Sjukdommen tuberkulose har i liten grad vore grunn for uro i Noreg heilt sida foreldra våre var barn; ein må med andre ord tilbake til 1950-talet. I tida etter andre verdskrig gjorde antibiotika sitt inntog i kampen mot tuberkelbakterien. Dødelegheita frå tuberkulose i Noreg sank til nær null på 1950-talet, og den har heldt seg stabilt låg sida. Allereie i denne tida såg ein framvekst av antibiotikaresistente stammar av Mycobacterium tuberculosis, men nye antibiotika vart oppdaga med slik hyppigheit at ein har vore i stand til å handtere resistente tuberkelbakteriar etter kvart som dei har presentert seg.
antibiotikaresistens
-
Betennelse og immunsystemetFolkehelseForskningforskningGenerell helserelevansNTNUhealth
Verdas tuberkulosedag 2019
av @NTNUhelse 25. mars 2019Den 24. mars markerer vi verdas tuberkulosedag. Det var på denne dagen i 1882 at Dr. Robert Koch offentleggjorde at han hadde oppdaga bakterien som forårsaka sjukdomen tuberkulose, nemleg Mycobacterium tuberculosis. Tuberkulose er truleg årsaka til 1 milliard dødsfall dei to siste århundra og i dag døyr det årleg 1,5 millionar menneske av sjukdomen på verdsbasis. Ved Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning (CEMIR) i Trondheim forskar vi på tuberkulose. Det er fordi vi er avhengige av å gjere nye oppdagingar for å betre den tilgjengelege behandlinga og for å stogge den varsla krisa med antibiotikaresistens.
-
EtikkForskningGenerell helserelevansInfeksjonerNTNUhealth
Apokalypse nå? – Global helsedag 2016
av @NTNUhealth 31. oktober 2016Blogger: Ann-Katrin Stensdotter, professor ved Institt for helsevitenskap. Seminarets tittel lover ikke godt: Står vi virkelig overfor en «Apokalypse nå?» Nei, men kanskje i morgen, om…
-
Hva kan teknologien hjelpe oss med i fremtiden? Hvor mye ønsker vi egentlig å vite om oss selv gjennom genforsking? Søvn – hva er…