Bloggere: Robin Mjelle, postdoktor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap og Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, og Oluf Dimitri Røe, overlege i onkologi og postdoktor ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin.
Lungekreft er den kreftformen som i dag tar flest liv globalt, og i et femårsperspektiv har sykdommen en 15% overlevelsesrate. Lungekreft karakteriseres av for sen diagnose og manglende effektiv systemisk behandling. Røyking er den desidert høyeste risikofaktoren for fremtidig lungekreft. Tobakksrøyk inneholder mer enn 60 ulike carcinogener (kreftfremkallende stoffer) som kan reagere med kroppens DNA og skade genene. Hvis disse skadene skjer i kreftassosierte gener og kroppen ikke reparerer dem, er sannsynligheten stor for at personen som røyker utvikler kreft.
Pasienter med Stadium I lungekreft, det vil si liten svulst uten spredning, kan ha opptil 80% sjanse til å overleve, mens prognosen er meget dårlig for dem som ikke opereres. Cellegift har gitt liten gevinst med tanke på overlevelse. Dessverre er en tidlig diagnose heller unntaket enn regelen, da dette er en snikende sykdom. En metode for å oppdage lungekreft tidlig vil kunne snu hele bildet.
Siden de som utvikler lungekreft er en distinkt risikogruppe (røykere og eksrøykere) har det høy verdi å screene for denne kreftformen, hvor tidlig diagnose vil øke overlevelsen betraktelig. Bildeanalyse (CT) har vist effekt på overlevelse i en subgruppe av storrøykere, men metoden koster og pasientbelastning er ofte stor grunnet falske positive funn. Biologisk ikke-invasiv screening basert på molekylsignaturer i blodet vil kunne bli en kost-effektiv metode. Man vil også unngå faren for sekundær cancer, som er en risiko ved CT-screening.
Figur ved Oluf D. Røe ©
Målet med vår studie er å oppdage tidlig diagnostiske biomarkører for lungekreft ved å kombinere ulike teknologier. Disse dekker hovedgruppene av molekyler i blod, inkludert RNA, proteiner og metabolitter. For å finne slike biomarkører undersøker vi blod fra personer som har deltatt i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og som på et senere tidspunkt fikk påvist lungekreft. Ved å undersøke blod fra personer 1-3 år før diagnose har vi mulighet til å finne markører som endrer seg tidlig nok til å starte behandling mens sykdommen fortsatt er i en operabel og kurabel fase.
Gjennom å måle nivået av ulike molekyler i serum er målet å finne en poly-markør, det vil si et panel av biomarkører, som sammen har høy sensitivitet og spesifisitet. Våre preliminære analyser viser at vi er stand til å måle over 1000 proteiner og metabolitter gjennom massespektrometri, og mer enn 500 mikroRNA gjennom høykapasitetssekvensering. Vi vet at både proteiner, metabolitter og mikroRNA er forskjellig uttrykt i serum fra kreftpasienter ved diagnose sammenliknet med friske personer, og vi tror at disse endringene oppstår før dagens kliniske diagnosemetoder er i stand til å oppdage kreften. Hvis denne hypotesen stemmer er sjansen god for å finne markører som predikerer lungekreft på et tidlig stadium.
En blodprøve som kan avdekke tidlig sykdom vil være et nytt gjennombrudd i behandlingen av lungekreft.