Hva er et menneske? I tusenvis av år har vi undret oss og diskutert hva det er å være menneske – hva selvbevissthet er – hva menneskelig lykke er – og hvordan vi oppnår den. Nå har ny teknologi utvidet dette grunnleggende spørsmålet. Det er ikke lenger bare spørsmål om hva et menneske er, men hva vi vil at det skal være i fremtiden.
NTNUhealth
-
“Du er litt sånn tåkefyrste, da”, smilte min borddame til meg. Jeg hadde fortalt henne at jeg jobber på NTNU.
-
«Er du for eller mot genredigering?» Dette er et spørsmål som fremmer teknologistyrte verdier mer enn verdistyrte teknologier.
-
FolkehelseNTNUhealthPsykisk helse
Kjære ordfører, kan jeg få gi noe tilbake?
av @NTNUhelse 30. august 2019Kjære ordfører! Tenk deg at oppgaven du har er å vente. Seks måneder, ett år, tre år eller fem. Du vet ikke hvor lenge. Hva ville det gjort med troen på dine egne ferdigheter og din mentale og fysiske helse?
-
Forplantning og fødselNTNUhealth
Ultralydjordmødrene – en suksesshistorie
av @NTNUhelse 20. august 2019NTNUs ultralydutdanning for jordmødre integrerer både teori og praksis i sin utdanningsmodell. Dette er unikt i verden og bidrar til å sikre et likeverdig tilbud av god kvalitet til alle gravide. I år feirer videreutdanningen 20 år.
-
FolkehelseGenerell helserelevansMeningerNTNUhealth
Urettferdige og unødvendige helseforskjeller er politiske utfordringer
av Hanne Strypet 11. juni 2019Vi vet i dag en god del om hva som gir oss god helse og hva som kan gjøre oss syke. Forskning har gitt oss mange svar og pekt på sammenhenger; for eksempel vet vi at økonomiske og sosiale levekår har mye å si for helsa, både her i Norge og i verden.
Med arrangementet Folkehelsepolitikk og sosial ulikhet ønsker vi å utfordre fagmiljøene og politikerne våre på hvordan politikken kan løse utfordringene forskerne kommer med.
-
Som professor og dekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, og overlege i gastroenterologi ved St. Olavs hospital HF, snakker jeg ofte med leger og annet helsepersonell ved universitetssykehuset. De fleste har hele sin ansettelse ved sykehuset, men mange har en kombinert stilling mellom sykehuset og universitetet. Begge grupper er viktige for forskning, innovasjon og utdanning på den ene siden og for pasientbehandling på den andre. Skjønt, dette er ikke to adskilte sider – tvert imot er det aktiviteter som er gjensidig forsterkende.
De seneste årene har jeg opplevd en økende grad av frustrasjon blant en del av de jeg snakker med. Det handler ikke om lønnsvilkår eller pensjonsordning, men om fravær av tid.
-
Vi har et demokratisk problem. Et stort flertall av det norske folk ønsker at legene skal hjelpe dem til å dø når de kommer i en vanskelig situasjon, mens et klart flertall av norske leger ikke ønsker å utføre dødshjelp. Langsomt endrer legene sin oppfatning, men det går altfor sakte til å unngå den «tortur» som enkelte utsettes for ved ikke å få hjelp til å dø.
-
De kommunale omsorgstjenestene er det mange som synser mye om, men ingen som har god nok kunnskap om. Omsorgssektoren i kommunene har om lag 120 milliarder kroner i årlige utgifter og utfører mer enn 140 000 årsverk for 360 000 tjenestemottakere i alle aldre i løpet av et år.
-
Det er godt kjent at aldring fører med seg en rekke fysiologiske og funksjonelle forandringer. Blant disse finner vi tap av hjerneceller og forbindelsene dem imellom, som er knyttet opp mot utviklingen av kognitiv svikt og demens. Dette tapet av hjerneceller begynner allerede i middelalderen, og akselererer i alderdommen. Eldrebølgen er snart over oss, og det snakkes stadig om å finne strategier for å bremse eller redusere forekomsten av aldersrelaterte sykdommer for å kunne redusere belastningen på individet, pårørende, og ikke minst helsesektoren.