Av Gunnar Morken, instituttleder ved Institutt for psykisk helse.
Denne uken åpner utstillingen U;REDD- en utstilling om angst i Medisinsk museum.
Det er viktig å synliggjøre temaet angst for å fremme forståelse, kunnskap og åpenhet omkring angst og angstlidelser, og skape håp om at det går an å bli bedre for de som har plager. Medisinsk museum er godt egnet for å gi dette tema oppmerksomhet og museet synliggjør det nære samarbeidet mellom NTNU og St. Olavs hospital.
U;REDD er en visuell utstilling og de sterke illustrasjonene uttrykker tema på en treffende måte. Jeg håper mange får anledning til å se utstillingen.
Hva er angst og hvordan kan den behandles?
Angst brukes både om følelser eller reaksjoner som de fleste av oss har i gitte situasjoner og om sykdommer som gir redusert funksjon eller livskvalitet. Vi mennesker er skapt slik at vi kan mobilisere ekstra ressurser eller krefter i nødssituasjoner der vi er forberedt å kjempe imot eller flykte unna. Det er på mange måter det samme som skjer under et angstanfall, der mange får hjertebank, pustevansker, svette, skjelvinger og tanker om at det skal skje noe farlig slik at en er forberedt på å handle som ved reelle farer.
I et angstanfall kommer disse reaksjonene eller symptomene i situasjoner der de ikke er nyttige, men heller plager oss. Kommer det så ofte at det går ut over evnen vår til å fungere, kan vi kalle det en angstlidelse og det er da riktig med behandling. Mange kan få dette i helt bestemte situasjoner som å møte et dyr eller et insekt en frykter, mens andre synes det er svært ubehagelig å få oppmerksomhet mot seg eller være redd for å være alene.
Hvis en har plager som begrenser evnen til å fungere, kan det være riktig å kontakte fastlegen. Det er god behandling for angst i dag. Den første behandlingen består gjerne av en kombinasjon av samtaler og øvelser der en trener på det som er vanskelig.
De fleste behandlingene krever at vi gradvis utsetter oss for de situasjonene som provoserer frem angstsymptomer hos oss. En slik behandling kan være ubehagelig, men når det skjer i samarbeid med noen fra helsevesenet, får de fleste det til og får bedring av symptomene.
Psykiske lidelser er en viktig årsak til redusert funksjon hos unge mennesker, og behandling av angstlidelser tidlig i livet vil kunne ha stor betydning. Mange får vansker med å klare seg på skole og i arbeid og det er viktig at samfunnet har et godt og lett tilgjengelig behandlingstilbud. Samtidig er det viktig at vi alle arbeider med å skape et samfunn der de unge får en best mulig oppvekst. Bruk av rusmidler er svært uheldig hvis man samtidig har psykiske vansker enten man er ung eller gammel.
Mange har søvnvansker og vansker med å styre døgnrytmen. Hvis en samtidig har andre psykiske vansker, blir disse ofte bedre hvis søvnen blir bedre. Det ser ut til at bruken av smarttelefon, nettbrett og pc utover kvelden og natten forstyrrer søvnen til mange.
Det er utviklet gode behandlingsformer for søvnlidelser der en arbeider med døgnrytme, styring av lys og mørke og av aktivitet på dagtid og begrenser den tiden man ligger søvnløs i sengen. I det nye akuttbygget ved avdeling Østmarka er slike behandlingsmetoder tatt i bruk også for pasienter som er akutt innlagt i sykehus.
Jeg ønsker Medisinsk museum lykke til med utstillingen og jeg vil oppfordre ansatte ved NTNU, St. Olavs hospital og andre til å komme og se den.
Jeg vil også takke de som står bak utstillingen for å bidra til å spre kunnskap og bidra til mer åpenhet om psykisk helse.