvor godt en tåler kreftbehandlingen.

Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Englehår, to studenter og et lasermikroskop

Blogger: Anna M. BofinAnnaBofin_portrett
Professor i medisin (patologi) ved NTNU

Brystkreft er en sykdom som oppstår i de melkeproduserende kjertelceller i brystet, de duktale og lobulære cellene. For å kunne overleve trenger kreftceller næring, støtte og omgivelser hvor de trives slik at de kan vokse, mangfoldiggjøre seg og spre seg. De stimulerer vekst av blodkar slik at de kan skaffe seg surstoff og glukose, og de stimulerer andre celler i vevet omkring, stromaceller, til å bygge et stillas som kan støtte den voksende populasjon av kreftceller. Denne tette samtalen mellom kreftceller og deres nære omgivelser, i tillegg til kreftcellenes evne til å remodellere mikromiljøet i henhold til deres egne behov, er en vital del av en svulsts tilblivelse. Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Screening er et etisk dilemma

I gårsdagens Aftenposten hadde Siri Forsmo og Marit Solbjør en kronikk der de trekker frem de etiske dilemmaene knyttet til screening av ulike sykdommer. Kronikken kan du lese hos Aftenposten.

 

Leave a Comment

Filed under Meninger

Sultne kreftceller

Blogger: Siver Moestue,
nestleder, MR Cancer-gruppen siver_profil

Ved å finne kreftcellenes svake punkter håper man å kunne utvikle ”magic bullets”, legemidler som oppsøker og dreper kreftceller mens de lar friske celler være i fred. Dette gir håp også for brystkreftpasienter.

Figur1

Figur 1: PET-scanning viser oss hvor i kroppen svulsten er lokalisert.

Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos norske kvinner. Selv om prognosen er relativt god (ca. 75% av pasientene er i live 15 år etter at de fikk diagnosen), er det fortsatt et stort behov for å finne nye behandlingsmetoder for kvinner med spesielt aggressiv eller langtkommen sykdom. En mulighet kan være å angripe kreftcellenes unormalt store appetitt for ulike næringsstoffer.

En av tingene som skiller kreftceller fra friske celler er et unormalt stoffskifte. For å kunne vokse og dele seg trenger kreftcellene mye energi, men også byggesteiner som kan brukes til å produsere makromolekyler som DNA, proteiner og fettstoffer til cellemembranen. Allerede på 1920-tallet oppdaget Otto Warburg at kreftceller spiser store mengder glukose (druesukker) og omdanner denne til laktat (melkesyre).

Høres dette kjent ut? Det er kanskje fordi musklene i kroppen gjør akkurat det samme under anaerob belastning. Kreftcellenes lille vri på dette er at de lager melkesyre også når de har rikelig tilgang på oksygen.  Continue reading

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Mammografidebatten provoserer

Tone-Holsbøe

Anne Lise Ryel. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

 

 

 

 

 

Gjestebloggere: Anne Lise Ryel, generalsekretær og Tone Holsbøe i Kreftforeningen 

Hver tolvte kvinne vil få brystkreft i løpet av livet. Det er over åtte kvinner hver eneste dag. En avgjørende faktor for overlevelse er å oppdage brystkreft så tidlig så mulig. Helsemyndighetene har vurdert dette som så viktig at alle kvinner mellom 50 og 69 år skal bli invitert til mammografiscreening annet hvert år.

Les blogginnlegget til Siri Forsmo som mener mammografiprogrammet gir for mange kvinner brystkreftdiagnosen unødvendig

Kreftforeningen og Brystkreftforeningen har sett seg lei på stadige forsøk på å snakke ned det offentlige tilbudet. Mammografi redder utvilsomt mange liv. Programmet må opprettholdes, men effektiviseres og tilpasses den enkelte kvinne.

Mammografi redder utvilsomt mange liv. Programmet må opprettholdes, men effektiviseres og tilpasses den enkelte kvinne.

Heart framing on woman chest with pink badge to support breast c

Kreftforeningen mener mammografiprogrammet redder liv

Målet med Mammografiprogrammet er å redusere dødeligheten av brystkreft, ved å avdekke brystkreft tidlig. Først om ett år vil vi vite konklusjonen av en omfattende evaluering av Mammografiprogrammet, ledet av Norges Forskningsråd. Men vi ser allerede positive resultater. En studie, basert på informasjon fra nesten 700.000 kvinner i alderen 50-69 år i Norge, viser at blant de som deltar i screeningen er dødeligheten av brystkreft redusert med 43 prosent, sammenlignet med de som er inviterte, men som ikke deltar. Disse sterke og oppløftende tallene taler for fortsatt Mammografiprogram i Norge. Mammografiscreening redder liv.

En studie, basert på informasjon fra nesten 700.000 kvinner i alderen 50-69 år i Norge, viser at blant de som deltar i screeningen er dødeligheten av brystkreft redusert med 43 prosent, sammenlignet med de som er inviterte, men som ikke deltar.

Vi ser også en klar sammenheng mellom kreftsvulstens størrelse og prognosen for å overleve. Ferske studier viser at kvinner som deltar i Mammografiprogrammet har større sannsynlighet for å få diagnostisert brystkreft på et tidlig stadium. Det innebærer også en mindre omfattende behandling. Dette er av betydning for den enkeltes livskvalitet samt besparende i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Tross de positive tallene, finnes det ulemper ved mammografiscreening. Masseundersøkelser vil alltid være en avveining mellom fordeler og ulemper. Enkelte kvinner vil få påvist et forstadium eller brystkreft og behandles for dette, selv om behandling ikke er livsnødvendig. Det er ikke sikkert at funnet vil utgjøre alvorlig fare i kvinnens levetid. Vi mener at denne behandlingen likevel må skje. Hvis ikke opptrer man i et etisk grenseland.

Når man ikke vet hvor raskt en svulst kan vokse eller spre seg, må man behandle alle kreftsvulster som diagnostiseres. Hvem vil ta sjansen på ikke å behandle en kvinne med brystkreft i et tidlig stadium, når man også vet at 25-30 prosent av brystkrefttilfellene er aggressive? Flere studier gir dessuten grunnlag for å si at overdiagnostisering skjer sjeldnere enn hva enkelte forskere hevder. Forskningsresultater viser blant annet at to kvinneliv reddes for hver kvinne som overdiagnostiseres.

Forskningsresultater viser blant annet at to kvinneliv reddes for hver kvinne som overdiagnostiseres.

Enkelte kvinner kan bli innkalt til tilleggsundersøkelse etter funn på screeningbildene. Det kan skape frykt og uro. Tilleggsundersøkelsen vil i fem av seks tilfeller vise at det likevel ikke er snakk om brystkreft, men ventetiden kan oppleves bekymringsfull. Derfor bør antallet kvinner som etterinnkalles holdes lavest mulig. En ny studie viser at kun fire av 100 kvinner over en 20 årsperiode blir innkalt til etterundersøkelse og gjennomfører en nåleprøve som ikke viser kreft. Norge har en av de laveste ratene i verden.

En tredje kritikk mot Mammografiprogrammet er at det kan skape falsk trygghet. Noen svulster kan være vanskelige å identifisere ved hjelp av røntgenundersøkelse. En svulst kan også være så aggressiv at den ikke var synlig på screeningbildene, men vokser så raskt at den gir symptomer eller kan kjennes før neste planlagte screeningundersøkelse. Selv om dette er problematisk, er mammografi den beste metoden vi har for å sjekke kvinner for brystkreft i dag. Det er viktig å vite at intervallkreft tilhører unntakene. Bare to av 1000 kvinner opplever å få kreft mellom undersøkelser.

Tross ulempene, har Mammografiprogrammet ubestridt livsavgjørende fordeler. Det er beregnet at programmet reduserer dødeligheten av brystkreft med mer enn 100 kvinner i året. Programmet er et viktig offentlig tilbud, og tiltak for å redusere ulempene må prioriteres i fremtiden. Et tiltak er individualisert screening. Med mer kunnskap om risikogrupper og faktorer som øker sannsynligheten for brystkreft, kan programmet bedre tilpasses den enkelte. I Mammografiprogrammet ligger kunnskapen som kan gi individualisert behandling, men den må frembringes ved å hente mer data fra kvinnene som i dag benytter seg av programmet. Slik får vi kunnskap om risikogrupper og kan danne grunnlag for individuelle anbefalinger, screeningintervall og undersøkelser. Som høyrisikokvinne bør man gå oftere til undersøkelse enn andre.

Tross ulempene, har Mammografiprogrammet ubestridt livsavgjørende fordeler.

De fleste som får brystkreft er over 50 år. Derfor tilbys alle kvinner i Norge mellom 50-69 år mammografiscreening annet hvert år. Målet er å redusere dødeligheten gjennom tidlig oppdagelse. Derfor bør alle kvinner benytte seg av tilbudet. Gjennom årets Rosa sløye-aksjonen i oktober vil vi oppfordre kvinner til å gjøre nettopp det. I 15 år har vi satt kvinnehelse på dagsorden. Slik skal vi fortsette.

Er du interessert i å lese mer om mamografidebatten, kan du finne mer om denne i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

 

 

1 Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Mammografiscreening, den gode tanke mot den brutale virkelighet

Blogger: Siri ForsmoSiri Forsmo, foto: Geir Mogen/NTNU

 

 

 

 

Oktober er rosa sløyfe-måned, og NRK Dagsrevyen hadde et innslag om brystkreft: ”Stadig flere får brystkreft, men allikevel er det én av fire som aldri møter til mammografi”. Det er veldig bra med oppmerksomhet mot en sykdom som rammer over 3000 kvinner i året, men utsagnet på Dagsrevyen var en logisk brist.

Kreftforeningen: Mammografi redder liv

Man kunne få inntrykk av at forekomsten av brystkreft øker fordi ikke flere møter til mammografiscreening. Det er helt feil. Nesten hele økningen av brystkreft de siste ti årene forklares jo nettopp av mammografiscreeningen. Det korrekte nyhetsoppslaget burde derfor vært: «Stadig flere får diagnosen brystkreft fordi så mange møter til mammografi. Dersom enda flere hadde møtt ville flere fått diagnosen».

 

«Stadig flere får diagnosen brystkreft fordi så mange møter til mammografi. Dersom enda flere hadde møtt ville flere fått diagnosen».

mammografi

Siri Forsmo har forsket på mammografiprogrammet og mener det gir for mange brystkreftdiagnosen unødvendig

Screening med mammografi startet i Norge for over ti år siden og er et tilbud til kvinner mellom 50 og 70 år. Hensikten er å finne de som har brystkreft før de selv merker symptomer på sykdommen, altså tidligere i sykdomsforløpet. Tanken er at en tidligere påvisning av kreftsykdom skal gi bedre prognose enn ved symptomtidspunkt.

For å oppnå en slik helsegevinst må behandlingen være mer effektiv ved tidligere diagnose (med screening) enn ved «naturlig» diagnosetidspunkt (med symptomer). Med dette menes en mer helbredende eller mer livsforlengende behandling. Sagt på en annen måte, hensikten med mammografiscreening er at færre skal dø av brystkreft.

Prisen som må betales for at færre (kanskje) skal dø av brystkreft er at flere må oppdages med sykdommen.  Dette høres merkelig ut. Forklaringen er at sykdommen ikke er ensartet mellom individene. Hos veldig mange er det en tilstand som endres langsomt. Det kan være en bitteliten svulst som ville trenge mange år, kanskje 20-30 år, kanskje enda mer på å bli livsfarlig. Den vil allikevel oppdages på mammografi, og kvinnen får diagnosen brystkreft mange år før hun ellers ville fått diagnosen, hvis hun noen gang ville fått den. Det kan også være en annen type bitteliten svulst som oppdages, en aggressiv svulst som kanskje allerede har spredt små slumrende, men dødelige avleggere rundt i kroppen.

Det kan være en bitteliten svulst som ville trenge mange år, kanskje 20-30 år, kanskje enda mer på å bli livsfarlig.

I disse to eksemplene vil mammografiscreeningen og påfølgende behandling knapt ha noen effekt, men vi lures til å tro det. I det første eksempelet ville kvinnen, uten mammografiscreening, kanskje ikke visst at hun hadde brystkreft før hun dør av noe annet. I stedet blir hun en brystkreftpasient som må i gjennom (unødvendig) behandling. Hun vil oppleve å bli bra av en kreftsykdom som uten mammografi aldri ville hatt noen betydning i livet hennes.

I det andre eksempelet vil sykdommen tilsynelatende oppdages tidlig. I kroppen ligger slumrende, men livskraftige kreftceller som tåler både cellegift og annen behandling. Sykdommen vil gå sin gang, og kvinnen vil dø av brystkreft, etter et tilsynelatende langvarig forløp. Med mammografiscreening lures vi til å tro at hun lever lenger. Kvinnen blir påført diagnosen tidligere, men hun vil ikke leve lenger enn om hun ikke hadde vært til mammografi. Det er tiden som brystkreftpasient som blir lenger.

Utfordringen ved mammografiscreening er at vi ikke har metoder for å skille mellom «snille» og «slemme» kreftceller

Utfordringen ved mammografiscreening er at vi ikke har metoder for å skille mellom «snille» og «slemme» kreftceller, en «treg» kreftsvulst eller en som allerede har «avleggere». Alle som oppdages må behandles. Det er ikke så lett å vise en sikker effekt av mammografiscreening på brystkreftdødeligheten i befolkningen. Blant alle som oppdages på mammografi er det forhåpentligvis noen som har en reell effekt av å bli oppdaget tidlig. Det er imidlertid ikke mulig å peke på bestemte enkeltindivid som «reddes» av mammografi. Ingen kan påstå at de lever takket være at brystkreften ble oppdaget på mammografi. Effekten av mammografiscreening kan bare måles statistisk. Som for all screening.

Effekten av mammografiscreening kan bare måles statistisk. Som for all screening.

Leave a Comment

Filed under Forskning, Kreft, NTNUmedicine

Er det en link mellom svangerskapsforgiftning og brystkreft?

Blogger: Linda Tømmerdal Roten Linda Tømmerdal Roten

 

 

 

 

Når en kvinne blir gravid, skjer det store hormonelle forandringer i kroppen. De to viktigste svangerskapshormonene er østrogen og progesteron, og mange kvinner kjenner effekten av disse lenge før de gir utslag i synlige kroppslige forandringer. Det ikke like mange er klar over er at disse forandringene setter i gang en intrikat og kompleks prosess som påvirker hvordan svangerskapet utvikler seg.

Gravid kvinneGjennom svangerskapet skjer det store fysiologiske forandringer i brystvevet på grunn av økte østrogennivåer. I andre trimester blir brystene ofte større på grunn av at det utvikles melkeganger som er nødvendige for å kunne amme babyen etter fødsel.

Det har lenge vært kjent at svangerskap påvirker kvinners risiko for å utvikle brystkreft. Det har blitt vist at svangerskap har en kortvarige effekt ved å øke risikoen for å utvikle brystkreft de første årene etter et svangerskap hos førstegangsfødende. Samtidig er den langvarige effekten av et svangerskap derimot forbundet med livslang redusert risiko for å utvikle brystkreft. Det er også vist at kvinner med mange barn har lavere risiko enn kvinner med få barn. Det antas at svangerskapshormoner spiller en viktig rolle i de biologiske mekanismene som ligger bak sammenhengen mellom svangerskap og brystkreft. Men til tross for mange hypoteser og studier er det fortsatt uklart hvorfor og hvordan de hormonelle forandringene i svangerskapet påvirker risikoen for brystkreft.

Svangerskapsforgiftning beskyttende eller en risikofaktor?

Ved å studere sammenhengen mellom svangerskap der det er indikasjoner på forandret hormonprofil sammenlignet med normale svangerskap og brystkreft, kan man kanskje komme et skritt videre. Svangerskap med svangerskapsforgiftning representerer en slik tilstand, og flere befolkningsstudier har vist at det er en sammenheng mellom denne svangerskapskomplikasjonen og brystkreft. De fleste studier viser at svangerskapsforgiftning er beskyttende for brystkreft, men det finnes også studier som viser det motsatte, og flere som ikke finner bevis for en sammenheng. En årsak til disse varierende observasjonene kan være forskjellige genetisk anlegg i de ulike befolkningene som er studert.

Både svangerskapsforgiftning og brystkreft kan skyldes genetisk anlegg, og begge sykdommene karakteriseres som «multifaktorielle komplekse genetiske sykdommer». Dette betyr at det trolig er flere genetiske faktorer sammen med miljø- og livsstilsfaktorer som bestemmer sykdomsutviklingen. Tidligere har vi funnet at kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning mer enn én gang oftere var bærere av en bestemt kombinasjon av genetiske varianter i genet katekol-O-metyltransferase (COMT) som fører til lavere aktivitet av enzymet genet koder for.

Enzymet COMT har flere viktige oppgaver i kroppen, og finnes i mange vev i kroppen vår. COMT omdanner aminosyren tyrosin til en bestemt type hormoner som kalles katekolaminer. Eksempler på katekolaminer er dopamin, noradrenalin og adrenalin som alle er viktige for nervesystemet vårt. Det er også et nøkkelenzym i uskadeliggjøring av en type østrogener (katekoløstrogener) som er potensielt kreftfremkallende. Det er også foreslått at COMT er med på å regulere faktorer som styrer prosessen der nye blodkar dannes fra eksisterende kar (angiogenese). Det er vist at kvinner med svangerskapsforgiftning har en ubalanse i disse faktorene, og at kvinner med alvorlig svangerskapsforgiftning er mer utsatt for å utvikle hjerte-kar sykdom senere i livet. Man tror at en normal funksjon av COMT-enzymet kan være beskyttende mot hjerte-kar sykdom, degenerative nevrologiske tilstander og østrogen-induserte krefttyper, som f.eks. noen typer brystkreft. Samtidig har enkelte varianter av COMT-genet faktisk allerede blitt studert som en mulig genetisk faktor involvert i utvikling av brystkreft, men uten at det er tatt hensyn til de ulike variantene av genet som bestemmer enzymaktiviteten.

Fellesnevner for svangerskapsforgiftning og brystkreft

Nå er vi i gang med et forskningsprosjekt der vi skal undersøke om COMT kan være en felles genetisk risikofaktor for svangerskapsforgiftning og brystkreft. Vår teori er at hvis enzymaktiviteten til COMT er viktig for utvikling av både brystkreft og svangerskapsforgiftning, vil noen kvinner med denne svangerskapskomplikasjonen ha redusert risiko for brystkreft mens andre har økt risiko avhengig av hvilke varianter av COMT-genet de er bærere av. For å teste vår hypotese vil vi analysere genmateriale fra kvinner som har deltatt i følgende store befolkningsundersøkelser i Norge: Cohort of Norway (CONOR) (der Tromsøundersøkelsen, Helseundersøkelsene i Hordaland og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2) inngår), Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3) og Den Norske Mor og Barn-undersøkelsen (MoBA).

Vi kommer til å koble data fra de ulike helseundersøkelsene med informasjon fra Medisinsk fødselsregister for å identifisere både kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning og de som har hatt normale svangerskap. En kobling til Kreftregisteret er også nødvendig for så å identifisere hvilke av disse kvinnene som har fått brystkreft.

Mer målrettet mammografi

MammografibildeI dag får alle kvinner i Norge over 50 år tilbud om å delta i mammografiprogrammet der målet er å oppdage forandringer i brystvevet som kan være tegn på utvikling av brystkreft. I de senere årene har mammografiscreeningen blitt kritisert for å føre til overdiagnostikk (man finner svulster som aldri ville ha gitt opphav til sykdom) og dermed overbehandling av brystkreft. Dagens mammografiprogram er populasjonsbasert, det vil si at alle kvinner i målgruppen inviteres uavhengig av mulige risikofaktorer for brystkreft. Men man begynner nå å komme til enighet om at innføring av risikobasert individuell screening bør være et mål å jobbe mot.

I denne sammenhengen kan varianter av COMT-genet som er bestemmende for enzymaktiviteten representere en mulig relevant risikofaktor å ta i betraktning dersom teorien vår stemmer. Funn som eventuelt støtter den kan kanskje bidra til å utpeke noen kvinner (kvinner med svangerskapsforgiftning og mulig økt risiko for brystkreft) som burde tilbys mammografiundersøkelse tidligere. Disse kvinnene kan potensielt få et bedre utfall dersom brystkreft skulle utvikle seg.

Hensikten med prosjektet er å bidra til økt forståelse av sammenhengen mellom svangerskapsutfall og risikoen for utvikling av brystkreft, og å øke fokuset på muligheten for å kunne tilby kvinner i risikogrupper en bedre oppfølging etter svangerskapskomplikasjoner.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom ansatte ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU, Kreftregisteret, Institutt for klinisk medisin ved UiO/Kvinne og barne-klinikken ved Oslo Universitetssykehus Ullevål og National Cancer Institute, USA.

Leave a Comment

Filed under Forplantning og fødsel, Forskning, Kreft, NTNUmedicine