Sepsis – best kjent som «blodforgiftning» – er den vanligste dødsårsaken i verden.
Ved hjelp av kunstig intelligens kan vi i Norge redde tusenvis av liv vært hvert år.
ISB
-
Det er godt kjent at aldring fører med seg en rekke fysiologiske og funksjonelle forandringer. Blant disse finner vi tap av hjerneceller og forbindelsene dem imellom, som er knyttet opp mot utviklingen av kognitiv svikt og demens. Dette tapet av hjerneceller begynner allerede i middelalderen, og akselererer i alderdommen. Eldrebølgen er snart over oss, og det snakkes stadig om å finne strategier for å bremse eller redusere forekomsten av aldersrelaterte sykdommer for å kunne redusere belastningen på individet, pårørende, og ikke minst helsesektoren.
-
ForskningforskningKreftNTNUhealth
Bedre diagnostikk og behandling med avansert medisinsk avbildning
av @NTNUhelse 13. mai 2019Vi forsker på medisinske avbildningsmetoder, slik at vi bedre kan oppdage, karakterisere og behandle kreftsykdom. Det siste året har jeg vært så heldig å få være med på å utvikle et stort, nytt forskningsprosjekt sammen med samarbeidspartnere lokalt og nasjonalt. Prosjektet tar utgangspunkt i avansert medisinsk utstyr finansiert av Trond Mohn stiftelse.
-
Betennelse og immunsystemetBlod og blodomløpInfeksjonerNTNUhealth
This is not IRONy
av @NTNUhelse 1. november 2018Hvordan kan jeg holde deg i livet slik at du kan møte dine kjære igjen? Mannen din som holder deg så godt i hånda, stryker deg ømt over håret, gråter, men samler seg når han løfter barna dine opp for at de skal få kjenne deg?
Som et puslespill forsøker vi å finne ut hvorfor noen får sepsis. Vi har sett på ulike risikofaktorer registrert ved inklusjon til HUNT 2 og mine siste funn handler om JERN.
-
Det er igjen oktober, månaden der mange bærer rosa sløyfer for å vise omtanke for dei som rammast av brystkreft. Sjølv om dei fleste i dag blir friske frå brystkreft, kan behandlinga for nokon setje langvarige spor. Det er dette, seinskader etter brystkreftbehandling, som er tema for årets Rosa sløyfe-aksjon. Metabolske biverknadar, som vektauke og høgt kolesterol, kan gi kreftpasientar redusert livskvalitet og auke risikoen for blant anna hjarte- og karsjukdom.
-
Forplantning og fødselNTNUhealthPsykisk helse
Kan undervisning om smerte dempe fødselsangst?
av @NTNUhelse 2. september 2018«Jeg er redd for at jeg ikke kommer til å takle smertene! Jeg ser for meg at det kommer til å gjøre så vondt at jeg får helt panikk!» Dette er eksempler på vanlige bekymringer hos kvinner med fødselsangst.
-
ForskningNTNUhealthSkader og ulykker
Nesespray mot overdose testes i ambulansen
av @NTNUhelse 30. august 2018Han ligger stille og har sluttet å puste. Han har tatt en overdose, og trenger hjelp – nå! Kameraten som står ved siden av ringer 113, men det er en travel kveld. Tenk om kameraten eller pårørende kunne gitt livreddende motgift i form av en enkel nesespray fram til hjelpen kommer? Nå skal vi undersøke om kameraten eller pårørende trygt kan gi motgift i form av en enkel nesespray før hjelpen kommer – vi tester nesesprayen på overdoser i felten.
-
At alvorlig hjertefeil blir oppdaget hos et ufødt barn kan være avgjørende for at det får riktig behandling. Solveig Fadnes utvikler ultralydteknologi som gjør det lettere å oppdage hjertefeil i tide. Her forteller hun om forskningen sin.
-
Den 3. mai 2018 var en stor dag for legen Ingvild Vatten Alsnes. Hun tok sin ph.d. etter flere år med hardt arbeid. Det var også en stor dag for Fakultet for medisin og helsevitenskap idet vi kunne markere Ingvild som vår doktorgrad nummer 1000!
Av Brita Solveig Pukstad, prodekan for ph.d.-utdanning og innovasjon ved Fakultet for medisin og helsevitenskap
-
Blod og blodomløpForskningNTNUhealth
Metningsdykkere har mye å lære oss om miljøtilpassing
av @NTNUhelse 3. mai 2018Mennesket er en tilpasningsdyktig art. Gjennom millioner av år har vi utviklet oss for livet på jorda. Ulike omgivelser fører til små variasjoner i fysiologi, men i bunn og grunn er vi temmelig like. Vi puster luft, og holdes på plass av tyngdekraft. Men så har du de som forlater de trygge områdene, og oppholder seg i omgivelser i utkanten av hva kroppen kan tåle. Dykkerne som arbeider med undervannsinstallasjoner på havbunnen – metningsdykkerne – er et slik eksempel. Hva er det som holder dem friske?