Snart vil 4000 tidligere deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) få et nytt spørreskjema i postkassen. Det gjelder personer som har oppgitt at de har kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) eller som hadde målinger av lungefunksjon som kunne tyde på kols da de var med i HUNT3 (2006-2008).
Måling av lungefunksjon
Astma og kols er lungesykdommer hvor trange luftrør gjør det vanskeligere å få tømt lungene for luft. Ved astma kan størrelsen på luftrørene økes spontant eller med medisiner, og de fleste pasientene trenger ikke ha symptomer i det hele tatt om de får/tar medisiner. Ved kols er forandringene i luftrørene mer permanente pga. skader etter betennelser. Den viktigste årsak til slike skader i Norge er røyking, men for noen kan det også skyldes at de har vært utsatt for passiv røyking eller støv og gasser. Medisiner eller annen behandling kan derfor ikke normalisere lungefunksjonen ved kols slik det er mulig ved astma. Den viktigste behandling ved kols er røykeslutt; klarer man dette stopper man det økte tapet i lungefunksjon som man har sammenlignet med de som ikke røyker. Pasienter med kols har også bra effekt på plager og funksjonsnivå av medisiner, men fysisk trening er også svært viktig.
Lungeprosjektet i HUNT har bidratt til mye forskning på kols og astma basert på HUNT2 og HUNT3. For at lungeforskere bedre skal kunne finne hvilke forhold som har gunstig og uheldig innvirkning av sykdomsutvikling, er det viktig å få informasjon om livssituasjon for den enkelte pasient nå, mange år etter deltagelse i HUNT. Kols er en sykdom som rammer mange med ulik virkning, alt fra lette begrensninger i aktivitet til betydelige pusteplager der man nesten ikke klarer forflytte seg i det hele tatt. Blant de som har lite symptomer er det nok mange som ikke helt tenker at de har særlig plager av kols; man kan tro at begrenset utholdenhet skyldes aldring. Samtidig reduserer mange på kravene for fysisk aktivitet ved for eksempel å ta heis i stedet for å gå trapper. Mange mennesker har redusert livskvalitet pga. kols og dette forsterkes ofte av at de også har andre kroniske sykdommer. Videre kunnskap er nødvendig for å kunne bedre de tilbud som gis.
Mange mennesker har redusert livskvalitet pga. kols og dette forsterkes ofte av at de også har andre kroniske sykdommer. Videre kunnskap er nødvendig for å kunne bedre de tilbud som gis.
Prof Arnulf Langhammer, HUNT
Derfor blir det nå sendt ut et spørreskjema til nesten 4000 personer med kols eller hvor måling av lungefunksjon kunne tyde på dette. Prof Arnulf Langhammer understreker viktigheten av at mange deltar: «Selv om man mener at man ikke har plager, er alle sine bidrag svært viktig! Om noen synes det er vanskelig å svare, så kan nær familie eller andre med godt kjennskap til pasienten hjelpe til med utfyllingen. Vi vil også spørre deltagerne om de godtar at vi kontakter deres fastleger for å få kopi av siste lungefunksjonsmåling og oversikt over medisinbruk, men deltagelse i spørreundersøkelsen forutsetter selvsagt ikke at de gir slikt samtykke.»
Oppdatert informasjon vil bli et svært viktig tillegg til den informasjon HUNT allerede har om disse pasientene, og vil gi verdifulle innsikt for bedre forebygging og behandling av kols i framtida. Målet er bedret livskvalitet for en stor gruppe mennesker. Lungeprosjektet i HUNT bidrar og har bidratt med data både i nasjonal og internasjonal forskning, nord-trønderne er ved deltagelsen med på å utvikle kunnskap som vil kunne hjelpe pasienter langt utover fylkets grenser.